El 13
El 13 er et elektrisk lokomotiv som ble brukt av NSB i alle togtyper. Dette var en lisensproduksjon med tydelige forbilder i Sveits.
| El 13 | |||
|---|---|---|---|
 El 13.2121 utenfor lokstallen på Filipstad i Oslo, 14. april 1971 | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Elektrisk linjelokomotiv | ||
| Akselrekkefølge | Bo'Bo' | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | NEBB, Thune | ||
| Byggeår | 1957–1966 | ||
| Antall bygget | 37 | ||
| Nummerering | 2121–2144, 2151–2163 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 15 000 mm | ||
| Høyde | 3630 mm | ||
| Egenvekt | 72 tonn | ||
| Hjuldiameter | 1020 mm | ||
| Boggiavstand | 10 500 mm | ||
| Strømsystem | 15 kV AC, 16+2⁄3 Hz | ||
| Banemotor(er) | 4× NEBB ELM802St | ||
| Topphastighet | 100 km/t | ||
| Ytelse | 3600 hk 2648 kW | ||
Lokomotivet er en tyngre og forbedret utgave av El 11 som var populær blant lokførere, men uegnet med tyngre tog på linjer med mye snø, slik som på Bergensbanen. I likhet med El 11 ble El 13 bygget av Thunes mekaniske verksted. Utseendemessig er El 13 lokomotivene svært like El 11, men er 55 cm lengre og har tre, istedenfor fire (ev. to), vinduer i hver ende. De første lokomotivene ble bygget i 1957, og de siste kom i 1966. De 37 lokomotivene fikk nummer 2121-2144 og 2151-2163.
El 13 ble satt inn på alle hovedstrekningen med elektrisk drift etterhvert som de ble levert, både i hovedpersontogene og i godstog. Etter 1968 ble de gradvis erstattet av El 14 i de tyngste togene.
El 13 ble tatt ut av tjeneste hos NSB i 1998 etter hvert som motorvognsett av type 70 og lokomotiver av type El 18 ble satt inn i persontogene. Noen av lokomotivene gikk på slutten av driftstiden som skiftelokomotiver på Oslo S og i Lodalen. Disse hadde ikke snøploger. Sju El 13-lokomotiver ble solgt til Ofotbanen AS.
Eksterne lenkerRediger
- El 13 – NJK Materielldatabasen
- El 13 – Jernbane.net
- Materielliste for Ofotbanen AS Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.