Egil Johannes Amlie

Egil Johannes Amlie (født 22. februar 1920 i København, død 2. september 2014 i Oslo) var en norsk diplomat og ambassadør.

Egil Johannes Amlie
Født22. feb. 1920Rediger på Wikidata
København
Død2. sep. 2014Rediger på Wikidata (94 år)
Oslo
BeskjeftigelseJurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden (1983)

Amlie var utdannet jurist og begynte å arbeide i Utenriksdepartementet i 1947.[1] Han var stasjonert ved Norges delegasjon til FN i New York City, sekretær ved legasjonen i Rio de Janeiro, Reykjavik og i Antwerpen. I 1967 ble han underdirektør i Utenriksdepartementets rettsavdeling.

Han var Norges første ambassadør til DDR (Øst-Tyskland) hvor han var stasjonert i tiden 1973–1976 som sjef for Norges ambassade i Øst-Berlin. Fra 1977 til 1983 var han sjef for UDs rettsavdeling, etterfulgt av Per Tresselt. I den perioden var han også norsk prosessfullmektig da Norge og andre land klaget Tyrkia inn for Den europeiske menneskerettighetskommisjon i 1982. Han var norsk sjefsforhandler under forhandlingene med Danmark om den økonomiske delelinje mellom Grønland og Jan Mayen.

I tiden 1983-1987 var han ambassadør til Portugal med sideakreditering til Kapp Verde og Guinea-Bissau. Amlie var også dommer ved Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.

Han mottok St. Olavs Orden i 1983.

Referanser rediger

  1. ^ Navn i nyhetene: Egil J. Amlie i NTB tekst den 17. august 1990.