Wikipedia

Drammens Idrætsforening

Tidligere idrettslag i Drammen

Drammens Idrætsforening (stiftet 1900 som Bragerøens Idrætsforening, oppløst etter 1921), var et norsk idrettslag fra Drammen. Idrettsforeningen drev med en rekke ulike idretter og spilte en viktig rolle i Drammens idrettsliv på begynnelsen av 1900-tallet, især administrativt. Drammens Idrætsforenings aktivitet dalte imidlertid etter hvert som spesialklubber for de enkelte idrettene ble opprettet.

Drammens Idrætsforening
Oppløstetter 1921
Idrettsgren(er)bandy, bryting, fotball, friidrett, ski, skøyter, sykkel.
LandNorge
StedDrammen

Aktivitet rediger

Idrettsforeningen hadde opprinnelig tilhold i bydelen Bragerøen, i dag Brakerøya, og klubbens medlemmer figurerer på resultatlister i Norsk Idrætsblad fra og med 1902.[1] Klubben la opp til å ha mange idretter på programmet, våren 1903 vedtok den å ha sommeraktivitet i sykling, orienteringsløp, fotball, og diverse friidrettsøvelser.[2] På ekstraordinær generalforsamling i april 1904 ble det besluttet å endre navn til Drammens Idrætsforening, fordi foreningen omfattet hele Drammen by.[3]

Fotball rediger

Bragerøens Idrettsforening ble tatt opp i Norges Fotballforbund 9. oktober 1903. På dette tidspunktet hadde forbundet kun fem andre medlemsklubber.[4] Samme år spilte idrettsforeningen en kamp mot Kristiania-klubben Ørnulf og tapte 0–9.[5] For å fremme fotballsporten i Drammen ble det i 1904 arrangert en treklubbsturnering i Drammen mellom Drammens Idrætsforening, Akademisk Fodboldklub og Grane. På dette tidspunktet var idrettsforeningen Drammens eneste fotballag, men hegemoniet i byen ble kort tid etter mistet til Ulf (stiftet 1905) og Njord (stiftet 1906). Disse to klubbene hevdet seg bedre og slo seg i 1910 sammen og dannet Drafn. Drammens Idrætsforening drev imidlertid med fotball fram til i hvert fall 1921,[6] de fleste sesongene i kretsens B-klasse. I 1920 vant idrettsforeningen sin egen 20-årsjubileumsturnering.[7][8]

Den senere landslagsspilleren Martin Johansen spilte for klubben tidlig i sin karriere. A. N. Baardsen representerte Drammens Idrætsforening som visepresident i fotballforbundet i perioden 1907–1909. Idrettsforeningen var dessuten med på å stifte Vestfold fotballkrets i Larvik 6. august 1905. Kretsen ble senere splittet opp i Grenland, Vestfold og Buskerud fotballkretser.

Skøyter rediger

Klubben drev med skøyter fra tiden den ennå het Bragerøens IF og arrangerte i 1903 skøyteløp i Drammen.[9] I 1905 ble klubben innmeldt i Norges Skøyteforbund, men gjorde ikke noe vesen ut av seg i forbundssammenheng før den ble opptatt nok en gang i 1913.[10] Drammens Idrætsforening arrangerte etter dette skøyteløp på Stordammen på Konnerud, og i 1916 arrangerte klubben norgesmesterskap på Marienlyst. Dette medførte et kraftig oppsving for skøytesporten i Drammen, og det ble bestemt å opprette en spesialklubb for hurtigløp. 15. november 1917 ble Drammens Skøiteklub stiftet.

Sykkel rediger

Drammens Idrætsforening var blant de 12 klubbene som var med på å stifte Norges Cykleforbund 26. oktober 1910.[10] Klubben arrangerte sykkelritt på Marienlyst.[11]

Bandy rediger

Drammens Idrætsforening var en av de ni klubbene som stiftet Norges Bandyforbund 17. oktober 1920. Idrettsforeningen deltok i norgesmesterskapene i 1920 og 1921.[12]

Friidrett rediger

Drammens Idrætsforening meldte seg inn i Norges Friidrettsforbund i 1904 og hadde på det tidspunktet 80 medlemmer.[13] Otto Monsen representerte klubben i 1916 og 1917 og ble norgesmester i høyde begge årene.[14] Monsens prestasjoner ledet til økt interesse for friidrett i byen, og krefter i Drammens IF og i Drammens Turnforening ivret etter å stifte en klubb som kun hadde friidrett på programmet. Idrettsforeningen Hellas ble etablert 28. oktober 1917 med flere av Drammens Idrætsforenings medlemmer i det første styret.[15]

Drammens Idrætsforenings konkurransedrakt var svart med bokstavene DIF i hvitt på brystet.[15]

Skisport rediger

20. november 1915 var idrettsforeningen med på å stifte Drammen og Omegns Skikrets.[16] Drammens IF arrangerte det årlige Stoppenkollrennet, der en ung Thorleif Haug først markerte seg.[17] Da Drammens Skiklubb gikk inn i Drafn i 1916, førte dette til at Drafn ble dominerende innen skisport i byen.[18]

Bryting rediger

Drammens Idrætsforening hadde aktivitet i bryting,[19] i hvert fall inntil 1917, da bryteklubben Bragerøens Atletklubb ble stiftet.

Referanser rediger

  1. ^ «Skiklubben «Vidars» amtsrend». Norsk Idrætsblad (10). 1902. 
  2. ^ «Bragerøens idrætsforening». Norsk Idrætsblad (16). 23. april 1903. 
  3. ^ «Drammens idrætsforening». Norsk Idrætsblad (15). 14. april 1904. 
  4. ^ Andersen, Peder Chr. (1927). Norges Fotballforbund gjennem 25 år. Oslo. s. 39. 
  5. ^ Alf Chr. Lund m.fl. (red.) (1946). Idrettsforeningen Ørnulf gjennom 50 år. Oslo. s. 86. 
  6. ^ Solli, Harry (1995). IF Liv/Fossekallen, 4. februar 1895 : 100 år : 1895-1995. Hønefoss. s. 99. 
  7. ^ «Dr.s idrætsforenings kampe». Fremtiden. 25. september 1920. «Drammens idrætsforening var engang en faktor i vor bys idrætsliv og dens 20 års jubileum kan nok vække tillive mange lyse og sikkert ogsaa mørke minder hos ældre aktive sportsmænd i Drammen.» 
  8. ^ «Sport». Fremtiden. 27. september 1920. 
  9. ^ «Skøitekapløp i Drammen». Norsk Idrætsblad (8). 26. februar 1903. «Skøitekapløb i Drammen afholdt sidste søndag Bragerøens I.F. paa elendig is, som forstaaes vil af nedenanførte tider.» 
  10. ^ a b Lundquist, K.A.Z. (1914). Beretning fra Norges Riksforbund for idræt. Bergen. 
  11. ^ «Nationalt Cykleløb i Drammen». Aftenposten. 31. august 1915. «Stevnet var godt arrangeret af Drammens idrætsforening» 
  12. ^ Arne Riis (red.) (1970). Norges Bandyforbund 1920-1970. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 12. 
  13. ^ Aage Møst (red.) (1996). - Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Oslo: Universitetsforlaget. s. 63. ISBN 8200225917. 
  14. ^ «Høyde/High Jump». Norges Friidrettsforbund. Arkivert fra originalen 15. desember 2011. Besøkt 28. mai 2013. 
  15. ^ a b Reidar Juel-Bache m.fl. (red.) (1967). Idrettsforeningen Hellas 50 år. Drammen. s. 13–17. 
  16. ^ Erling Ranheim (1956). Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Oslo. s. 792. 
  17. ^ Lapidus, Leif (1947). - Skikongen Thorleif Haug. Oslo: Sportsforlaget. 
  18. ^ «Drafn i Drammen. Skisport, sesongen 1916/17». drafn.no. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 5. mai 2015. 
  19. ^ «»Ørnulf«s internationale stevne». Aftenposten. 24. februar 1914. «Foruden alle Kristianias brydeklubber møder »National«, Sarpsborg, og Drammens idrætsforening» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drammens_Idrætsforening&oldid=22786300»