Drømmehagen (orig: In the Night Garden...) er en britisk barneserie som gikk på BBC fra 2007 til 2009. Den var spesielt rettet mot babyer og barn i ett til treårsalderen. Serien ble produsert av Ragdoll Productions, og ble skapt av Anne Wood og Andrew Davenport (en av skaperne bak Teletubbies). Programmet var stort sett filmet med skuespillere i kostymer, samt enkelte sekvenser med dukker og dataanimasjon.

Drømmehagen
Generell informasjon
SjangerBarn
Prod.landBritisk
Sesonger5
Episoder100
Lengde30 (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
MedvirkendeHolly Denoon, Rebecca Hyland, Nick Kellington, Andy Wareham, Elisa Laghi, Cameron O'Donovan
Bak kamera
Skaper(e)Andrew Davenport
Sending
Periode19. mars 20076. mars 2009
TV-kanalBBC
Eksterne lenker
IMDb

Skaperne av serien har uttalt at den er ment å være både avslappende og underholdende for ett- til treåringer. Hundre episoder ble laget til BBC, og serien hadde et budsjett på 14,5 millioner pund.[1]

Handling rediger

Serien inneholder fargerike figurer med uvanlige navn: Hopsi Deisi, Hinkelpinkel, Makka Pakka, Konglene, Vottene, Hahoene og de tre Tomlingene, som alle bor i en hage. Figurene sier for det meste korte, repetitive fraser på et konstruert språk. Repetisjonen av lyder sammen med figurene bygger opp et forhold av gjenkjennelse ovenfor målgruppen til serien. Hagen er et fargerikt og svært dekorert miljø som skal ligne en drømmeverden. Anne Wood uttalte[2]

"We wanted to explore the difference between being asleep and being awake from a child's point of view: the difference between closing your eyes and pretending to be asleep and closing your eyes and sleeping,"
«Vi ønsket å utforske forskjellen mellom å sove og å være våken fra et barns perspektiv: Forskjellen mellom å lukke øynene og late som om du sover, og å lukke øynene og sove,»

Hver episode starter med et barn i en seng (forskjellige barn i hver episode), mens fortelleren introduserer episoden. Scenen skifter til Hinkelpinkel, som reiser i en båt til drømmehagen. Episodene avsluttes med at en av figurene får opplest en god natthistorie, som blir skapt av den magiske karusellen, en paviljong i midten av drømmehagen. Historien oppsummerer kveldens episode.

Siden Hinkelpinkel er en besøkende i hagen, legger han seg ikke, og hans avskjedssekvens («Hinkelpinkel sover ikke!» – «Skvæk!» – «Slapp av Hinkelpinkel, nå må vi dra.») runder av episoden. Drømmehagen trekker seg tilbake til himmelen, og vi får se Hinkelpinkel ligge og sove i sin lille båt, mens rulleteksten går. Siden Hinkelpinkel sover både før og etter episodene, tyder det på at hele episoden er hans drøm.

I motsetning til de fleste programmene som er myntet på smårollinger, er Drømmehagen ikke primært skapt for å være undervisende. Isteden er det meningen at programmet skal hjelpe barn med å slappe av, og å utvikle rolige forhold til sine foreldre. Anne Wood uttalte at «Vi ble veldig oppmerksomme på den nervøsiteten som oppstår rundt det å ta vare på og oppdra små barn, en nervøsitet som viste seg på mange måter, men en av de virkelig vanlige emnene som skapte nervøsitet var sengetid. Dette er den klassiske tiden for spenninger mellom barn som vil være oppe, og foreldre som vil at de skal legge seg... Så dette programmet handler om å roe ting ned, mens de fleste andre barneprogrammene på TV handler om at mest mulig må skje.»[2]

I 2007 vant Drømmehagen barnas BAFTA for «Pre-School live action».[3]

