Egil Johannes Amlie
Egil Johannes Amlie (født 22. februar 1920 i København, død 2. september 2014 i Oslo) var en norsk diplomat og ambassadør.
| Egil Johannes Amlie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. feb. 1920 København | ||
| Død | 2. sep. 2014 (94 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden (1983) | ||
Amlie var utdannet jurist og begynte å arbeide i Utenriksdepartementet i 1947.[1] Han var stasjonert ved Norges delegasjon til FN i New York City, sekretær ved legasjonen i Rio de Janeiro, Reykjavik og i Antwerpen. I 1967 ble han underdirektør i Utenriksdepartementets rettsavdeling.
Han var Norges første ambassadør til DDR (Øst-Tyskland) hvor han var stasjonert i tiden 1973–1976 som sjef for Norges ambassade i Øst-Berlin. Fra 1977 til 1983 var han sjef for UDs rettsavdeling, etterfulgt av Per Tresselt. I den perioden var han også norsk prosessfullmektig da Norge og andre land klaget Tyrkia inn for Den europeiske menneskerettighetskommisjon i 1982. Han var norsk sjefsforhandler under forhandlingene med Danmark om den økonomiske delelinje mellom Grønland og Jan Mayen.
I tiden 1983-1987 var han ambassadør til Portugal med sideakreditering til Kapp Verde og Guinea-Bissau. Amlie var også dommer ved Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.
Han mottok St. Olavs Orden i 1983.
Referanser
rediger- ^ Navn i nyhetene: Egil J. Amlie i NTB tekst den 17. august 1990.