Taigaveps

insektart
(Omdirigert fra Dolichovespula pacifica)
Taigaveps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dolichovespula pacifica
(Birula, 1930)
Boreovesoula pacifica
Metavespula pacifica
Pseudovespula pacifica
Vespula pacifica Birula, 1930
Dolichovespula loekenae Eck, 1980
Norsk(e) navn: taigaveps[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Vepser
Familie: Stikkvepser
Slekt: Dolichovespula
Habitat: på land
Utbredelse: Europa
?

Taigaveps (Dolichovespula pacifica) er en art i familien stikkveps.

UtbredelseRediger

Taigaveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge er den sjelden og er funnet på østlandet og vestlandet. Den synes å mangle på sørlandet.[1]

UtseendeRediger

Taigaveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.

De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Øyeinnskjæringen er gul bare helt nederst. Munnskjoldet har en bred mørk midtstripe. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.

LevevisRediger

Taigaveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Taigaveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger runde bol, som ligner på bolet til engveps. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger