Einar Haugen
Einar Haugen (født 19. april 1906 i Sioux City, Iowa, død 20. juni 1994) var en amerikansk språkforsker.
| Einar Haugen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. apr. 1906[1][2][3][4] Sioux City[5][6] | ||
| Død | 20. juni 1994[1][3][4][7] (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, universitetslærer, filolog, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Illinois i Urbana-Champaign[5] St. Olaf College[5] Morningside University[5] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1942)[5] Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1970) Gunnerusmedaljen (1977) | ||
Skole og utdannelse rediger
Haugen ble født i et samfunn av norske innvandrere. Det første språket han lærte seg var norsk. Engelsk lærte han seg først på skolen. Tospråklighet opplevde han alt tidlig. Senere skrev han flere bøker om dette emnet.
- I 1923 avla han examen artium. Fra 1924 til 1927 var han på Morningside College, Sioux City, Iowa.
- I 1928 fikk han den akademiske graden Bachelor of Arts ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota.
- I 1929 fikk han den akademiske graden Magister Artium ved University of Illinois i Urbana, Illinois.
- I 1931 la han fram et doktorarbeid som har titelen The New Norse Movement in Norway (Nynorsk-bevegelsen i Norge).
- I 1932 giftet han seg med Eva Lund.
Haugens arbeide som professor rediger
Fra 1931 til 1964 var Einar Haugen professor for nordiske språk ved University of Wisconsin i Madison.
Fra 1964 til 1975 var han professor ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts. I 1975 gikk han av med pensjon.
Mellom 1938 og 1982 var han gjesteprofessor ved flere universiteter i Nord-Amerika, Europa og Australia. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Trondheim i 1972.
Haugens vitenskapelig arbeide rediger
Einar Haugen var ingen tilhenger av en spesiell språkvitenskapelig skole. Et par av verkene hans er strukturalistisk preget mens andre verk er tradisjonellere og før-strukturalistiske. Han var skeptisk ovenfor de transformasjonell-generative strømningene i språkvitenskapen. Han arbeidet helt data-orientert og når han dannet teorier så bygde han dem først og fremst på disse dataene.
Sosiolingvistiske aspekter spiller en viktig rolle i verket hans. Dette vises i forskningstyngdepunktene hans: tospråklighet, dialektologi og språkplanlegging.
Et av hans viktigste verk er The Scandinavian Languages. An Introduction to their History, London og Cambridge (Massachusetts), 1976.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24584, oppført som Einar Ingvald Haugen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Einar Ingvald Haugen, BNF-ID 120243506[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som EinarHaugen, Guggenheim fellows ID einar-haugen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.gf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ news.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Einar Ingvald Haugen, Norsk biografisk leksikon ID Einar_Haugen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Haugen, Einar: Die skandinavischen Sprachen. Eine Einführung in ihre Geschichte, Helmut Buske Verlag, Hamburg 1984, ISBN 3-87118-551-5 (fra etterordet av oversetteren, Magnús Pétursson)
Eksterne lenker rediger
- Einar Haugens private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket