Anthon B. Nilsen

norsk politiker
(Omdirigert fra Elias Kræmmer)

Anthon Bernhard Elias Nilsen (født 1855 i Svelvik i Vestfold, død 1936) var en norsk forfatter, trelasthandler og stortingsrepresentant (H). Han skrev en lang rekke populære underholdningsbøker under psevdonymet Elias Kræmmer.

Anthon B. Nilsen
Anthon Bernhard Nilsen 1930.jpg
Anthon B. Nilsen i 1930. Foto: Anders Beer Wilse
Født30. juni 1855[1]Rediger på Wikidata
SvelvikRediger på Wikidata
Død6. des. 1936[2]Rediger på Wikidata (81 år)
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete
Søsken Ingar NilsenRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk

I 1879 etablerte han trelasthandelsfirmaet Anton B Nilsen AS.[3] Han var innvalgt på Stortinget fra Fredrikstad 1895–1897.[4]

FamilieRediger

Foreldrene var skipsfører Bernt Nilsen (1815–60) og senere asylbestyrer Elisabeth (“Lise”) Marie Selvig (1814–93).[5] Han var bror av høyesterettsadvokat Ingar Nilsen (1848-1903).[6] Etter at forfatterens egen far døde da Nilsen var bare seks år gammel, måtte familien flytte fra Svelvik til Kristiania. Der tok moren Lise forefallende arbeid inntil hun ble ansatt som bestyrer for «Grønlands børneasyl»; et barneasyl var en institusjon der arbeidende mødre kunne plassere sine barn i løpet av arbeidsdagen, altså en barnehage.[7] Elias Kræmmers bok Asylet har handling fra Asylet på Grønland; bygningen eksisterer fortsatt (2017), og huser i daget bevertningsstedet Asylet.

ForfatterskapRediger

Fattigfolk i hovedstaden er ofte hovedpersonene i Elias Kræmmers bøker.

 
Omslagen til Glade borgere fra 1919 av Johan Bull.
 
Omslaget til Kram fra 1904, tegning av Gustav Lærum.
  • 1894: Glade borgere
  • 1898: Byens Fædre
  • 1904: Kram : humoristiske Skisser[8]
  • 1915: Cupido
  • 1918: Livets Krøniker[9]
  • 1919: Glade Borgere
  • 1920: Sigurd Seiersborg[10]
  • 1923: Fyrgangen
  • 1924: Fyrstigen
  • 1925: Bølgerne ruller
  • 1926: Bedstemors Gut
  • 1928: Asylet
  • 1930: Evensen
  • 1932: Elias Kræmmer's oplevelser – Korte romaner fra et langt liv
  • 1932: Fyrgangen
  • 1933: Glade ungdom – Korte romaner fra et langt liv[11]
  • 1933: Impossible Evensen
  • 1934: Paa livets høislette – Korte romaner fra et langt liv[12]
  • 1935: Romaner og fortellinger
  • 1935: Skeppar Evensen
  • 1936: Romaner og fortellinger
  • 1937: Romaner og fortellinger
  • 1938: Evensen
  • 19411942: Romaner og fortællinger

EttermæleRediger

En byste av Elias Kræmmer ble avduket i Svelvik i 1955 i forbindelse med hundreårsjubileet for hans fødsel. Den er utført av billedhuggeren Emma Matthiasen.[13]

Elias Kræmmers gate i Fredrikstad er oppkalt etter ham. Svelvik museum har et eget værelse der møbler, bøker og annet etter Anthon B. Nilsen er stilt ut.

Elias Kræmmers vei på Åssiden i Drammen er oppkalt etter ham.

FamilieRediger

Anthon B. Nilsens sønnesønn Knut A. Nilsen (født 1938), som foruten å virke som forfatter av naturbøker og annen sakprosa, ble kjent for sine humoresker i Aftenposten fra 1967 til 2000 under pseudonymet «Knuppers».[14]

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 637[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 39[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Om Oss - ABN». www.abn.no. Arkivert fra originalen 24. april 2017. Besøkt 23. april 2017. 
  4. ^ «Anton Bernard Elias Nilsen». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. 
  5. ^ «Anthon B Nilsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. april 2017. 
  6. ^ «Historie - Advokatfirma Ræder». www.raeder.no (norsk). Besøkt 23. april 2017. «Advokatfirmaet Ottesen & Co. DA er en fortsettelse av den advokatvirksomhet som ble startet av h.r.advokat Ingar Nilsen, f. 16.12.1848. Han var bror av Anthon B. Nilsen som kanskje er bedre kjent under sitt forfatterpseudonym Elias Kræmmer.» 
  7. ^ «Anthon B Nilsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. april 2017. 
  8. ^ Kram : humoristiske Skisser (Aschehoug, 1904)
  9. ^ Livets krøniker (Aschehoug, 1918)
  10. ^ Sigurd Seiersborg (Gyldendal, 1920)
  11. ^ Glade ungdom (Gyldendal, 1933)
  12. ^ Paa livets høislette (Gyldendal, 1934)
  13. ^ «373 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  14. ^ Nyquist, Finn P. (1987). Et moderne forlag med tradisjoner : Grøndahl & søn 1812-1987. Grøndahl & Søn. s. 42. ISBN 8250409019. «Nordmarksboka" av Knut A. Nilsen, som utkom i 1972, var det første moderne norske naturbilledverket. Det var Erik Pierstorff som mente at "Knuppers", (identisk med Elias Kræmmers barnebarn) var den rette til å skrive boken om Nordmarka. Og det var han! Et par år senere fulgte "Oslofjordboka". Om denne skrev Finn Jor i Aftenposten: "Knut A. Nilsen har med den store naturdikters innlevelsesevne bakt alt dette inn i en novellistisk, opplevet og personlig form som gjør det riktigst å kalle boken for diktning; kan man oppfinne uttrykket "dokumentarisk lyrikk"?» 

Eksterne lenkerRediger