Åpne hovedmenyen

Dyrerettigheter

konseptet og idé om at ikke-menneskelige dyr har lignende rettigheter som mennesker
En demonstrasjon mot dyrebruk i sirkuser

Dyrerettigheter, eller dyrs rettigheter, er en filosofisk idé om at alle husdyr blir brukt eller betraktet som menneskers eiendom, og omfatter samtidig den tilhørende bevegelsen som kjemper for å forhindre dette. Bevegelsen er en radikal sosial bevegelse[1][2] som forsåvidt ikke bare ønsker å skaffe dyr bedre forhold,[3] men også å innlemme andre arter enn mennesket inn i det moralske fellesskap[4] ved å gi deres grunnleggende interesser – for eksempel interessen av å unngå lidelse – den samme overveielsen som hos mennesker.[5] Bevegelsen mener at dyr hverken juridisk eller etisk bør betraktes som menneskers eiendom eller behandles som ressurser for menneskelige formål.[6]

Kritikere av begrepet dyrerettigheter innvender at dyr ikke er bevisste, inngår i en sosial kontrakt eller foretar moralske valg, og dermed ikke kan inneha rettigheter. De som forfekter dette synspunktet argumenterer for at det ikke i seg selv er galt å bruke dyr som mat, til fornøyelse og i forskningsøyemed, selv om menneskene kan ha plikt til å sørge for at de ikke lider unødvendig.[7] Dette synspunktet kalles generelt dyrevelferdssynspunktet og fastholdes av noen av verdens eldste dyrerettighetsgrupper.

Filosofisk grunnlagRediger

Utilitaristen Peter Singer skrev i 1970 boken "Animal Liberation". Singer hevder at dyrs evne til å føle smerte gjør at de må tas hensyn til når man skal vurdere hva som er moralsk gode valg. Dyr og mennesker skal ikke behandles likt, men de skal vurderes likt. [8] Singer mener at lavere intelligens ikke er et godt kriterium for å tillegge mennesker eller dyr mindre vekt. Singers brukte samme type argumentasjon som kvinnebevegelsen brukte for kvinnefrigjøring til å argumentere for dyrs frigjøring. Singers bok ble et filosofisk grunnlag for "bevegelsen for dyrenes frigjøring" (Animal liberation movement), og Singer konkluderer med at alle bør bli vegetarianere eller veganere.

I 1983 kom Tom Regans bok "The Case for Animal Rights" ut. Regan argumenterer pliktetisk og skriver om et individ med rettigheter at: "(det) involverer mer enn bare å være i live og bevisst. ..individer er subjekt i eget liv hvis de har tro og ønsker, oppfattelsesevne, minne, og en ide om fremtiden, inkludert sin egen fremtid." Regan mener at alle som er et subjekt i eget liv har en egenverdi, en iboende verdi, og kan ikke behandles bare som beholdere. Verken dyr eller barn kan inngå en juridisk bindende kontrakt, men de har stor verdi for andre rundt dem. Regan hevder at det er vanskelig å argumentere for hvorfor dyr ikke skal ha de samme rettighetene som barn. [9] Regan argumenterer mot Singers utilitarisme, ved å si at det er umoralsk å drepe en rik tante for å gi pengene man arver til gode formål.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Guither, Harold D. (1997): Animal Rights: History and Scope of a Radical Social Movement. Southern Illinois University Press; nytrykk. ISBN 0-8093-2199-8
  2. ^ «Ethics», Encyclopædia Britannica.
  3. ^ «Environmentalism», Encyclopædia Britannica.
  4. ^ Taylor, Angus. Animals and Ethics: An Overview of the Philosophical Debate, Broadview Press, mai 2003. ISBN 1-55111-569-7
  5. ^ «Animal rights», Encyclopædia Britannica.
  6. ^ «'Personhood' Redefined: Animal Rights Strategy Gets at the Essence of Being Human» Arkivert 19. oktober 2003 hos Wayback Machine., Association of American Medical Colleges.
  7. ^ Frey, R.G. (1980): Interests and Rights: The Case against Animals. Clarendon Press, ISBN 0-19-824421-5
  8. ^ https://www.peta.org/about-peta/why-peta/why-animal-rights/
  9. ^ Animal Rights: A Historical Anthology, Andrew Linzey, Paul Barry Clarke, s 179

Eksterne lenkerRediger