Edmund Backhouse

Edmund Backhouse
Født20. oktober 1873[1][2][3]Rediger på Wikidata
Darlington[4]Rediger på Wikidata
Død8. januar 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (70 år)
Beijing[5]Rediger på Wikidata
Far Jonathan BackhouseRediger på Wikidata
Mor Florence Salusbury-TrelawnyRediger på Wikidata
Utdannet ved Winchester College, Merton CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist[6], historiker[6], dagbokskriverRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata

Edmund Trelawny Backhouse, 2. baronett (født 20. oktober 1873 i Darlington i Storbritannia, død 8. januar 1944 i Beijing) var en britisk orientalist og lingvist. Han hadde en betydelig innflytelse på den vestlige verdens oppfatning av de siste tiår av Qing-dynastiet. Senere kunne imidlertid historikere fastslå at de vesentligste av de kilder han la til grunn og presenterte, var falsknerier.[7]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Backhouse kom fra kvekerbakgrunn. I hans slekt var det en rekke vitenskapsmenn og kirkefolk. Backhouse selv ble utdannet ved Winchester College og ved Merton College i Oxford. Han tok ikke slutteksamen, ettersom han var svært forgjeldet og kom seg unna den situasjonen ved å forlate Storbritannia..[8]

KinaRediger

Han drev også sammen med Morrisson med forretninger, men ikke med særlig hell.[8]

Senere ble han professor ved Pekinguniversitetet.

I 1910 utgav han et historisk verk, China Under the Empress Dowager, og i 1914 Annals and Memoirs of the Court of Peking, begge sammen med den britiske journalisten J.O.P. Bland.

Peking var under andre verdenskrig okkupert av japanerne, som Storbritannia hadde ligget i krig med siden 1941. På denne tid hadde Backhouse politisk valgt side med fascismen og han var blitt kollaboratør for japanerne og hadde et brennende ønske om at aksemaktene skulle seire og at de skulle knuse Storbritannia.[9]

Backhouse døde i Hospital St Michel i Beijing i 1944, 70 år gammel, ugift. Han hadde i 1942 konvertert til katolisismen og ble begravet i Chala katolske gravlund nær Pingzemen.[10]

Hans adelstittel gikk videre til hans nevø John Edmund Backhouse (1909–1944) som 3. baronett.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 4. mai 2014
  2. ^ a b The Peerage, p12807.htm#i128068, Edmund Trelawny Backhouse, 2nd Bt.
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Sir Edmund Backhouse, 2nd Baronet, w6qj8rwn
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  7. ^ Trevor-Roper, Hugh The Hermit of Peking, New York: Alfred Knopf, 1976 pages 348-352.
  8. ^ a b Robert Bickers, 'Backhouse, Sir Edmund Trelawny, second baronet (1873–1944)', Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Jan 2008 accessed 4. mai 2011
  9. ^ Trevor-Roper, Hugh The Hermit of Peking, New York: Alfred Knopf, 1976 pages 295-296.
  10. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Volume 3. Oxford University Press. 2004. s. 105. ISBN 0-19-861353-9. 

LitteraturRediger

  • Hugh Trevor-Roper: A Hidden Life – The Enigma of Sir Edmund Backhouse, 1976 (den amerikanske utgaven fikk tittelen The Hermit of Peking: The Hidden Life of Sir Edmund Backhouse)