Elgjakt
Elgjakt er jakt på elg (Alces alces), en type storviltjakt som er utbredt i hele Fennoskandia. Høsten 2004 åpnet 329 av Norges 434 kommuner for elgjakt. Både i kjøttmengde og i pengeverdi er elgen det viktigste viltet i Norge. Elgjakt er i tillegg en attraktiv fritidsbeskjeftigelse for mange mennesker, og hvert år felles det cirka 30 000 elg i Norge.[1][2]
All jakt på hjortevilt er strengt regulert av offentlige myndigheter. For elg varer jakttiden i utgangspunktet fra 25. september (noen steder 5. oktober) til 23.desember men kan noen steder avslutte så tidlig som slutten av oktober. Myndighetene legger også rammene for hvor man kan jakte, hvor mange og hvilke dyr som kan felles, og hvordan jakta utøves. Viltloven er det rettslige grunnlaget som skal sørge for at hjortevilt forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares [3].
Hedmark og Nord-Trøndelag er landets største elgfylker målt i antall fellingstillatelser og antall felte dyr, men fordeler man antall felte elger på det tellende jaktareal, kommer Østfold og Akershus øverst på lista.
Forvaltning rediger
De siste årene har kommunene fått økt selvbestemmelse over elgforvaltningen og viltforvaltningen forøvrig. Hensikten var å gi lokale aktører ansvaret for bestandsforvaltningen.[4] I dag er det kommunen som har ansvaret for å bestemme antallet dyr som tillates felt.
I Norge praktiseres "målrettet avskytning". Dette gir jegerne kvoter på bestemte dyr, altså fordeles fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fordelene med en slik avskytning er at man får mer kontroll over elgbestanden. Denne formen for forvaltning er trolig en av hovedårsakene til den kraftige veksten i elgbestanden vi har sett de siste 40 årene.[2]
Utover bestemmelsene i viltloven (LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt) foreligger også en egen forskrift med videre gir føringer for jakt på elg i Norge: Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR 2012-02-10 nr 134).
Jaktformer rediger
Posteringsjakt rediger
Jegere som driver med rein posteringsjakt, jakter etter dyrenes trekkruter. Det vil si at jegerne på forhånd har funnet velbrukte stier og blir sittende og vente ved disse i tidsrommene på døgnet der elgene beveger mest på seg, det vil si om morgenen og kvelden. Denne formen for elgjakt er det svært få som utøver, og de aller fleste kombinerer den med lokking. Tålmodighet er det heteste stikkordet for den som har lyst til å prøve dette.
Smygjakt rediger
Dette er en jaktform som minner mye om tradisjonell villreinjakt der det gjelder å stille inn på elg uten hjelp fra annet enn deg selv og naturen. Her må man ha kunnskap om elgens dagleier og erfaring med å utnytte vær og vind da elgen har utmerket luktesans og hørsel. Det kan i mange tilfeller være lurt å kombinere denne jaktformen med å sette ut poster i terrenget, i tilfelle elgen oppdager faren og prøver å stikke av.
Jakt med hund rediger
Å drive elgjakt med hund er en jaktform som blir stadig mer og mer populær. Her utøves jakten med at en eller flere jegere går ut med hund i terrenget, mens det er vanlig at man også setter ut en postrekke i tillegg der det er ventet at elgen vil trekke dersom hunden ikke får den til å stå stille. Man kan også jakte med hund uten bruk av postrekke. Det finnes to hovedgrupper under jakt med hund, det er jakt med løshund og jakt med båndhund. Løshundjakt vil si å slippe hunden fritt i terrenget for så å vente til den har fått los og fått elgen til å stå stille. Deretter kan man smyge seg innpå losplassen for å komme i skuddposisjon. Ved jakt med hund i bånd blir det en slags smygjakt med hund.
De tradisjonelle hunderasene består av nordiske elghunder og russiske laikaer.
Retter av elgkjøtt rediger
Elgkjøtt egner seg godt for en rekke matretter, som for eksempel elggryte, gratinert elgfilet, karbonadekaker, viltpaté og elgpølse.
Historikk rediger
Skandinaviske helleristninger viser at mennesker allerede i steinalderen drev elgjakt. I lavlandet i Norge finnes det rester av fangstanlegg til elg i form av fangstgroper som kan dateres til ca. 3700 f.Kr. Denne jaktmetoden har imidlertid vært i bruk fram til 1900-tallet.
-
Figur fra helleristningene i Alta som har blitt tolket som elgjakt eller en sjaman som snakker med dyret. -
The Moose Chase malt av George de Forest Brush i 1888 viser amerikanske indianere som jakter elg med spyd fra båt. -
«Elgjakt», skulptur (Surtout de table) av Antoine-Louis Barye fra 1830-tallet med jaktscene fra Mongolia. -
To elgjegere med bytte i Oppunda härad i Julita socken i Södermanland i Sverige 1910. -
Tømt elgskinn med hode og klover i Bodums socken i Ångermanland i Sverige 1928. -
Jegere med hunder og jakttroféer (elghode og klover) i Bodums socken i Ångermanland 1928.
Referanser rediger
- ^ Elgjakt, 2015/2016, foreløpige tall. Statistisk sentralbyrå. Besøkt 2016-07-01
- ^ a b Larsen, Ø. S. (2009). Skogbrukslære - skogskjøtsel, utmark, økonomi. Tun forlag
- ^ LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)
- ^ Kurt Jerstad , Knut Solbraa og Svein Knutsen (2003). Målrettet elgforvaltning: bedre ressursutnytting. Fagbokforlaget. ISBN 9788252926774.