Douglas DC-5
Douglas DC-5, er den minst kjente av de berømte Douglas passasjerfly i DC-serien (Douglas Commercial).
| Douglas DC-5 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Kortdistanse passasjerfly | ||
| Produsent | Douglas | ||
| Produsert | 1939-194? | ||
| Antall produsert | 5 | ||
| Passasjerer | 16-22 | ||
| Mannskap | 2 | ||
| Utviklet fra | Douglas DB-7 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 19.05 m | ||
| Høyde | 6.05 m | ||
| Vingespenn | 23.77 m | ||
| Vingeareal | 76.55 m² | ||
| Egenvekt | 6 202 kg | ||
| Vekt (lastet) | 9 072 kg | ||
| Motorer | 2 × Wright GR-1820-F62 Cyclone Stjernemotor, (850 hk) | ||
| Topphastighet | 365 km/t | ||
| 7 225 m | |||
| Rekkevidde | 2 575 km | ||
DC-5 var et høyvinget, 2-motors fly med plass til 16 passasjerer. Flyet var ment for kortere ruter enn DC-3 eller DC-4. Da flytypen var klar for levering i 1940, kansellerte mange flyselskaper sine ordres på grunn av Andre verdenskrig. og Douglas-fabrikkene var allerede omstilt til produksjon av militære fly. På grunn av dette ble det bare ferdigstilt fem sivile DC-5, en prototype og fire kommersielle fly
Ironisk nok ble prototypen ble tatt i bruk av konkurrenten, William E. Boeing, Boeing-selskapets grunnlegger og president, som sitt private fly, da Boeings fabrikker allerede var fullt engasjert med bygging av militære fly. Senere ble denne prototypen konvertert til militært bruk. De andre fire ble solgt til KLM og brukt av selskapets avdeling i den indonesiske kolonien; to av dem senere tatt i bruk i Australia, og i 1948 ble den siste gjenværende DC-5 smuglet til Israel for mulig militær bruk. Typen som ble brukt av US Army fikk betegnelsen C-110 og en militær variant for US Navy som ble bygget i syv eksemplarer fikk betegnelsen R3D.
Tilsvarende fly rediger
Litteratur rediger
- Douglas Propliners: DC-1 -- DC-7 av Arthur Pearcy (1995, Airlife, ISBN 1-85310-261-X).