Edward Ochab

polsk politiker

Edward Mieczysław Ochab (født 16. august 1906 i Kraków, da i Østerrike-Ungarn, død 1. mai 1989 i Warszawa) var en polsk kommunistisk politiker og general.

Edward Ochab
Født16. aug. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kraków
Død1. mai 1989[1][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Warszawa
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Chairman of the Council of State (1964–1968)
  • poseł na Sejm Polskiej Rzeczypospolitej Ludowej Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet jagellonske universitet
EktefelleRozalia Ochab
SøskenStanisław Ochab
BarnMaryna Ochab
PartiPolska Zjednoczona Partia Robotnicza
Polska Partia Robotnicza
Polens kommunistiske parti
NasjonalitetPolen
GravlagtPowązki militærkirkegård
Utmerkelser
13 oppføringer
Den røde stjernes orden
3. klasse av Grunwald-korsets orden
Tapperhetskorset
Byggere av folkets Polen-orden
Medal for Warsaw 1939-1945
2. klasse av Grunwald-korsets orden
Silesian Uprising Cross
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Sølvkors av Virtuti Militari
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
1. klasse av Arbeidsflaggets orden
Fortjenstkorset i gull
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1965)[5]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ochab var av bondeslekt, skjønt faren var kontortjenestemann ved politiets sentrale kontor i Kraków.

Han var i 1925 ferdig med en handelsutdannelse. I 1927 ble han uteksaminert fra en høyere kurs i kooperativ vitenskap ved jordbruksavdelingen i Det jagellonske universitet i Kraków. Fra 1925 var han ansatt han i en kooperativ landsbygdsforening i Wieliczka og i 1928 ble han sjef for et kooperativt selskap i Radom.

Ochab ble tatt ut til verneplikt og i juni 1928 ble han sendt til en militærskole. Men der han bedømt å ha subversive holdninger, og å være en tydelig erklært kommunist, og ansatt i arbeiderkooperativ.[trenger referanse] Han måtte forlate skolen i oktober og vendte tilbake for å drive sitt kooperativ i Radom til februar 1930.

Kommunist rediger

Han ble medlem av det polske kommunistpartiet i 1929. I tiden etter ble han fengslet flere ganger.

Mellom 1939 og 1944 oppholdt han seg i Sovjetunionen og meldte seg i 1941 som frivillig til Den røde armé. Han var blant organisatorene av «Forbundet av polske patrioter» og Berlingarméen.[trenger referanse]

Partiledelse, regjeringsmedlem rediger

Fra 1945 til 1946 tilhørte han sentralkomitéen i PPR, og fra 1950 til 1956 og igjen fra 1959 til 1964 sentralkomitéen i PZPR. Han satt i regjeringen som minister for offentlig forvaltning og arbeidet som første partisekretær i Katowice. Han ble også utnevnt til general, og var viseforsvarsminister og sjef for den politiske avdelingen i den polske hæren fra 1949 til 1950.[trenger referanse]

Etter Bolesław Bieruts død i Moskva ble han valgt som kompromisskandidat til partisjef av politbyrået i mars 1956.[trenger referanse] Etter urolighetene i Poznań ble han imidlertid avsatt og erstattet av Władysław Gomułka. Fra 1957 til 1959 var han landbruksminister, og fra 1961 til 1964 stedfortredende statsrådsformann.

President rediger

Fra 1964 til 1968 var han statsrådsformann, dvs. statsoverhode i Folkerepublikken Polen. I forbindelse med den antisemittiske kampanjen i 1968, som han ikke støttet, trakk han seg tilbake. Etter sin pensjonering forble han ikke bare en hengiven og hardfør kommunist, men også en høylytt kritiker av den politikk som ble ført av hans etterfølger.

Referanser rediger

  1. ^ a b bs.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004137, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID edward-ochab-komunista-wiesz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ochab-edward, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Ochab, Edward. I: Werner Markert (utg.): Osteuropa-Handbuch. Polen. Böhlau, Köln 1959.