Eli Cohen

israelsk spion

Eliyahu Ben-Shaul «Eli» Cohen (hebraisk: אֱלִיָּהוּ בֵּן שָׁאוּל כֹּהֵן, arabisk إيلي كوهين, født 26. desember 1924 i Alexandria i Egypt, henrettet 18. mai 1965 i Damaskus i Syria) var en israelsk spion som på begynnelsen av 1960-årene infiltrerte Syrias regjering og forsvar.

Eli Cohen
Født6. des. 1924[1][2]Rediger på Wikidata
Alexandria
Død18. mai 1965[3][1]Rediger på Wikidata (40 år)
Marjehplassen
BeskjeftigelseSpion, oversetter, militært personell Rediger på Wikidata
EktefelleNadia Cohen (19591965)
SøskenMaurice Cohen[4]
NasjonalitetEgypt (19241957)
Israel (19571965)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Eli Cohen kom fra en from jødisk familie med et sterkt sionistisk engasjement.[5] Hans far hadde flyttet til Egypt fra Aleppo i 1914.

I ungdomsårene i Egypt var Eli Cohen aktiv i en rekke sionistiske organisasjoner. Da han begynte på sine tekniske studier ble han i 1944 rekruttert av Haganah. Han ble utvist fra universitetet på grunn av sin sionistiske virksomhet, studerte dermed videre i hjemmet på egen hånd og viet seg intensivt til jødenes innvandring til Israel. I januar 1947 meldte Eli seg til tjenestegjøring i den egyptiske hær som et alternativ til å betale det beløp som alle unge jøder var forbliktet til å betale, men han ble erklært ikke tjenestedyktig på grunnlag av tvilsom lojalitet.

Israel rediger

I en alder av 33 år slo han seg ned i Israel. Først ved slutten av 1959, tre år etter at han var innvandret til Israel, fikk Cohen, som ved siden av hebraisk også talte arabisk, engelsk og fransk, vite at den israelske etterretningstjenesten Mossad i lengre tid hadde interessert seg for ham. Han var imidlertid på listen over de navn man hadde vurdert, men forkastet.

 
«Kamel Thaabet» (=Eli Cohen) flankert av venner fra den syriske hær på Golanhøyden, før 1965.

Mossad rediger

Cohen ble imidlertid rekruttert da Mossad bestemte seg for å forsøke å infiltrere de ledende syriske kretser og ikke fant noen annen kandidat. Han ble gitt en falsk identitet, og han bygde opp et relevant kontaktnett i det syriske eksilmijø i Buenos Aires og flyttet til Damaskus i begynnelsen av 1962 som den syriske forretningsmannen Kamel Amin Thaabet (arabisk: كامل أمين ثابت‎)[6][7]. Cohen etablerte kontakter innenfor Syrias politiske og militære hierarki og ble sjefsrådgiver for den syriske forsvarsministeren. Cohen formidlet sine etterretninger til Israel gjennom radiosendinger, per brev og noen ganger personlig. De etterretningene han innhentet sies ha utgjort en avgjørende faktor for Israels seier i seksdagerskrigen i 1967.[8]

Ved ett tilfelle begav Cohen seg til Golanhøyden og dokumenterte de syriske befestningene. Under forespeiling av å beskytte syriske soldater mot det sterke sollyset, sørget Cohen for å få plantet trær ved hver våpenstilling. Disse trærne ble senere brukt som målmarkører av det israelske forsvaret i seksdagerskrigen; det israelske forsvaret kunne forholdsvis enkelt innta Golanhøyden på to dager i juni 1967.[9]

En oberst i den syriske sikkerhetstjenesten begynte etterhvert å fatte mistanke mot Cohen, som da ba sine foresatte i Mossad om å få avslutte sitt oppdrag i Syria. Mossad overtalte imidlertid Cohen til å gjøre en siste reise til nabolandet.

I januar 1965 intensiverte den syriske sikkerhetstjenesten jakten på spionen. Med hjelp av eksperter fra Sovjetunionen ble det i en periode innført radiotaushet i håp om å oppdage spionens radiosendinger. Det da høyteknologiske radiosporingsutstyret ledet så etterhvert syrerne til Cohens bolig. Han ble pågrepet og ført til fengselet i Mezzeh i det vestlige Damaskus.[10]

Cohen ble stilt for en militærdomstol, ble befunnet skyldig i spionasje og ble dømt til døden. Før dette var han gjentatte ganger blitt utsatt for tortur.[11] Israel startet da en internasjonal kampanje for at Cohen skulle benådes. Israels utenriksminister Golda Meir oppfordret det internasjonale samfunnet til å øve press på Syria for at Cohen ikke skulle henrettes. Til tross for appeller fra Frankrikes, Belgias og Canadas regjeringer samt pave Paul VI, ble dødsdommen mot Cohen fastholdt.[12]

Den 18. mai 1965 ble Eli Cohen ført til Marjehplassen i det sentrale Damaskus, der han ble hengt offentlig.[13]

Filmer rediger

I 1987 ble det laget en fjernsynsfilm om ham kalt The Impossible Spy, og i 2019 lagde Netflix en miniserie om hans liv kalt The Spy.[14][15]

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 167636197[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.izkor.gov.il[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eli-Cohen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.youtube.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Eli Cohen (1924 - 1965)». Jewish Virtual Library. Besøkt 8. mai 2019. 
  6. ^ «Eli Cohen article». Israel Magazine. Spotlight Publication Ltd. 5. 1973. 
  7. ^ Allon, Daniel (2011). Gabriel Allon Novels 1–4. Penguin Group. ISBN 978-1-101-53885-2. 
  8. ^ (engelsk). 1971. ISSN 0024-3019 https://books.google.com/books?id=PkAEAAAAMBAJ&pg=PA15-IA2&dq=eli+cohen+six+day+war&ei=1brDSryFPKeKlQSOo7zDAw#v=onepage&q=eli%20cohen%20six%20day%20war&f=false. 
  9. ^ Eli Cohen (1924–1965) Jewish Virtual Library. Läst 30 juli 2017.
  10. ^ This Week in History: The capture of Eli Cohen Michael Omer-Man. The Jerusalem Post den 28 januari 2011. Läst 30 juli 2017.
  11. ^ The Eli Cohen Files — Part III: Capture, Trial, and Execution Arkivert 16. juli 2021 hos Wayback Machine. Wesley Britton. (PDF) Läst 30 juli 2017.
  12. ^ The History of Eli Cohen: An Egyptian born Jew who became Israel's greatest spy Arkivert 3. februar 2020 hos Wayback Machine. Victor Sanua. Läst 30 juli 2017.
  13. ^ ‘Disturbing’ footage emerges from famed Israeli spy’s execution in Syria The Times of Israel den 21 september 2016. Läst 30 juli 2017.
  14. ^ Dolsten, Josefin. «The real story behind ‘The Spy,’ Sacha Baron Cohen’s new Netflix series». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  15. ^ O'Connor, John J. (8. desember 1987). «TV Review; 'The Impossible Spy'». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. september 2019.