Eit lite barn, med frydeskrik

«Eit lite barn, med frydeskrik» (Ein kindelein so löbligkleich, Et lidet Barn saa lystelig) er opprinnelig en tysk julesang og er kjent fra 1422.

Det første verset stammer fra en katolsk tysk folkesang. Dette verset var tatt inn i et skrift fra 1422 som andre vers i en tysk oversettelse av en latinsk sang, «Dies est lætitiæ». Martin Luther nevnte sangen i flere av sine juleprekener. Rundt 1525 ble sangen utvidet med tre vers og med disse fire versene ble sangen tatt inn i den dansk-norske kirken. Den ble oversatt til dansk av A. Pedersen i 1529, av N.F.S. Grundtvig i 1837 og av W.A. Wexels i 1840. Det første verset ble oversatt til nynorsk av Jan Ove Ulstein i 1995.

I 1569 ble salmen tatt med i Den danske Psalmebog i to redaksjoner, med førstelinjene «EEt lidet barn saa ærefult» og «EEt lidet barn saa løsteligt», den siste under overskiften «Een anden lofsang aff Christi fødsel.» Den sistnevnte var med i Kingos salmebok. Det første verset av salmen står i Landstads kirkesalmebog, men fra 1925 var den ute av de autoriserte salmebøkene i Norge. Et vers av salmen ble tatt med i Salmer 1997 , her både i dansk og nynorsk oversettelse. I den katolske salmeboken Lov Herren er to vers av salmen tatt med, her i bokmålsoversettelse.

I norsk juletradisjon

Martin Luther mente at den som hadde skrevet sangen måtte ha fått den fra den hellige ånd. Han kalte sangen for en englepreken.

«Efter at alle var samlet og hadde håndhilst, bød far hver især å ta plass ved julebordet. -- Stående sang man tre ganger "Et litet barn så lystelig" hvorefter Storheifar leste juleevangeliet. Så fulgte salmen "Oss er i dag en frelser født". Olagutt leste bordbønen. Far sa: I Jesu navn. Og måltidet tok sin begynnelse.»

Ole Bang om julemorgenen i Rana på slutten av 1800-tallet.

Hans Thomissøn sier i sin salmebok fra 1569 at ved julehøytiden skal kirkelyden synge det første verset av denne salmen tre ganger fra epifania til kyndelsmesse en gang. I Kingos salmebok står det over salmen at de første versene skal synges «Førend Evangelium læses af Prædikestolen fra Juul og til Kyndelmisse en Gang, men i Julehelligdage tre Gange». Skikken med å bruke sangen som prekestolvers holdt seg flere steder langt ut på 1800-tallet.

Ettersom det var vanlig å innlede julehøytiden med en husandakt i hjemmet, var det skikk og bruk å åpne samlingen med å synge denne salmen.

Teksten

Sangen handler om at Gud har frelst verden fra undergangen ved å bli født som et menneske.

Tysk tekst fra 1500-tallet: Ein kindelein so löbligkleich ist uns geboren heute Von ainer jungfraw seuberleich zu trost vns armer leuten: Wer vns das kindlein nit geborn, so wer wir all zu mal verlorn, das hail ist vnser aller. Eya du süesser Jhesu Christ, seit du mensch geboren bist, behüet vns vor der helle.

Den danske Psalmebog (1569) EEt lidet barn saa løsteligt, er fød for oss paa iorden aff een Jomffru reen oc hellig, han wilde wor frelser worde, Haffde icke thet barn mandom tagit, tha haffde wi allesammen bliffuit fortabit, han er wor salighed allene. Wi tacke teg søde Jesu Christ, att tw menniske worden æst, wocte oss fraa heluedies pine.

Landstads Kirkesalmebog (1869) Et lidet barn saa lystelig Er fød for os paa Jorden Ud af en Jomfru uden Svig, han er vor Frelser vorden. Havd' ei Guds Søn sin Manddom saa, Da maatte Verden al forgaa. Han redning os kan raade. Vi takke, sødest Jesu Krist, At du et Menn'ske vorden est, Vogt os fra Helveds Vaade!.

Melodien

Melodien er fra middelaldersalmen «Dies est lætitiæ». Den samme tonen er blant annet benyttet til «I denne søte juletid» og «Den sigende dag er oss nu ted». Melodien finnes i mange varianter i norske folketoner. I Salmer 1997 som i Lov Herren er det brukt en folketone fra Nordmøre.

Litteratur

• J.N. Skaar: Norsk Salmehistorie b. I og II, F. Beyers forlag, Bergen 1879-80
• Ole Tobias Olsen: Folketonar frå Nordland, Noregs Boklag 1982 ISBN 82-522-0491-0
• Salmer 1997 – Tillegg til Norsk Salmebok ISBN 82-543-0743-1