Eilabunmassakren
Eilabunmassakren ble begått av den israelske hær under Operasjon Hiram den 30. oktober 1948. I alt ble 14 palestinerne fra Eilabun drept, 12 av dem henrettet av de israelske styrker etter at byen hadde overgitt seg. De resterende innbyggerne ble tvunget til Libanon, hvor de bodde som flyktninger i noen måneder.
Massakren i Eilabun er relativt godt dokumentert, til dels fordi det er en av de få arabiske landsbyer ut av de hundreder, som ble avfolket under den arabisk-israelske krig 1948, hvor de fleste av dem, som måtte flykte, var i stand til å vende tilbake.
Bakgrunn rediger
Etter et slag utenfor landsbyen, hvor 6 israelske soldater ble såret og 4 pansrede biler ble ødelagt, som en del av Operasjon Hiram, gikk Golani brigadens 12. bataljon den 30. oktober 1948 inn i den kristne marronittiske landsbyen og fikk i stand en overgivelse. De kom inn i en by hvor det ble veivet med hvite flagg[1], eskortert av 4 lokale prester. De fleste innbyggerne gjemte seg i to kirker. Soldatene var rasende over de tap, som de hadde lidt eller over opplysninger om at en prosesjon hadde funnet sted en måned tidligere, hvor hodene av to halshugne israelske soldater, som var savnet etter et angrep på en nærliggende bakkeskråning, var blitt vist fram.[2]
Soldatene beordret folk til å samles på landsbyens torg. En gammel mann ble skutt, da han kom ut fra en kirke på samme tid, som de andre landsbyboere også kom frem fra sine skjul. Den øverstbefalende beordret at de gjenværende innbyggerne, omkring 800 mennesker, skulle føres til den nærliggende landsbyen Maghar, omkring 5 km. mot nord. Den øverstbefalende og to andre soldater valgte ut deretter 17 unge menn, og henrettede 12 av dem med kaldt blod. De resterende 5 ble holdt tilbake og brukt som levende skjold for å beskytte pansrede vogner, og ble seinere sendt til en krigsfangeleir. Den israelske hær plyndret deretter byen.
Da landsbyboerne kom til Maghar, ble de beordret av soldatene til å fortsette til Kafr Inan. Da de nærmet seg Kafr Inan, ble en annen gammel mann, Sam'an ash Shoufani, drept av kuler som kom fra en pansret bil, noe som brakte antallet drepte til 14. Tre kvinner ble også såret. Innbyggerne fra Kafr Inan og Eilabun ble tvunget til Farradiyya, en nærliggende landsby. De israelske soldatene samlet folkene fra Eilabun, Kafr Inan og Farradiyya, og røvet dem for omkring 500 £. Kvinnene ble berøvet smykkene deres.[3] Etter å ha overnattet i Farradiyya, skilte de israelske soldater neste morgen kvinner, barn og gamle fra mennene. Omkring 42 unge menn fra disse 3 byer ble sendt til en fangeleir. Kvinnene, barna og de gamle fra de 3 landsbyer ble deretter beordret til å marsjere til Meirun, hvor de tilbrakte 3 netter uten verken føde eller vann. Ved Meirun kastet israelerne dem alle sammen inn i dyretransportlastbiler, og kjørte dem til Rmeish (i Libanon). Kafr Inan og Farradiyya ble seinere jevnet med jorden av den israelske hæren.
Omkring 52 landsbyboere ble etterlatt i Eliabun, særlig gamle og barn. Landsbyprestene klaget høylytt over utdrivelsen av beboerne og forlangte at de skulle komme tilbake. Etter at en undersøkelse ble innledet av FN og etter press fra Vatikanet, lykkes det til slutt for landsbyboerne å vende tilbake, 6 måneder etter massakren. Størstedelen av befolkningen kom tilbake fra Libanon, og alle mennene ble løslatt fra fangeleirene.
Massakren ble dokumentert i en rapport, utarbeidet av observatører fra FN.[4]
Eilabun var den eneste landsbyen ut av 532 palestinske landsbyer, hvor utkastinger fant sted, hvor befolkning fikk lov å vende tilbake. De fleste av de andre 531 landsbyene ble jevnet med jorden av den israelske hæren.
Den palestinske kunstneren Hisham Zreiq (Zrake), hvis familie opprinnelig kom fra Eilabun, har dedikert to av sine kunstverk, og en dokumentarfilm ved navn Eilabuns Sønner, The Sons of Eilaboun, til massakren i Eilabun.
Referanser rediger
- ^ Morris, p. 475.
- ^ Morris, pp. 479, 499 (note 107). Historien med de halshugne soldatene er også nevnt i beretningene om Arab al-Mawasi-massakren, som fant sted den 2. november 1948. De to soldatene ble savnet under angrepet på 'Outpost 213' den 12. september. Israelske etterretningsrapporter tilskrives lemlestelsene til 'Arab al-Mawasi-stammen, og rapporterte at et hode ble tatt til Eilabun, det andre til Maghar.
- ^ Morris, pp. 479-480.
- ^ Palumbo, p. 164. Citing the United Nations Archives 13/3.3.1, box 11, a document entitled "Atrocities September-November." På s. 165, er det en skisse av landsbyen laget av kaptein Zeuty som viser hvor ofrene ble drept og begravet.
Kilder rediger
- Morris, Benny, The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited, Cambridge University Press, 2004.
- Palumbo, Michael. The Palestinian Catastrophe: The 1948 Expulsion Of A People From Their Homeland, London: Quartet, 1989.
- Ilan Pappé. The Ethnic Cleansing of Palestine: 1948 to the Present, Oxford: Oneworld Publications, 2007.
Eksterne lenker rediger
- Palestine Remembered – Eliabun
- Sons of Eliaboun Arkivert 1. februar 2020 hos Wayback Machine.
- Palestinian Diaspora av Gary Olson
- Leaving Haifa, 1999
- The Palestinians' Right of Return av Robin Miller
- The expulsion of the Palestinians re-examined av Dominique Vidal
- Right of Return story