Domenico Silvio Passionei

Domenico Silvio Passionei (født 2. desember 1682 i Fossombrone nær Urbino i Marche. død 5. juli 1761 i Roma) var en italiensk kardinal.

Domenico Silvio Passionei
Domenico Silvio Passionei.jpg
Maleri av kardinal Passionei fra 1700-tallet
Født2. des. 1682[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
FossombroneRediger på Wikidata
Død5. juli 1761[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Monte Porzio Catone, RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstsamler, bibliotekar[6], diplomat[7], katolsk prest, diakon (1721–)[8]Rediger på Wikidata
Embete Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (17481749), kardinal (1738–), titulær erkebiskop (1721–), nuntius (17211730), nuntius (17311738)Rediger på Wikidata
Utdannet ved La SapienzaRediger på Wikidata
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademietRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han dro til Roma i 1695, hvor han studerte filosofi ved Collegio Clementino (doktorgrad i 1701) og rettsvitenskap ved universitetet La Sapienza. Han korresponmderte allerede i denne tidlige livsfase med lærde over hele Europa, også med protestanter og jansenister.

Det pavelige diplomatiRediger

I 1706 ble han sendt som pvelig legate til Paris, der han ble i to år. Senere reiste han gjennom Nederlandene, der han deltok som Pavestolens offisielle representant ved fredkonferansene i Haag (1708) og Utrecht (1712) etter den spanske arvefølgekrig.

Da han kom tilbake til Roma ble han gjort til prelat. I 1717 ble han inkvisitor på Malta. Men da han ikke fikk noe nuntiatur trakk han seg midlerrtidig tilbake mellom 1717 (etter sin fars død) til 1721 på familiens eiendommer i Fossombrone.

Erkebiskop, nuntiusRediger

Under den nye pave Innocens XIII ble han så den 30. juli endelig utnevnt til nuntius i Luzern i Sveits, og gjort til tituærerkebiskop av Efesos, mens han var der skrev han Acta Apostolicæ Legationis Helvetiæ 1723-29 (Zürich, 1729; Roma 1738). Fra 1730 til 1738 var han pavelig nuntius i Wien.

KardinalRediger

I 1738 ble han kreert til kardinalprest, med San Bernardo alle Terme som tittelkirke, og tre år etter til pro-bibliotekar ved Vatikanbiblioteket for kardinal Angelo Maria Quirini, som han ville etterfølge som bibliotekar i 1755. Han var også korresponderende medlem av Societas eruditorum incognitorum in terris Austriacis.

Kardinal Passionei var markert antijesuitt, og han motsatte seg saligkåringen av jesuitten kardinal Bellarmin i 1754. Han var ellers en proponent for en liberal katolisisme og betraktet som ebn beskytter av jansenittene, og forsvarte forfattere som Montesquieu og Helvétius i Index-saker.

Han samlet også på gamle manuskripter; minuscule 847 og minuscule 848 tilhørte ham. Hans omfangsrike bibliotek med både manuskripter og bøker ble etter hans død kjøpt i 1761 for Biblioteca Angelica i Roma.

ReferanserRediger

  1. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 1809, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 2578, besøkt 4. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Passionei,_Domenico_Silvio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69g8fwh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som Domenico Silvio PASSIONEI, Dizionario biografico degli italiani domenico-silvio-passionei, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Cyclopaedia of Biblical, Theological and Ecclesiastical Literature[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500323751, utgitt 18. april 2015, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID passio, besøkt 29. januar 2021[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Alfredo Serrai: Domenico Passionei e la sua biblioteca, Milano, Sylvestre Bonnard, 2004, ISBN 88-86842-69-4

Eksterne lenkerRediger