Eduard Bøckmann
Eduard Bøckmann (født 8. mars 1849 på Rustad, Østre Toten, død 8. august 1927 i White Bear, Minnesota) var en norsk lege, oppfinner og professor i medisin.[1][2]
| Eduard Bøckmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mars 1849 Østre Toten | ||
| Død | 8. aug. 1927 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Øyelege, lege, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Bakgrunn rediger
Hans foreldre var Daniel Peter Barth Bøckmann (1793–1877) and Dina Severine Dreier (1811–1885). Faren var rittmester og senere postmester i Moss, forandret navnet til Bøckmann i 1823. I 1875 giftet Eduard seg i Kaupanger med Anna Dorothea Jonsdatter Gill (1852–1943), som brukte navnet Sophie Gill Bøckmann. Hun var datter av John Gill (1830–99) fra Stedje i Sogn.
Etter examen artium fra Aars og Voss' skole i Kristiania, studerte han ved Det Kongelige Frederiks Universitet til cand.med. i 1874 for avhandlingen Om Tonsillerne i anatomisk, physiologisk og patologisk Henseende. Denne hadde året får gitt ham Michael Skjelderups gullmedalje.
Virke rediger
Etter studiereiser til øyeklinikker i København, Utrecht, Paris og Heidelberg, etablerte han øyelegepraksis i Bergen (byens første øyelege) med kontor i Markveien. Han ble deretter underlege ved Lungegården sykehus i november 1875 efter Gerhard Armauer Hansen som et par år før hadde oppdaget lepra-basillen. Stillingen holdt han til 1886 da han emigrerte og innebar at han var konstituert leder i perioder der Daniel Cornelius Danielssen var på reise, og ellers at han den 25. januar 1876 var assisterende lege ved halshuggingen av Jakob Alexander Jakobsen Wallin.[3] Ved Pleiestiftelsen for spedalske nr.1 som lå like ved, gjorde han 1880–81 feltarbeidet som i 1882 ga ham en dr.med. på avhandlingen Om den ved Trigeminusanæsthesi forekommende Hornhindelidelses Væsen og Aarsager fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. For første gang var feltarbeidet utført utenfor Kristiania, altså i Bergen.
Bøckmann var med på å etablere Medicinsk Revue (1884–1939) sammen med Gerhard Armauer Hansen og Klaus Hanssen, og fikk i gang byens medisinske selskab som Christian Wisbech hadde startet i 1834.
Etter avhandlingen foretok han lengre reiser i USA fra 1882 til 1885.[4] I 1886 emigrerte han og etablerte fast praksis i St. Paul. I 1887 var han vertskap for Gerhard Armauer Hansen sitt forskeropphold, som Bøckmann også finansierte.
Eduard fant opp en autoklav (steriliserings-kammer) som etterlot utstyret tørt etter dampingen, noe han presenterte ved det fjerde legemøtet i Trondheim, 1891. Det ble satt i produksjon. Bøckmann var også i guvernørens stab og medlem av det statlige helseråd (State Board of Health) 1894–1915.[5]
Han ble assisterende generalkirurg (oberstløytnant) i Minnesotas nasjonalgarde, med deltakelse i Den spansk-amerikanske krigen 1898 stasjonert i Jacksonville (Florida), der USA tok tilbake øyer og kolonier i Det karibiske hav.
Han var professor i clinical ophthalmologi ved det metodistiske Hamline University 1898–1908.
I 1899 var han president i Ramsey County Medical Society som utga St. Paul Medical Journal.
Bøckmann kunne i 1901 lansere et nytt og bedre catgut (medisinsk sytråd laget av dyretarmer), som var i produksjon til 1959.
Han var med på etableringen av Luther Hospital School of Nursing som sto ferdig i 1902. Da byens nye Charles T. Miller Hospital stod ferdig i 1920 ble Bøckmann ansatt der.[6]
Bøckmann ble ridder av St. Olavs Orden i 1907 og kommandør i 1911, det året han også ble honorær dr.philos. ved Det Kongelige Frederiks Universitet, han hadde donert 50 000 kroner til universitetet som fylte 100 år.[7] Han var medlem av American Medical Association, Association of Military Surgeons of U. S. og Den norske lægeforening. Forøvrig gjorde han bortimot tyve reiser over Atlanteren, og ble i 1892 internert i tre uker da det brøt ut kolera på «Normannia».[8]
Utgivelser rediger
- E. Bøckmann (1874). Om Tonsillerne i anatomisk, physiologisk og patologisk Henseende. Det Kongelige Frederiks Universitet. [Avhandling til cand.med., ga ham Michael Skjelderups gullmedalje 1873]
- E. Bøckmann (1876). «Om Brillebestemmelser efter det metriske Dioptrisystem». Norsk magasin for lægevidenskaben.
- E. Bøckmann (1880). «Om Øyelidelser hos de Spedalske». Norsk magasin for lægevidenskaben.
- E. Bøckmann (1881). «Trachomer. Entropium-Operation. Kombinations-Brillekasse». Norsk magasin for lægevidenskaben.
- E. Bøckmann (1882). Om den ved Trigeminusanæsthesi forekommende Hornhindelidelses Væsen og Aarsager. Det Kongelige Frederiks Universitet. [Avhandling til dr.med.]
- E. Bøckmann (1884). «Om den antitoniske Behandling af Sygdomme i Øiet». Medicinsk Revue.
- E. Bøckmann (1885). «Operation for Pterygium». Medicinsk Revue.
- E. Bøckmann (1886). «Om de Spedalskes Øielidelser». Medicinsk Revue.
- E. Bøckmann (1891). «Om praktiske Steriliseringsapparater». Medicinsk Revue.
- E. Bøckmann (1896). «Nogle Bemærkninger angaaende Asepsis i Militærtjenesten». Medicinsk Revue.
Referanser rediger
- ^ Carl W. Janssen (30.4.2001). «Eduard Bøckmann - vitenskapsmann, oppfinner og velgjører». Tidsskrift for Den norske legeforening: 121:1378–9.
- ^ Norges leger. Den norske legeforening. 1996. s. 534.
- ^ Christopher John Harris. «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden». Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 14. august 2012.
- ^ «Bøckmann, Eduard». Hvem er Hvem?, 1912 (Runeberg).
- ^ «Toten emigrant». Totenlaget.
- ^ «Eduard Boeckmann: An Inventory of His Papers at the Minnesota Historical Society». Minnesota Historical Society. Arkivert fra originalen 1. oktober 2012. Besøkt 26. juni 2012.
- ^ Neste øyelege med to doktorgrader var Martin Davanger i 1992.
- ^ Henrik Cavling (1897). Fra Amerika. Gyldendalske Boghandels forlag. s. 296.