Dornier Do 17

Dornier Do 17, med kallenavn Fliegender Bleistift («flyvende blyant»), var et tysk to-motors lett bombefly. Flyet ble produsert av Dornier som passasjerfly, og fløy for første gang i 1934. De første flyene ble levert i 1937, og produksjonen varte frem til 1940. En oppdatert versjon under betegnelsen Do 215 ble også produsert med tanke på eksport, deriblant til Sverige, men endte opp i Luftwaffe-tjeneste ved krigens utbrudd. Flytypen ble brukt av Luftwaffe som bombefly i de tre første årene av andre verdenskrig, og ble deretter enten sendt til andre tysk-allierte land eller konvertert til nattjagere. De siste Do 17 ble tatt ut av Luftwaffe-tjeneste i 1944. Etterfølgeren, Dornier Do 217 fløy første gang i 1938, og ble satt inn i tjeneste i 1940.

Dornier Do 17
Do 17 Z
Informasjon
Rolle		Bombefly
Produsent		Dornier Flugzeugwerke
Designet av		Claude Dornier
Første flyvning		1934
Introdusert		1937
Utfaset		1952
Status		Pensjonert
Brukt av		Luftwaffe Finlands flyvåpen
Antall produsert		2 139
Videreutviklet til		Dornier Do 215

Bakgrunn

Da nazistene kom til makten i Tyskland på begynnelsen av 1930-tallet var en av hovedprioriteringene en kraftig modernisering av luftflåten i landet. Tysk opprustning ble imidlertid kraftig begrenset av Versaillestraktaten, og regimet brukte ulike metoder for å skjule opprustningen. Nesten hver flyprodusent fikk ordre om å komme frem til nye flydesign under dekke av at disse skulle bygges som sivile fly. Jagerfly ble derfor designet som «kurerfly», mens bombefly ble bygget som «passasjerfly».

En ny flytype ble utviklet under denne perioden; en såkalt Schnellbomber. Dette var lette, raske bombefly som skulle kunne fly raskere enn fiendens jagerfly. Dette var mulig ved å produsere lette, strømlinjeformede fly med kraftige motorer. For å kunne teste disse flykonseptene bestilte Lufthansa et antall «postfly», som skulle være små, raske og med lang rekkevidde. Resultatet var en rekke banebrytende design slik som Heinkel He 70 Blitz og Focke-Wulf Fw 200 Condor.

I 1933 begynte Dornier utviklingen av et raskt to-motors fly som et svar på Lufthansas anbud. Resultatet var Do 17, et smalt fly med sylindrisk kropp. Det ble bygget tre prototyper som ble testet i 1935. Disse ble imidlertid returnert til Dornier da test-passasjerene hadde klaget over dårlig plass og komfort. Til tross for klagene ble det bestilt 10 fly. Tre av disse var passasjer-/postfly for Lufthansa, mens resten var bombefly. Prototypen hadde hatt ett sideror, men dette viste seg å være et ustabilt design, og de serieproduserte flyene fikk doble sideror. En annen fordelen med dette var at haleskytteren fikk bedre sikt.

Do 17E og F

Prototypene hadde Daimler-Benz DB 600 motorer, men disse var ikke tilgjengelige for serieproduksjon, så de første flyene ble utstyrt med BMW VI rekkemotorer. Disse fikk betegnelsene Do 17 E-1 (bombefly) og Do 17 F-1 (rekognoseringsfly). E-1 hadde en lastekapasitet på 500 kg bomber, og var bestykket med to MG 15 maskingevær.

Flyvraket i Hansakollen

Den 2. juli 1942 styrtet et Dornier Do 17M-1 i Hansakollen i Maridalen. Flyet var på vei til Gardermoen, men krasjet i en fjellside på Hansakollen. Alle de tre tyske soldatene om bord mistet livet. De er begravet på den tyske krigskirkegården på Alfaset. Flyvraket er godt bevart og restene sees tydelig, over 80 år etter ulykken.

• 
• 
• 
• 

Do 17 nedskutt 9.april

En Do 17 kom i luftkamp med Gloster Gladiator 9. april. Flyet måtte nødlande på et jorde ved Bryn kirke i Bærum. Det ble skutt i brann av besetningen.

Spesifikajoner

Dornier Do 17Z

Do-17Z-2

Dimensjoner	Do 17Z-2
Vingespenn	18,00 m
Lengde	15,79 m
Høyde	4,56 m
Vingeareal	55,00 m²
Nettovekt	5 209 kg
Ytelser
Topphastighet	410 km/t
Maksimal lastet vekt	8 837 kg
Operativ radius	330 km
Annet
Motor	2 × Bramo-Fafnir 323P stjernemotorer (1 000 hk hver)
Bestykning	5 × MG 15 7,9 mm mitraljøser
Våpenlast	Opptil 1 000 kg

Eksterne lenker

• Dornier Do 17 (Flying Pencil)