Den egyptiske kalenderen hadde et år som var 365 dager langt og hadde tolv måneder som hver var 30 dager. Fem ekstradager ble lagt til på slutten av året. Månedene var inndelt i tre «uker» som hver var på ti dager.

Kalenderen baserte seg på den dagen da Sirius steg over horisonten, og som omtrent sammenfalt med oversvømmingen av Nilen. På grunn av mangelen på skuddår ble kalenderen forskjøvet i forhold til det virkelige året, slik at etter 1 460 år hadde forskyvningen gått en hel runde – kjent som Sothis-perioden etter det egyptiske navnet på Sirius.[1]

Kalenderen ble brukt fra 2400 f.Kr. og kanskje også tidligere. På grunn av Sothis-data fra senere dokumenter virker det sannsynlig at kalenderen ble tatt i bruk i 2773 f.Kr. Etter 305 f.Kr. begynte man å dele historien inn i dynastier.[1]

Den egyptiske kalenderen fortsatte å leve i form av den alexandriske kalenderen, hvor man la til et skuddår, og kom til å påvirke ikke bare den julianske kalenderen, men senere også den franske revolusjonskalenderen.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000

Eksterne lenker rediger