Figurer rediger

Hinkelpinkel, spilt av Nick Kellington, er en blå figur som ligner noe på en teddybjørn, med et stort, bønneformet hode. Han har alltid med seg teppet sitt (som egentlig er seilet på seilbåten hans), og har en tendens til å falle på ryggen når han blir overrasket. Han ankommer drømmehagen i begynnelsen av hver episode, og forlater den igjen på slutten av hver episode. Hinkelpinkel snakker ikke, men han har en bjelle i venstrefoten, en knirkelyd i midjepartiet og en rangle i venstrehånden som han lager lyder med. Hans beste venn i hagen er Hopsi Deisi og Makka Pakka.[4] Hinkelpinkel er den eneste figuren som ikke sover i Drømmehagen, bortsett fra i en episode der han sovner i Hopsi Deisis seng. Han er tydelig ikke en av innbyggerne i hagen, men en besøkende.

Hopsi Deisi, spilt av Rebecca Hyland, er en filledukke med brun hud og rikt fargede klær. Hun har en egen spesialseng som kan bevege seg rundt i hagen. Av og til må hun fange sengen når den bestemmer seg for å stikke av. Hun har to faste uttrykk som hun sier: «Hopsi Deisi» og «Deisi Po». Hun har hår som står rett ut når hun er opphisset, og et skjørt som blåser seg opp til en tutu når hun skal danse. Hun har også en orange megafon på et stativ, og liker å synge i denne til de andre innbyggernes store irritasjon.

Makka Pakka, spilt av Cameron O'Donovan, er mindre og rundere enn de andre figurene i Drømmehagen. Han har tre pigger på hode (en på toppen og to på siden), og er offwhite i fargen. Han bor i en liten hule, og liker å vaske ting, slik som steinsamlingen sin, eller de andre figurenes ansikter. Makka Pakka stabler ofte steiner i hauger på tre eller flere. Haugene ligner piggene han har på hodet. Han sover i en steinseng, ofte med en rund stein som kosebamse. Han reiser rundt i hagen med trallen sin, Og-Pogen. Og-Pogen bærer Makka Pakkas klut og såpe, hans røde trompet og et blåseapparat som heter Huff Puff. Makka Pakka er den figuren som kan si flest ord i hagen, da han ikke bare sier sitt eget navn og «Mikka Makka Mø» fra sangen sin, men også navnet på Og-Pogen og Huff Puffen, samt av og til «Akka Pang».

De tre TomlingeneUnn (Andy Wareham), Ooo (Holly Denoon) og Iii (Elisa Laghi) – ligner tre små dukker som har på seg drakter med striper og prikker. Unn er rød og grønn, Ooo er brun og rosa, mens Iii er rosa og gul. De bor og sover i en delt seng midt i en busk, i åpningene mellom buskens grener. Tomlingene liker å spille på trommer og keyboard, selv om de ikke innehar noen musikalske egenskaper, og de liker også å leke med de store byggeklossene sine. Buksene deres henger utenfor huset på en tørkesnor, og Tomlingene tar disse på seg når de skal leke ute i hagen.

Konglene (røde) og Vottene (blå) er to familier som består av ti bittesmå figurer (en mor og en far, samt fire gutter og fire jenter). Figurene bor i en vertikaldelt tomannsbolig ved foten av et tre. Konglene opptrer i de fleste episodene, mens vottene opptrer sjeldnere. Konglene kan entre huset sitt ved å fly ned igjennom pipen, samt på vanlig måte igjennom hoveddøren. De to familiene er animert ved hjelp av stop-motion animasjon.

Hahoene er fem veldig store, oppblåsbare putelignende figurer av forskjellig størrelse og farge, med øyne og smilende munner. De beveger seg sakte igjennom hagen, med dype fjærende lyder. Hahoene dukker opp bak paviljongen i midten av hagen når alle figurene samler seg der for å danse, og er også blant figurene i hagen som legger seg til å sove på slutten av hver episode.

