Domstolloven (fullt navn: lov om domstolene) er en norsk lov som regulerer rettsvesenet, først og fremst Norges domstoler, det vil si statsorganer med dømmende makt, men også dommere og øvrige rettslige embeds- og tjenestemenn, rettshjelpvirksomhet, advokater og organisering av advokatvirksomhet, krav til juridisk utdannelse ved utnevnelser og tilsetteler, klage- og disiplinærordning for dommere og advokater, samt rettergangsstraff og ansvar i rettssaker.

Domstolloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetJustis- og beredskapsdept.
Vedtatt13. august 1915
I kraft1. juli 1927
Målformbokmål
Nettsidelovdata.no
Lovdata-IDLOV-1915-08-13-5
OmhandlerNorges domstoler

Loven gjelder både de alminnelige domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og forliksrådene)[1] og særdomstolene (jordskifterettene, skjønnsrettene, kommisjoner og ekstraordinære domstoler og konsulrettene i utlandet).[2] Domstolloven gjelder ikke Riksretten, som er hjemlet i Grunnloven.

Loven ble vedtatt 13. august 1915 og trådte i kraft 1. juli 1927.

Referanser

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger