Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse. Selv om disse to kreftene synes svært forskjellige ved de lave energiene som finners i hverdagen, så modellerer teorien dem som to ulike aspekter av samme kraft. Over den kombinerte energien rundt 100 GeV, går de sammen til en eneste elektrosvak kraft. I et tilstrekkelig varmt miljø (ca. 1015 K), forenes begge disse kreftene til en kombinert elektrosvak kraft.
Den elektrosvake vekselvirkningen ble første gang beskrevet matematisk av Sheldon Glashow, Steven Weinberg og Abdus Salam på 1960-tallet, en innsats de fikk Nobelprisen i fysikk for i 1979.[1][2] Det forekommer også at teorien for elektrosvak vekselvirkning benevnes «GWS-teorien» etter disse tre fysikerne. I dag er den elektrosvake vekselvirkningen en viktig del av partikkelfysikkens standardmodell
Referanser rediger
- ^ Sander Bais (2005), The Equations. Icons of knowledge ISBN 0-674-01967-9 s 84
- ^ «The Nobel Prize in Physics 1979». The Nobel Foundation. Besøkt 16. desember 2008.
Litteratur rediger
- David Griffiths; "Introduction to Elementary Particles", Wiley-VCH, Weinheim, 2. opplag. (2008). ISBN 978-3-527-40601-2
- B.R. Martin, G. Shaw; "Particle physics", John Wiley & Sons, Chichester (England) 2. opplag. (1997). ISBN 0-471-92358-3