Titteiene er CGI-animerte tropiske fugler som synger sin egen sang. Når de synger sammen signaliserer de at det er på tide for innbyggerne i Drømmehagen å legge seg. Det er fire små blå Titteier (blå svaler), tre større rosa fugler (hærfugler), to store grønne (turakoer) og en stor flerfarget tukan med et stort lilla nebb.

Ninky Nonken er et tog med fem ulike vogner. Størrelsen til toget er paradoksal, da utvendige bilder viser et leketog, mens innvendige bilder viser et tog stort nok til å ta med seg innbyggerne i Drømmehagen. Passasjerene i Ninky Nonken må ha på seg setebelter, da starten og stoppen til toget er ekstremt brå, samt at det går opp og ned trestammer og på undersiden av grenene i treet. Ninky Nonken virker å kjøre på egen hånd, og «sover» på samme måte som de andre figurene på slutten av episodene.

Plinky Plonken er et luftskip med en rekke bevegelige finner og en stor propell bak. Figurene i hagen bruker ofte Plinky-Plonken til å reise rundt i skogen, og får «Plinky Plonk-juice» på reisen.[4]. I tillegg til at luftskipet lager klinkelyder og tutelyder, kommer av og til prompelignende lyder da den tar opp og slipper ut luft.[5] I likhet med Ninky Nonken, flyr Plinky Plonk rundt på egen hånd, og er større på innsiden enn på utsiden.

Sendinger rediger

Programmet ble i Norge sendt før barne-TV for litt eldre barn på NRK Super ut 2009. Fra januar 2010 ble det flyttet til formiddagen, noe som medførte stor fortvilelse hos mange småbarn og engasjement hos mange småbarnsforeldre.[6]

Opprinnelig ble programmet laget for CBeebies-kanalen til BBC, og sendt der hver dag fra første april 2008.

I Canada, Australia, India og Malaysia ble også serien sendt.

Produkter rediger

Det er mulig å kjøpe flere leketøy, DVD-er og bøker i serien.

DVD-er rediger

Det er sluppet fem DVD-er på originalspråket, hvorav to er oversatt til norsk. De to norske DVD-ene ble lansert 25. mars 2009, og heter Drømmehagen: Hvem er her? og Drømmehagen: Hvem skal være med i Plinky Plonken?

Leker rediger

Ragdoll Productions signerte en avtale med leketøysprodusenten Hasbro om tilvirkning av drømmehagenprodukter lenge før serien ble sendt på BBC. Det er laget små dukker og bamser av figurene, samt en del andre leker.

I januar 2009 bekreftet en talsmann for BBC at de hadde bedt Hasbro om å endre hudfargen til Hopsi Deisi etter at de hadde mottatt en «håndfull klager». Dukken var opprinnelig sluppet med en tydelig lysere hudfarge enn i serien, og dette ble sett på av enkelte som rasistisk. Selv om det av BBC ble opplyst om at Hopsi Deisi er tydelig lysere i huden i tegnefilmdelen av serien enn i dukkefilmdelen.[7]

Norske stemmer rediger

Referanser rediger

  1. ^ Meg Carter (16. mars 2007). «They come in peace». Telegraph. Besøkt 26. mars 2009. 
  2. ^ a b «BBC Press Office - CBeebies press pack: In The Night Garden». BBC. 
  3. ^ «Children's Award Winners in 2007 - Children's - Awards». bafta.org. 24. september 2007. Arkivert fra originalen 6. januar 2009. Besøkt 27. mars 2009. 
  4. ^ a b Little Library. In the Night Garden... Penguin Group. 2007. ISBN 9781405903783. 
  5. ^ What a Noisy Pinky Ponk!. In the Night Garden... BBC Children's Books. 2008. ISBN 9781405904827. 
  6. ^ Gi oss Drømmehagen tilbake!
  7. ^ «BBC acts over light-skinned doll». BBC News. 5. januar 2009. Besøkt 27. mars 2009. 

Eksterne lenker rediger