Edvard Hambro

norsk politiker og diplomat
For andre personer ved samme navn, se Hambro.

Edvard Isak Hambro (født 22. august 1911 i Kristiania, død 1. februar 1977 i Oslo) var en norsk statsviter, jurist, diplomat og politiker (H). Han satt på Stortinget for Bergen fra 1961 til 1966. Han var den 25. presidenten for FNs generalforsamling.[7] Hambro var sønn av politikeren Carl Joachim Hambro d.e. og hans kone Gudrun Grieg. Han er far til Christian Hambro (født 1946).

Edvard Hambro
FødtEdvard Isak Hambro
22. aug. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død1. feb. 1977[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Oslo
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, dommer Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1961–1965, Bergen, 1961–1965)
  • Norges ambassadør til Frankrike (1976–1977)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1965–1969, Bergen, 1965–1969)
  • president i Folkerettsinstituttet (1975–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleElisabeth Raverat (1940–)[5][6]
FarCarl Joachim Hambro[6]
MorGudrun Grieg[6]
SøskenJohan Hambro
Carl Joachim Hambro
BarnChristian Hambro
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Medlem avFolkerettsinstituttet (1950–)

Utdanning og arbeid

rediger

I 1929 tok Hambro examen artium ved universitetet i Oslo, og studerte deretter juss og ble cand. jur i 1934. Deretter studerte han statsvitenskap i Genève, der han tok en doktorgrad i i statsvitenskap i 1936. Under sitt opphold her var han også medarbeider ved Folkeforbundets sekretariat. Etter dette studerte han i USA og Europa med stipend fra Rockefeller Foundation. Han dro hjem til Bergen i 1938 og fram til 1940 ledet han internasjonal avdeling ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. I en kort periode under den tyske invasjonen var han norsk liaison-offiser hos de britiske styrker på Vestlandet, men etter kapitulasjonen flyktet han til London, og videre til USA der han var aktiv i informasjonsarbeidet. I 1942–43 var han generalsekretær i Nordmanns-Forbundet og redaktør for dets tidsskrift, og deretter var han ansatt i det norske Utenriksdepartementet i London frem til krigens slutt.

Ved opprettelsen av FN i 1945 ble han den første lederen av FNs juridiske kontor, og Hambro var medlem av den norske delegasjonen til San Francisco-konferansen om opprettelsen av FN 1945, og samme år ble han ansatt som den første leder for FNs juridiske kontor. I 1946 og fram til 1953 var han justissekretær ved den internasjonale domstol i Haag. Han vendte så hjem igjen og var stipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen frem til 1959, da han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap samme sted.

Stortingsrepresentant

rediger

I 1961 ble Edvard Hambro innvalgt på Stortinget for Høyre. Han ble representant i Justiskomiteen i sine fire første år, men etter at han ble gjenvalgt i 1965 kom han inn i Utenriks- og konstitusjonskomiteen, der han også var sekretær en periode.

Ambassadør

rediger

I 1966 avsluttet han stortingskarrieren etter at han ble utnevnt til norsk ambassadør ved FN i New York. Her ble han formann i Hovedforsamlingens juridiske komité i 1967 og senere fikk han det prestisjetunge vervet som president i Hovedforsamlingen 1970–71. I 1973 ble han utnevnt til norsk ambassadør ved EFTA og ved FN-organisasjonene i Genève. I 1976 fikk han sin siste ambassadørpost i Paris, der han ble i noen få måneder fram til sin død 1. februar 1977.

Utmerkelser

Hedersbevisninger

Æresdoktor

Bibliografi

rediger
  • 1936L' Exécution des sentences internationales
  • 1938Norge og Folkeforbundet
  • 1943The People's Peace
  • 1945World Organization
  • 1946Charter of the United Nations. Commentary and documents, med Leland M. Goodrich
  • 1948Den mellomfolkelige domstol
  • 1950The Jurisdiction of the International Court of Justice
  • 1950Norsk fremmedrett
  • 1953The Case Law of the International Court
  • 1956Folkerettspleie
  • 1957Jurisdiksjonsvalg og lovvalg i norsk internasjonal kontraktsrett
  • 1959Noen synspunkter i den internasjonale kontraktsrett
  • 1959De almindelige rettsgrunnsetninger som folkerettskilde
  • 1960Asylrett og utleveringsplikt
  • 1962The Case Law of International Court II-IV, 5 bind
  • 1964Mål og midler i kamp mot nøden
  • 1969Statens indre anliggender etter folkeretten
  • 1976Fridtjof Nansen og flyktningene

Referanser

rediger
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012767, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Edvard_Hambro[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Edvard Isak Hambro, Norsk biografisk leksikon ID Edvard_Hambro, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Edvard Hambro hos Forente nasjoner

Eksterne lenker

rediger