Drangey
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Drangey (på norsk «Drangøy») er en vulkansk øy som rager majestetisk over havet midt i Skagafjörður på Island. Øya er en levning fra en 700 000 år gammel vulkan og består for det meste av vulkansk tuff. Den fremstår som en massiv festning av stein.
| Drangey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Skagafjörður | ||
| Areal | 0,2 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Island | ||
| Posisjon | |||
 Drangey 65°56′48″N 19°41′18″V | |||
Øya ble først nevnt i den islandske Grettes saga. Der ble den beskrevet som tilfluktsstedet for den fredløse Grette, som tilbrakte sine siste år der sammen med broren Illugi og trellen hans Glaumur. Sent på høsten i 1031 ble Grette snikmordet av Þorbjörn Öngull og hans menn da han bokstavelig talt lå på dødsleiet i skuret sitt på øya.
Et gammelt sagn sier at to kjemper som lusket rundt på nattestid, en mann og en kvinne, var i ferd med å krysse fjorden med ei ku da de ble overrasket av de skarpe solstrålene ved daggry. Som et resultat av dette ble alle tre til stein. Drangey er i dette sagnet selve øya, mens den kvinnelige kjempen, Kerling, står noe sør for den. Karl, som var den mannlige kjempen, var på nordsiden av øya, men har forsvunnet i havet for lenge siden.
Fugleliv og fangst
redigerFuglelivet på Drangey er variert og livlig og mange arter hekker her. De vanligste artene er lomvi, Alkefugler og lundefugl. Lomvien hekker i klippene, mens alkefuglene for det meste foretrekker dype sprekker under klippene. Lundefuglen på sin side graver huller i kanten av klippene. I tillegg til disse finner man også krykkje og havhest som begge hekker i klippene. Ravn og falk har også tilhold på øya.
Drangey har i lange tider vært vårbud for de lokale innbyggerne. Hver vår har de reist til øya for å både høste egg og fange fugler. De brukte rep for å klatre ned de bratte klippene etter egg, mens fuglene ble fanget ved hjelp av flåter som var plassert i havet under klippene. Disse flåtene var dekket med fuglesnarer laget av hestehår. Fangstmennene tok for det meste tilflukt i skur på den søndre tippen av øya. Fra dette området dro de også på fiske i båtene sine. I høysesongen kunne det være opptil 200 menn i sving med fuglefangsten, og den totale fangsten kunne på det beste være i overkant av 200 000 fugler. Bruken av snarer ble avviklet i 1966.
