Dniprostrykene
Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. Elven falt 50 meter på 66 kilometer, og endte før byen Zaporizjzja (hvis navn betyr «stedet bortenfor strykene»). Det var ni store stryk (noen kilder oppgir et mindre antall), omtrent 30–40 mindre stryk og 60 øyer og holmer. Strykene hindret navigeringen på elven nesten totalt.
Etter at vannkraftverket DniproHES ble bygget ved Zaporizjzja i 1932, ble strykene oversvømmet av Dniproreservoaret.
Historiske omtaler rediger
Dniprostrykene var en del av handelsruten til væringene, og ble først nevnt i Nestorkrøniken. Ruten ble trolig etablert på slutten av 700- og begynnelsen av 800-tallet, og fikk større betydning fra 900-tallet til den første tredjedelen av 1000-tallet. På Dnipro måtte de reisende dra og buksere skipene sine forbi syv stryk, hvor de måtte være på vakt for overfall fra petsjeneger-nomadene.[1]
Strykene ble nevnt i keiser Konstantin VIIs verk De administrando imperio[1] og i Igor-kvadet.
rediger
I ukrainsk tradisjon fantes det ni større stryk (nevnt i strømretningen som vist på kartet til høyre):[2]
- Kodatskyj porih (ukrainsk: Кодацький поріг). Kodak-festningen sto tidligere i nærheten av dette stryket.
- Surskyj porih (ukrainsk: Сурський поріг). Nesten alle steinene i dette stryket var under vann.
- Lokhanskyj porih (ukrainsk: Лоханський поріг)
- Dzvonetskyj porih (ukrainsk: Дзвонецький поріг)
- Nenasytetskyj porih, eller Nenasyts (ukrainsk: Ненаситецький поріг, Ненаситець, «umettelig»), eller Revutsjyj (ukrainsk: Ревучий, «brølende»). Det største og farligste av strykene, kalt Peklo (Пекло); «Helvete» av lokalbefolkningen. 2,4 kilometer lang og over 1 kilometer bred. Dets brøl kunne høres flere kilometer unna.
- Vovnyzkyj porih (ukrainsk: Вовнизький поріг)
- Budylskyj porih (ukainsk: Будильський поріг)
- Lysjnij porih (ukrainsk: Лишній поріг, «overflødig»). Mest sannsynlig navngitt slik fordi det var det minst farlige, og utgjorde nesten ingen problemer for navigasjonen.
- Vilnyj porih (ukrainsk: Вільний поріг, «kostnadsfri»)
Noen korresponderende navn fra forskjellige historiske kilder kan ses i tabellen nedenfor:
| Moderne (ukrainsk) | Slavisk | Nordisk |
|---|---|---|
| 1.
|
Ne sŭpi, «ikke sov» (Εσσουπη) | Sof eigi, «ikke sov» |
| 2. Surskyj porih, «den alvorlige»;
3. Lokhanskyj porih |
Ostrovĭnyj pragŭ, «øyfoss» (Οστροβουνιπραχ) | Holmfors, «holmefoss» (Ουλβορσι) |
| 4. Dzvonetskyj porih, | Gellandi, «brølende» (Γελανδρι) | |
| 5. Nenasytetskyj porih, «umettelig» | Nejasytĭ, «pelikan» (som hekket der) (Νεασητ) | Eyforr, «stendig voldsom» (Αειφορ) |
| 6. Vovnyzkyj porih, «bølgested» | Vlŭnĭnyj pragŭ, «bølgefoss» (Βουλνηπραχ) | Bárufors, «bølgefoss» (Βαρουφορος) |
| 7. Tavolžans’ka zabora, Tavolžans’kyj porih | Vĭruči, «leende» (ref. til lyden) (Βερουτζη) | Hlæjandi, «leende» (Λεαντι) |
| 8. Lysjnij porih, «overflødig» | Naprjazi?, «bøye, tøye?» (Ναπρεζη); Na bŭrzŭ?, «rask?» | Strukum, «ved stryket» (Στρουκουν) |
Konstantins beskrivelse rediger
.gif)
Konstantins beskrivelse av rusernes ferd nedover Dniprostrykene, nevnt i De administrando imperio (oversatt fra engelsk):[3]
Og først kommer de til den første sperringen, kalt Essoupi, som betyr på russisk og slavisk «Ikke sov!»; selve sperringen er like smal som bredden av Polo-banen; midt i den er det høye steiner, som skiller seg ut som øyer. Mot disse kommer da vannet og fosser opp og suser ned over den andre siden, med en mektig og forferdelig larm. Derfor våger ikke russerne å seile mellom dem, men legger hardt inn til bredden og setter mennene av på tørt land og etterlater resten av godset om bord i stokkebåten; så kler de av seg og kjenner etter med føttene for å unngå å treffe steiner. Dette gjør de, noen ved baugen, noen midtskips, mens andre igjen, akter, slår med staver; og med all denne forsiktige prosedyre smyger de seg rundt ved elvebredden og passerer den første sperringen.
Når de har passert denne sperringen, tar de om bord igjen de andre fra tørt land og seiler bort, og kommer ned til den andre sperringen, på russisk kalt Oulvorsi, og på slavisk Ostrovouniprach, som betyr «Holmefoss». Denne er som den første, vanskelig og skal ikke passeres gjennom. Nok en gang setter de mennene i land og bukserer stokkebåten forbi, som ved første anledning.
På samme måte passerer de også den tredje sperringen, kalt Gelandri, som på slavisk betyr «støy fra stryket», og deretter den fjerde sperringen, den store, på russisk kalt Aeifor, og på slavisk Neasit, fordi pelikanene hekker på steinene i sperringen. Ved denne sperringen settes alle i land med baugen først, og de som er satt til å holde vakt går ut, og de drar, disse mennene, og holder våkent vakt etter petsjenegerne. Resten, som losser varene de har om bord i stokkebåten, fører slavene i lenkene sine over land i seks mil, til de er forbi sperringen. Deretter drar de delvis stokkebåten, delvis bærer de den på skuldrene, og bringer den bortenfor sperringen; og så setter de den på elven og laster på godset, går om bord og seiler videre.
Når de kommer til den femte sperringen, på russisk kalt Varouforos, og på slavisk Voulniprach, fordi den danner en stor innsjø, fører de igjen stokkebåtene sine ved bredden av elven, som ved den første og andre sperringen, og kommer til sjette sperring, på russisk kalt Leanti, og på slavisk Veroutzi, det er «kokende vann», og også dette passerer de på samme måte.
Og derfra seiler de bort til den syvende sperringen, på russisk kalt Stroukoun, og på slavisk Naprezi, som betyr «Lille sperring». Denne passerer de ved det vadestedet de kaller Vrar, hvor khersonittene krysser over fra Russland og petsjenegerne til Kherson; vadestedet er like bredt som Hippodromen, og målt oppstrøms fra enden så langt som steinene bryter overflaten, et bueskudd i lengden. Det er derfor på dette tidspunktet petsjenegerne kommer ned og angriper russerne. Etter å ha krysset dette stedet, når de øya som heter Sankt Gregor. Der ofrer de levende haner fordi et gigantisk eiketre står der.
Referanser rediger
- ^ a b «Dnipro Rapids». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 8. januar 2023.
- ^ «Історія міста Дніпро та Придніпров'я». gorod.dp.ua. s. 41. Besøkt 8. januar 2023.
- ^ a b «0f the Pechenegs, and how many advantages». faculty.washington.edu. Besøkt 14. januar 2023.
Eksterne lenker rediger
- (en) Dnieper Rapids – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
