Åpne hovedmenyen
Donald Pleasence
Donald Pleasence Allan Warren.jpg
Donald Pleasence i 1973
FødtDonald Henry Pleasence
5. oktober 1919
England Nottinghamshire, England
Død2. februar 1995 (75 år)
Frankrike Alpes-Maritimes, Frankrike
Ektefelle Meira Shore (1941-1958)
Josephine Crombie (1959-1970)
Miriam Raymond (1970-1988)
Linda J. Kentwood (1988-1995)
Barn Angela Pleasence
Utdannet ved Ecclesfield School
Beskjeftigelse Skuespiller, manusforfatter
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelse Offiser av Den britiske imperieordenen
Aktive år1938/39–1995
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Donald Pleasence (født 5. oktober 1919 i Worksop i Nottinghamshire i England, død 2. februar 1995 i Saint-Paul-de-Vence i Frankrike) var en engelsk skuespiller.

Han hadde både teaterroller og filmroller, og blant hans mest kjente roller på film er «Dr. Loomis» i fem av Halloween-filmene og hovedskurken «Blofeld» i James Bond-filmen James Bond i Japan (1967).

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Pleasence ble født i Nottinghamshire. Han var sønn av Alice og Thomas Stanley Pleasence. Faren var stasjonsmester, og familien var overbeviste metodister. Donald Pleasences første jobb etter endt skolegang var en kontorstilling på jernbanestasjonen i Swinton i South Yorkshire, men han bestemte seg etter hvert for å gå til scenen. I 1939 ble han medlem av ensemblet til teaterkompaniet Jersey Repertory Company.

Andre verdenskrig brøt ut om høsten samme år, og i desember 1939 ble Pleasence utskrevet til krigstjeneste. I begynnelsen erklærte han at hans tro ikke tillot ham å gå inn i de væpnede styrker. men høsten 1940 fikk de tyske bombeflyenes raid mot London ham til å skifte mening. Han vervet seg til tjeneste i Royal Air Force, og ble radiooperatør i 166. skvadron av RAFs Bomber Command. Han deltok på over 60 bombetokt rettet mot aksemaktene i det okkuperte Europa, men den 31. august 1944 ble flyet hans skutt ned under et bomberaid over Agenville. Han ble tatt til fange og sendt til Stalag Luft I, en tysk fangeleir for krigsfanger. Her skal han ifølge noen kilder ha blitt utsatt for tortur.[1]

Etter aksemaktenes kapitulasjon fikk han vende hjem til England, og ble dimittert fra RAF i 1946.

KarrierenRediger

Etter krigen gjenopptok han skuespillerkarrieren. Han arbeidet ved repertoarteatre i Birmingham og Bristol. Han debuterte også på fjernsyn i 1946. På tv gjorde han seg senere bemerket blant annet i rollen som Prins John i den britiske TV-serien The Adventures of Robin Hood, som gikk på britisk TV fra 1955 til 1960. På 1960-tallet spilte han blant annet bemerket i den amerikanske storfilmen Den store flukten, i en rolle som britisk soldat i en tysk fangeleir. Han hadde i 1966 en sentral rolle i den britiske grøsseren Enter the Devil og den amerikanske sciencefictionfilmen Fantastic Voyage. Han fikk sin til da største utfordring året etter da han fikk rollen som superskurken Ernst Stavro Blofeld i James Bond-filmen James Bond i Japan. Fra 1970-tallet av deltok han i flere mer eller mindre obskure skrekkfilmer som blant annet Death Line (1972), From Beyond the Grave (1973), Tales That Witness Madness (1973), The Mutations (1974), I Don't Want to Be Born (1975), The Devil's Men (1976) og Dracula (1979). Han hadde i samme periode også sentrale roller i andre typer filmer som blant annet dramafilmen The Last Tycoon (1976), krim-thrileren The Eagle Has Landed (1976) og den politiske thrilleren Telefon fra 1977. Det kan også nevnes at han hadde rollen som drapsmannen i Columbo-episoden Any Old Port in a Storm (1973).

Etter sin første opptreden i Halloween fikk han på 1980-tallet en rekke roller i diverse halvobskure grøssere, blant annet i flere av Halloween-oppfølgerne, i fremtidsfilmen Escape from New York (1981), samt i grøsserne Alone in the Dark (1982), The Devonsville Terror (1983) og Phenomena (1985). Utover på 1980-tallet var gikk karrieren hans stadig dårligere, og han ble å se i stadige flere amerikanske og europeiske lavbudsjettfilmen i skrekk- og thriller-sjangeren. På slutten av 1980-tallet hadde han en sentral rolle i Agatha Christies Ten Little Indians. Pleasence hadde på 1990-tallet få notable roller. Hans siste rolle var i den italienske lavbudsjett-grøsseren Fatal Frames som ble lansert i 1996.

Pleasence har blitt nominert til en Emmy (1978) og to Saturn Awards (1980 & 1982).

Han var gift fire ganger og hadde fire døtre; en av dem var skuespilleren Angela Pleasence. Donald Pleasence døde i St.-Paul-de-Vence, Frankrike etter en hjerteoperasjon. Han ble 75 år.

ReferanserRediger

  1. ^ «Archives reveal the suffering of British PoWs». Telegraph (engelsk). 2005. ISSN 0307-1235. Besøkt 4. mars 2018. 

Eksterne lenkerRediger