Dumrianhatt
En dumrianhatt er et latterlig hodeplagg, ofte i form av en konisk papirhatt, som brukes for å straffe og ydmyke skoleelever som har gjort feil.
Bakgrunn og utbredelse rediger
Dumrianhatter ble tidligere benyttet i flere land som skamstraff i de lavere skoleklassene. Den eleven som hadde begått en overtredelse eller feil, ble beordret av læreren til å ta på seg hatten og dermed bli skjemt ut foran klassekameratene sine. Eleven måtte ofte også stå en stund i skammekroken i klasserommet, gjerne med ryggen mot resten av barna.
De vanligste metodene for å straffe små barn som ifølge den voksne oppfører seg umulig, er å skjenne og klage på barnet, frata det rettigheter eller ting, stenge det inne eller slå. Voksne kan også gjøre narr av barnet når andre hører på. Dumrianhatten er derfor ikke bare et pedagogisk verktøy, men en mobbemetode som (kortvarig og forbigående) skal merke og stigmatisere elever som ikke klarer skoleoppgavene, ikke har gjort leksene eller på annet måte har oppført seg feil.
Dumrianhattene var i Norden, Tyskland, USA og flere andre land formet som en høy, spiss, konisk pappstrut. Hattene kunne ha påskrevet tekst og ord, for eksempel dunce («dumrian») på engelsk, eller bare en stor D. I Frankrike og andre land på kontinentet var det vanlig å bruke papirlue med eselører til den dummeste i klassen.
Spisse dumrianhatter er også kjent fra for eksempel Kina. Der kunne unge rødegardister under kulturrevolusjonen på 1960-tallet vanære «kontrarevolusjonære» fanger offentlig ved å sette dumrianhatter på dem, male kryss i ansiktene deres, skamklippe håret og annet.
Kremmerhusformede dumrianhatter blir på svensk kalt dumstrut, på dansk dosmerhat («lathanshatt») og engelsk dunce cap. Dumrianhatt kalles bonnet d'âne («esellue») på fransk.
Liknende hodeplagg rediger
Capiroter og narreluer rediger
Dumrianhatten er nesten identisk med capiroten. Det er en spiss, kjegleformet hatt som den spanske inkvisisjonen brukte som skamstraff for kjettere og andre fram til inn på 1800-tallet. Også flagellanter, katolske selvpiskere, iførte seg et slikt hodeplagg for å understreke sin selvpålagte botsgjerning og religiøse soning. Capiroter inngår fortsatt som del av en seremoniell bots- og ordensdrakt som visse lavkirkelige brorskap bærer under langfredagsmarkeringene i blant annet Spania. Disse minner for øvrig svært om spøkelsesaktige «Ku Klux Klan-hetter» selv om sammenhengen mellom hodeplaggene er uklar.
Dumrianhatten har også fellestrekk med middelalderens komiske narreluer med utstående struter og eselører som tegn på dumskap. Også en type jødehatter som den katolske kirken påbød i visse deler av Europa i middelalderen, skilte seg ut med en avvikende spiss som et tydelig signal til omgivelsene.
Andre spisse hodeplagg rediger
Flere spisse eller koniske hatter og luer kan likne på dumrianhatten, men har hatt annen betydning i kulturhistorien. Av liknende hodeplagg kan nevnes toppluer som nisseluer og nattluer, frygisk lue og pileus fra oldtida, breie biskopluer og mitraformede grenaderluer. Fra middelalderen er struthette med haleliknende spiss og narreluer kjent. Fra samme periode er også hennin, en konisk kvinnehatt. I populærkulturen er også trollmann- og heksehatter karakteristisk spisse, og ikke minst ulike varianter av den utbredte østasiatiske rishatten. Også basjlik, en kaukasisk hettelue, og Den røde armés hjelminspirerte uniformslue budjonovka har spiss topp. Det samme gjelder en rekke krigerhjelmer.
Se også rediger
- Capirote, katolsk ordens- og botshette
- Skammekrok
- Prylestraff, rising
- Skammaske
Eksterne lenker rediger
- (en) Dunce caps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
