Elias Nægler
Elias Nægler (født 1764, død 31. desember 1828) var en norsk offiser, sentral i striden mot svenskene i slaget ved Trangen i 1808.
| Elias Nægler | |||
|---|---|---|---|
_(2747260220).jpg) | |||
| Født | 1764 | ||
| Død | 31. des. 1828 | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Domkirkegården[1] | ||
Både hans far og bestefar var offiserer i Norge. Hans bestefar var imidlertid født i Sachsen, og kom til Norge som kaptein.[2]
Karriere rediger
Elias Nægler ble først antatt som landkadett i 1772, men det er noe usikkert om når han virkelig startet sin militære karriere. Det fremgår av dokumentene at han i 1790 hadde tjent i 5 år, altså at han fysisk tiltrådte tjenesten i 1785. Det fremgår videre at, den fra landkadettkompaniet med 48 rdlr i pensjon avgåtte kadett, Elias Nægler, den 2. juni 1786, ved kongelig resolusjon ble utnevnt til fenrikà la suite ved 3. Trondhjemske Nasjonale Infanteriregiment, hvor han stod i stilling ved Strindenske kompani.[trenger referanse]
Han ble secondleutnant ved samme kompani den 9. november 1787, og premierleutnant den 22. august 1788.
Ved omorganiseringen av hæren i 1789, ble han fra 1. mai plassert som premierleutnant ved 2. Trondhjemske Nasjonale Infanteriregiments Børsenske kompani, men ble så overflyttet til Surendalske kompani i 1790, og tilbake igjen til Børsenske kompani i 1791. Han fikk kapteins karakter, (dvs graden, men ikke stilling) 5. mars 1802, og fikk så stilling som kaptein og sjef for Gagnatske kompani i samme regiment den 13. august samme år. Denne stilling hadde han frem til mobiliseringen vinteren 1808, hvor han ble mobilisert som kaptein og sjef for 4. Grenaderdivisjon i Grenaderbataljonen Ræder av 2. Tronhjemske Nasjonale Infanteriregiment.[trenger referanse]
Slaget ved Trangen rediger
Bataljonen utgjorde hovedtyngden av de norske avdelingene ved slaget ved Trangen 25. april 1808, da en svensk bataljonsgruppe ble nedkjempet og delvis tatt til fange. Her ledet Nægler forsvaret av forhugningene i selve Trangenpasset. Denne forsvarsstyrken bestod av Næglers egen divisjon, samt 1. divisjon. Den svenske styrkens fremrykning mot Kongsvinger ble stanset, og de ble tvunget til å vende, for om mulig å slå seg tilbake mot Sverige. At Nægler da viste stor offensiv holdning, ved å forlate forhugningene med sine styrker og følge etter i ryggen på de svenske styrkene forårsaket igjen at svenskene, når de støtte mot resten av bataljonen som hadde falt dem i ryggen måtte slåss mot to sider samtidig.[klargjør] Dette tror vi [hvem?] var en av de virkelige årsaker til at utfallet ble som det ble.
På bakgrunn av sin opptreden i slaget ved Trangen mottok Nægler ridderkors av Dannebrog.[3]
Elias Nægler, ble videre utnevnt til major og kommandør for regimentets 2. Nasjonale bataljon med Rennebuske kompani som livkompani den 27. mars 1810. Han ble så tjenestegjørende major og sjef for 2. Tjgj GrenKp [klargjør] 21. mai 1810. Og sjef for det tjgj[klargjør] jegerkompani fra 1. juli samme år, da grenaderkompaniene ble omorganisert til jegerkompanier.
Ved den nye hærordningen fra 1. januar 1818 ble han satt ved Trondhjemske Infanteribrigade. Han ble oberstløytnant og eksersermajor ved samme brigaden i Trondhjem fra 7. september 1818. Stillingen hadde han til sin død.
Referanser rediger
- ^ www.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Officerene i bataljon Ræder». grenader.no. Besøkt 26. mars 2023.
- ^ Aamodt, Harald (1964). Øvre Solørs militære historie. Våler og Åsnes kommuner. s. 110-111.