Einer frisst den anderen

Einer frisst den anderen
Generell informasjon
Utgivelsesår
  • 26. juni 1964 (1964-06-26) (Vest-Tyskland)
  • 17. desember 1964 (1964-12-17) (Italia)
  • 13. juni 1965 (1965-06-13) (Storbritannia)
  • 13. juli 1966 (1966-07-13) (USA)
Prod.landTyskland Tyskland
Italia Italia
Lengde78 min
95 min
SpråkTysk
Bak kamera
RegissørGustav Gavrin
ProdusentCarl Szokoll
ManusforfatterRobert Hill
Michael Elkins
Basert påWhen Strangers Meet 
av Robert Bloomfield
MusikkCarlo Savina
SjeffotografRiccardo Pallottini
KlippGene Ruggiero
Foran kamera
MedvirkendeJayne Mansfield
Cameron Mitchell
Dodie Heath
Ivor Salter
Isa Miranda
Elisabeth Flickenschildt
Werner Peters
Pinkas Braun
Prod.selskapConstantin Film
Eksterne lenker

Einer frisst den anderen er en tysk-italiensk kriminalfilm fra 1964, regissert av Gustav Gavrin og produsert av Ernst Neubach-Film Produktion og Unione Cinematografica Internazionale. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Cameron Mitchell, Dodie Heath, Ivor Salter, Isa Miranda, Elisabeth Flickenschildt, Werner Peters og Pinkas Braun. Filmen handler om tre ranere og gislene deres som alle er interessert i å stikke avgårde med ransutbyttet på en million dollar. Manus er skrevet av Robert Hill og Michael Elkins, basert på romanen When Strangers Meet, skrevet av Robert Bloomfield, fra 1956.

HandlingRediger

Lylle Corbett, Dolph Kostis og Darlene raner til seg en million dollar fra en amerikansk pengetransport et sted i middelhavsområdet. Kostis og Darlene har sjekket inn på hotell under dekknavnene «herr og fru Smithopolis». Mens Darlene er på rommet og passer på pengene blir Corbett kastet utfor en klippe av Kostis. Da Kostis vender tilbake til hotellrommet diskuterer han fluktplanen med Darlene. Han har leid en av hotellets båter som de skal bruke for å komme til en nærliggende øy. Der befinner det seg bare et nedlagt bordell. På denne øyen har han gjemt en annen båt som skal frakte dem videre til Istanbul.

Kostis' plan blir overhørt av hotellets manager, Livio Morelli, som lytter utenfor døren. Livio øyner en mulighet til å stikke av med ranspengene selv, og gir søsteren sin, Sandra, ordre om å plante en bombe i båten som Kostis og Darlene har leid. Hun gjør som hun får beskjed om, men blir tatt til fange av Corbett, som fortsatt er i live. Da Kostis og Darlene kommer til båten tar Corbett kontroll og alle fire reiser ut til øyen. Vel fremme oppdager de at øyen ikke er forlatt likevel. Lady Xenia, en mentalt forstyrret kvinne som tidligere har jobbet på bordellet, har kommet hjem for å dø. Hun har selskap av butleren sin, Jannis. I mellomtiden har Livio innsett at hans plan har slått feil, og er på vei til øyen.

En slåsskamp bryter ut da Corbett truer Kostis til å overlevere pengene. Sandra benytter muligheten til å forsøke å flykte, men blir stoppet av Darlene. Da Livio ankommer øyen blir han skutt av Corbett. Kostis er den eneste som vet hvor fluktbåten befinner seg, men han ender opp med å bli drept. Corbett er på sin side den eneste som vet hvor pengene befinner seg, men er usikker på hvordan han skal komme seg fra øyen. Sandra trygler Livio om at de må flykte, men han nekter å gi opp muligheten til å få tak i pengene. Livio oppdager at pengene er skjult i pianoet. Han tar dem og rømmer alene ut til båten sin. Før han slipper unna blir han imidlertid truffet av en bensinbombe og dør. Corbett får tak i pengene, men oppdager at de er erstattet av notearkene til Jannis. Ikke lenge etter blir også Jannis funnet drept.

Corbett begynner å gå fra forstanden over å ha mistet pengene, og går amok på bordellet for å finne dem. Da han ødelegger et portrett av Xenia blir hun så opprørt at hun dør. Sandra forsøker å forføre Corbett, men da innser han at det er hun som står bak mordene. Hun stjeler pistolen hans og rømmer bortover klippene med han tett i hælene. Sandra bruker opp alle kulene, men blir tatt igjen av Corbett. I basketaket som følger ender de begge opp med å falle utfor klippene og dø. Darlene forsøker å plukke opp pengene som har falt i vannet, men er så ivrig at hun drukner. Akkurat da er også politiet i ferd med å ankomme øyen.

RolleinnehavereRediger

Bakgrunn og produksjonRediger

Robert Hill og Michael Elkins skrev manuset basert på romanen When Strangers Meet fra 1956, skrevet av Robert Bloomfield.[1] Den aldrende divaen og hennes butler som blir portrettert i filmen har flere likheter med handlingen i Sunset Boulevard (1950).[2]

Det var opprinnelig tiltenkt at Michael Arthur Productions skulle produsere filmen, med Albert Zugsmith som regissør. Før innspillingen startet overtok Ernst Neubach-Film Produktion og Unione Cinematografica Internazionale som produksjonsselskap, mens Gustav Gavrin fikk regien. Ettersom enkelte kilder feilaktig henter informasjon fra de opprinnelige produksjonsplanene har det oppstått noe forvirring rundt hvem som skal krediteres for produksjon og regi av filmen.[2]

Filmen ble spilt inn i Roma og det tidligere Jugoslavia i 1963.[3]

MottakelseRediger

I boken Leonard Maltin's Movie and Video Guide 1992 beskrev filmhistorikeren Leonard Maltin filmen som «ufrivillig morsom» og mente at den holdt et lavt nivå. Han trakk frem Mansfields konstante klaging over at hun ønsket seg rene truser som høydepunktet.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ «Screenplay info for Dog Eat Dog (1966)». Turner Classic Movies. 
  2. ^ a b c Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 100. ISBN 978-0313285448. 
  3. ^ «Notes for Dog Eat Dog (1966)». Turner Classic Movies. 

Eksterne lenkerRediger