Dom Miguelodden

Dom Miguelodden er et lite nes på sørsiden i Nordenskiöld LandSpitsbergenSvalbard. Neset ligger på nordsiden av Van Mijenfjorden mellom Kaldbukta og Blåhuken i vest, og Svensksundhamna i øst.

Blåhuken Lykt på Dom Miguelodden.

Ved Blåhuken Lykt som står her, ligger et gravfelt som er fra før 1946.

I september 1946 oppførte bygningsarbeidere fra Sveagruva en fyrlykt på neset, som en av tre lykter til hjelp for skipstrafikkenfjorden. Blåhuken lykt var i drift fra 18. september samme år.[1][2]

Like vest for Dom Miguelodden ligger Blåhukhytta som eies av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Den ble bygd som en hvilehytte for hundekjørere mellom Svea og Camp Bell-hytta.[3] I 1965 ble det for første gang boret et hull etter olje i området av selskapet Amoseas/Caltex. Hullet var tørt.[4]

Neset har navn etter fyrst Dom Miguel av Bragança.[5]

Anlegget inngikk i grenseområdet mellom det som utgjorde Fangstfelt 6 (Braganzafeltet) og Fangstfelt 7 (Lågneset). Området ble brukt i norsk pelsdyrfangst i tiden før andre verdenskrig.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Reidar Lyngaas, Oppføringen av Isfjord radio, automatiske radiofyr og fyrbelysning på Svalbard 1946. Brøggers boktrykkeri, Oslo 1947. Side 4 og 13.
  2. ^ Den Norske los. 7 (1990): Farvannsbeskrivelse Svalbard og Jan Mayen. Norges sjøkartverk, Stavanger 1990. Side 215. ISBN: 8290653069
  3. ^ Arvid Moberg, Svalbards sønner. Eide forlag, Bergen 1960. Side 97.
  4. ^ Kari Holm, Longyearbyen - Svalbard: historisk veiviser. Longyearbyen 1990. Side 49. ISBN-NR 8299214203.
  5. ^ Dom Miguelodden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
  6. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 55-61.

Eksterne lenkerRediger