Drang nach Osten

Drang nach Osten (tysk for «dragningen mot øst»[1], eller «suget mot østen») var et begrep brukt av 1800-tallets intellektuelle og senere i nazistenes propaganda for å forklare Tysklands behov for land og innflytelse i Øst-Europa, begrepet Lebensraum er også knyttet til dette. I noen tilfeller viser begrepet også til den tyske ekspansjonen østover i middelalderen, på tysk benevnt Ostsiedlung og som dekket områder fra Estland i nord til Slovenia i sør.

Polakker som i 1939 evakueres fra hva som skal bli rent tysk område

HistorieRediger

I middelalderen lå grensen mellom tyskspråklige og slaviske folkeslag langs Elben. I de neste århundrer var de tyske folkegruppene aktive med hensyn til folkevandring østover, kanskje ikke ulikt landnåmstiden som norske vikinger bedrev noen århundrer før. Dette var en folkevandring inn i nye områder og ingen militær invasjon, hvor den stedegne befolkning beholdt sine gårdsbruk, men etterhvert ble asimilert i den tyske befolkningen.

ReferanserRediger

  1. ^ Drang Nach Osten. (2013, 19. mars). I Store norske leksikon. Hentet 24. april 2016 fra https://snl.no/Drang_nach_Osten.

Eksterne lenkerRediger