Edwin Ruud
Edwin Ruud (1854–1932) var en norsk-amerikansk VVS-ingeniør, oppfinner og gründer. Han utviklet gjennomstrømningsberedere. Han etablerte Ruud Manufacturing Company i Pittsburgh, som i 1959 ble oppkjøpt av Rheem Manufacturing Company, som fortsatt fører Ruud som merkenavn.[3][4][5]
| Edwin Ruud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juni 1854[1] Askim[1] | ||
| Død | 9. des. 1932 (78 år) Pittsburgh | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, maskiningeniør, gründer | ||
| Utdannet ved | Horten ingeniørhøgskole[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge USA | ||
| Gravlagt | Homewood Cemetery | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1929)[2] | ||
Liv og virke
rediger
Edvin Ruud vokste opp på Nedre Rud ved Kykkelsrud i Askim og flyttet senere med familien til Torper gård i Eidsberg.[6] Han utdannet seg til ingeniør ved Horten tekniske skole og arbeidet ved flere mekaniske verksteder, særlig i Sverige.[3][7]
I 1880-årene utvandret Ruud til Amerika, og i 1897 begynte han å arbeide for George Westinghouse i Fuel Gas and Manufacturing Company i Pittsburgh. Han tok sine første patenter på et filtreringsaggregat og en automatisk destillator og rettet sin interesse mot varmtvannsberedere. Ruud patenterte i 1889 en automatisk, gassfyrt varmtvannsbereder med lagringstank.[3][4][6]
I 1897 sluttet Ruud i Fuel Gas and Manufacturing Company og gikk i stedet i kompaniskap med rørleggeren James Hay.[3]
Ruud Manufacturing Company utviklet gjennomstrømningsberedere til både husholdninger og industri, kjøpte opp flere mindre VVS-bedrifter, og hadde salgskontorer og verksteder i både Amerika og Europa.[3][4]
Han ble tildelt en rekke priser og æresbevisninger i USA og Norge.[3][4][8] I 1929 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[3]
Han giftet seg sent i livet med sangerinnen Minna Kaufmann (1872–1953).[3]
Edwin Ruud hadde ingen egne barn og testamenterte en stor del av sin formue til allmennyttige formål, blant annet en pleie- og omsorgsinstitusjon i Indre Østfold.[6][9][10]
Referanser
rediger- ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Askim prestegjeld 1847–1879 (0124P)», type referanse kirkebok, besøkt 10. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Smith-Meyer, Trond. «Edwin Ruud». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 10. september 2023.
- ^ a b c d Svendsen, Frithjof (1962). «Vår stand». I Gunvaldsen, T. Ingeniører og teknikere i NITO. 1. Utgitt av Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO). Stavanger: Dreyer. s. 12–13.
- ^ «Ruud pioneering spirit» (på engelsk). Ruud. Besøkt 10. september 2023.
- ^ a b c Floeng, Reidar (2011). «Edwin Ruud – mannen og hospitalet» (PDF). Haakon: Historisk tidsskrift for Eidsberg historielag. 4: 18–21. ISSN 1890-8470.
- ^ Bjørk, Kenneth (1944). «A Migration of Skills». Norwegian-American Studies (på engelsk). 14: 1–40. ISSN 0078-1983. doi:10.1353/nor.1944.a798894.
- ^ Fredriksen, Toringe (1992). Teknikernes forening 100 års biografisk jubileums-festskrift. Horten. s. 27, 57.
- ^ Gangnæs, Unni (2014). «Edwin Ruuds liv i USA» (PDF). Haakon: Historisk tidsskrift for Eidsberg historielag. 7: 7–10. ISSN 1890-8470.
- ^ Om navnevedtak i kommunestyret i Øvre Smaalenene 3. desember 2002.
Eksterne lenker
rediger- (en) Edwin Ruud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons