Dorestad

Dorestad var en av de viktigste og mest suksessrike internasjonale handelssteder i Nordvest-Europa fra 600-tallet til midten av 800-tallet. Stedet var plassert ved det nåværende Wijk bij Duurstede der elven Nederrijn (en sideelv til Rhinen) skifter navn til Lek, ved restene av et tidligere romersk kastell, muligens Levefano.

Dorestads beliggenhet i viktige handelsruter

Frankisk gull Tremissis med kristent kors, slått av myntslageren Madelinus i Dorestad på midten av 600-tallet

I den tidligste byutviklingen i Nederland fikk Dorestad sin posisjon av handel og produksjon. Dorestad blir også sett på som en usedvanlig plass, og «eksperimentell utvekslingplass» mellom de kristne frankerne og de ikke-kristne nordlige områdene.

Stedet var særlig kjent for at det ble slått mynt der. Fra rundt 640 var myntslageren i Dorestad Madelinus. Senere ble det slått sceattas og karolingiske mynter der.

Dorestad mistet mye av sin betydning fra rundt 850 og ble et lite jordbrukssted. I 896 nevnte imidlertid kong Zwentibold av Lotharingia i dokumenter at stedet fortsatt hadde handles- og byprivilegier.

I dag har mye av restene fra den gamle byen blitt vasket bort av elven.

Kilder

• Luit van der Tuuk, Noormannen in de Lage Landen: Handelaren, huurlingen, en heersers, 2008, ISBN 9059773535