Einhard

fransk prest og historiker
(Omdirigert fra «Einhard (død 14. mars 840)»)

Einhard (feilaktig oversatt til Eginhard) (født ca. 770 i Maingau i Austrasia i Frankerriket, død 14. mars 840 i Seligenstadt i Frankerriket) var en frankisk lærd og historiker. Han var etterfølger til Alkuin av Tours ved Karl den stores hoff og kongelige skole som lærer og rådgiver og ble senere kansler for Ludvig den fromme, og deretter abbed av klosteret i Seligenstadt. På grunn av sitt tekniske talent mottok han navnet «Beseleel» ved hoffet etter arkitekten av det jødiske Templet i Jerusalem. Som forfatter skrev han en rekke verk, det mest kjent gjort på en forespørsel av Ludvig den fromme – en biografi over Karl den store, Vita Karoli Magni, eller Karl den stores liv (ca. 817–830). Som lærd var han i sin samtid en av de mest respekterte i det latinske Vest-Europa.

Einhard
Fødtca. 774Rediger på Wikidata
Fulda
Død14. mars 840Rediger på Wikidata
Seligenstadt Abbey
BeskjeftigelseHistoriker, skribent, biograf, katolsk prest, Imperial Councillor Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedFulda monastery

Einhard som skriver.

Liv og verker

rediger
 
Fra den første trykte utgaven Vita Karoli, Köln 1521 med Karl den store og Karl V.

Einhard var fra den østlige delen av Frankerriket hvor tysk språk var i flertall. Han vokste opp ble utdannet ved klosteret i Fulda som var et av de mest imponerende læresentere i Frankerriket. Han ble akseptert ved hoffet til Karl den store en gang rundt 791 eller året etter. Kongen søkte aktivt å omgi seg med lærde menn og etablerte en kongelig skole ledet av den northumbriansk lærde Alkuin av Tours.

Einhard var teknisk begavet og ledet tallrike byggearbeider for Karl den store, blant annet broen til Mainz og katedralen i Aachen, foruten palassbygg i Aachen og Ingelheim. Til tross for at Einhard var nært knyttet til kong Karl fikk han aldri en selvstendig posisjon under hans regime. Han var i følget til Karl den store på alle hans reiser. Han var sendebud til Roma i 806 og i 813 rådet han Karl den store til å krone sønnen Ludvig som medregent, og da faren døde året etter Ludvig enekonge over hele Frankerriket og alle dets besittelser, unntatt Italia. Einhard ble samtidig gitt posisjonen som kongens kansler.

I innbyrdesstriden som ble ført av Ludvig mot sine sønner forsøkte Einhard å forhandle fram en fredfylt løsning på konflikten, men forgjeves og trakk seg derfor tilbake i løpet av våren 830. Han grunnla et kloster, Einhardsbasilikaen i Steinbach. Seligenstadt (= «den hellige byen»), som på 800-tallet ble kalt for Obermühlheim og er en av de eldste byer i Tyskland, ble grunnlagt av Einhard. Selv om han ledet flere klostre og etter tidens skikk ble titulert abbed synes det som om han aldri hadde vært geistlig.

I 836 døde hans hustru Imma, en søster av biskop Bernhard av Worms.

Verker

rediger
 
Einhard-Basilika i Seligenstadt.

Fra de fire kjente verker av Einhard er det mest betydningsfulle hans biografi over Karl den store, Vita Karoli Magni. Som den eneste samtidige biografien over kongens liv og person benyttet han seg av de kongelig annaler. Hans litterære modell var det klassiske verket til romerske historikeren SuetoniusDe vita Caesarum (De tolv keisernes liv) fra 121. Hans verk er partisk i den forstand at det ble skrevet for å prise Karl den store, men når forfatteren bortforklarte ulike saker som var til forlegenhet for kongen, som hans døtres moral, blir de samme emnene samtidig nevnt, noe som er innenfor et sannhetskrav. Sammenlignet med andre samtidige biografier er Einhards verk en rimelig korrekt i sin beskrivelser av hendelsene. Når han beskriver at kongen var en kjempe er det ikke nødvendigvis fullstendig urimelig. Kongens skjelett ble målt på 1700-tallet og hans høyde ble fastlagt til å ha vært 1,93 meter, noe som var betydelig over gjennomsnittshøyden i hans tid. I Einhards egne ord beskrev han kongen som:

Karl var stor og sterk, og av en anselig vekst, og vakkert hvithåret, med en uforholdsmessig tykk nakke (hans høyde er kjent for å ha vært syv ganger så lang som hans fot), den øverste delen av hans hode var rundt, hans øyne svært store og livfulle, nesen noe lang, håret hvitt, og ansiktet lattermildt og lystig. Selv om hans framtreden alltid var stolt og ærverdig, enten han satt eller gikk, skjønt hans nakke var tykk og noe kort, og hans mave var heller fremtredende, men symmetrien i resten av kroppen skjulte disse manglene. Hans ganglag var bestemt, hele hans holdning var mandig, og hans stemme var klar, men ikke så sterk som hans størrelse vil ha en til å tro.

Et annet betydningsfullt verk er Translatio et Miracula SS. Marcellini et Petri, en opptegnelse av forflytningen av relikviene til to helgener fra Roma til Seligenstadt og om mirakler tilknyttet dette. Det finnes også en kort teologisk skrift, De adoranda cruce, og en samling med brev.

Den 14. mars 840 dør Einhard i Seligenstadt.

Referanser

rediger


Eksterne lenker

rediger
  • (en) Einhard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
  • Vita Karoli Magni – Einhards Karl den stores liv på latin i The Latin Library
  • Early Lives of Charlemagne – Einhards Karl den stores liv og en anonym munk fra St. Galls tilsvarende Karl den stores liv. 1922 Engelsk oversettelse av Arthur James Grant, London : Chatto & Windus, via Internet Archive.
  • Life of Charlemagne Arkivert 14. mai 2008 hos Wayback Machine. – Einhards Karl den stores liv, en engelsk oversettelse fra 1800-tallet.
  • Einhard hos Catholic Encyclopedia
  • Einhard-Preis Literaturpris som blir delt ut av Einhard-stiftelsen i Seligenstadt til forfattere for å skrive en fremragende biografi.