Ecclesiam a Jesu Christo

Ecclesiam a Jesu Christo var en apostolisk konstitusjon og en pavelig bulle som ble utstedt av pave Pius VII den 13. september 1821. Bullen slår fast at frimurere må bli gjenstand for ekskommunikasjon på grunn av deres eder om hemmeligholdelse og deres konspirasjoner mot kirken og staten.

Bullen knytter frimureriet sammen med carbonariene, en anti-klerikal, revolusjonær gruppe som var aktiv i Italia. Bullen anklager videre carbonariene for å utad fremstå som katolikker, mens deres sanne målsetninger ble hevdet å være:[trenger referanse]

  • Indifferentisme
  • Opphevelse av den katolske kirke og innføring av full religionsfrihet
  • Profanering av Jesus Kristus i deres ritualer
  • Å forakte og muligens erstatte den katolske kirkens sakramenter
  • Å konspirere mot pavens overhøyhet

Alle medlemmer av carbonariene ble gjenstand for ekskommunikasjon, sammen med de som holdt på carbonarienes hemmeligheter og som fremmet organisasjonens litteratur.

Noen historikere betrakter bullen som et ledd av motstanden mot de såkalte carbonari, en italiensk bevegelse som truet Kirkestatens eksistens si sine bestrebelser om å samle alle italiensktalende områder under én regjering. Bullen fulgte også etter inntrykk fra Metternich, som ville bevare Ancien Régime.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Klaus Hammacher: Die deutsche Freimaurerei im 19. und in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts. I: Helmut Reinalter (utg.): Freimaurer und Geheimbünde im 19. und 20. Jahrhundert in Mitteleuropa. Studienverlag, Innsbruck, Wien, Bozen 2016, s. 87–127, her s. 102 (E-Book); Frank J. Coppa: The Modern Papacy since 1789. Routledge, London, New York 1998, s. 58. Der vises det til Alan Reinerman: Metternich and the Papal Condemnation of the Carbonari, 1821. In: Catholic Historical Review. Band 54, 1968, s. 55–69.