Diskusjonsforeningen Skuld

(Omdirigert fra Diskusjonsklubben Skuld)

Diskusjonsforeningen Skuld var en forening «til kvindesakens fremme» som ble stiftet i 1883 og en forløper for Norsk Kvinnesaksforening, som ble etablert året etter. Stifterne var seks unge kvinner, som var de første kvinnene som tok høyere utdannelse. Cecilie Thoresen ble Skulds første president. Gina Krog kom tidlig med i foreningen og ble en dominerende skikkelse etterhvert som den utvidet virksomheten. Gjennom kontakten med andre progressive miljøer hovedsakelig knyttet til det nye partiet Venstre var Skuld i 1884 sentral i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening, som en bredere koalisjon av kvinnelige og mannlige kvinnesaksforkjempere med betydelig politisk gjennomslagskraft. Tredve år senere skrev Gina Krog at «Skuld» dermed hadde «opfyldt sin mission». Skuld hadde deretter kun en svært begrenset aktivitet frem til 1886, da Skuld helt opphørte som egen organisasjon.

Diskusjonsforeningen Skuld
Grunnlegger(e)Cecilie Thoresen, Anna Bugge Wicksell, Marie Holst, Minda Ramm, Laura Rømcke, Betzy Kjelsberg
Stiftet2. november 1883
LandNorge
Opphørt1886
Erstattet avNorsk Kvinnesaksforening

BakgrunnRediger

 
Tre av de seks stifterne av Skuld, Anna Bugge, Marie Holst og Minda Ramm, sammen med sine matematikklærere løytnant Hall og kandidat Thrane (1886)
 
Statutter for Skuld, datert 2. november 1883, underskrevet av de seks stifterne

I 1882 ble Det Kongelige Frederiks Universitet, som den gang var Norges eneste universitet, åpnet for kvinnelige studenter. Dette skjedde som en konsekvens av Cecilie Thoresens kamp for å få ta universitetsutdannelse. Hun avla som første kvinne i Norge examen artium i 1882.[1]

Høsten 1883 ble det startet et privat kurs for kvinner som ønsket å lese til examen artium hos løytnant Michael Hald i Kristiania. Hald var matematikklærer på Aars og Voss' skole, og startet denne undervisningen etter at en ung kvinne ved navn Marie Holst hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hald averterte etter flere studenter, og Betzy Børresen (senere Betzy Kjelsberg) ble en av seks unge piker som utgjorde Halds privatskole i hans hjem i Damstredet.[2] En annen av elevene var Laura Rømcke.[3] I 1883 opprettet flere av elevene «Skuld», og foreningen fikk raskt en rekke medlemmer som ikke var elever på artiumskurset, deriblant Cecilie Thoresen.[2] Initiativet til å stifte «Skuld» skal ifølge en kilde fra 1914 ha kommet fra Laura Rømcke.[4]

MedlemmerRediger

Cecilie Thoresen var foreningens første leder, eller «præsidentinde» som foreningen selv kalte vervet.[5]

Foruten Thoresen var stifterne Laura Rømcke, Betzy Børresen (Kjelsberg), Marie Holst, Anna Bugge Wicksell, og Minda Ramm[6] (senere gift med Hans E. Kinck). Gina Krog (som var søster av Cecilie Thoresens senere ektemann Fredrik Arentz Krog) ble tidlig med i foreningen, og ble gjennom sin naturlige autoritet en dominerende skikkelse etterhvert som foreningen utvidet virksomheten. Senere NKF-leder og «Statsministerinde» Randi Blehr ble også medlem kort etter stiftelsen.

NavnetRediger

Diskusjonsforeningen fikk navn etter den norrøne nornen Skuld, som representerte fremtiden.[7]

AvisutgivelseRediger

Kvinnene i «Skuld» produserte en håndskrevet avis med artikler om temaer som medlemmene brant for.[8] Fernanda Nissen var en av bidragsyterne til dette organet.[9] Gina Krog skrev senere at selv om de ikke utga mange numre av denne publikasjonen, var det ved hjelp av avisen at foreningen fikk postulert målsetningen om «Fri undervisning for kvinder», som Norsk Kvindesagsforening senere førte videre.[10]

Norsk KvindesagsforeningRediger

Sommeren 1884 var medlemmene av «Skuld» med på å stifte Norsk Kvindesagsforening. Tredve år senere skrev Gina Krog at «Skuld» dermed hadde «opfyldt sin mission», og at diskusjonsforeningen uomtvistelig var opphørt å eksistere i 1886.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 62–63. 
  2. ^ a b Ingulstad, Frid (2015). Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne. Oslo: Cappelen Damm. s. 12ff. ISBN 978-82-02-51526-3. 
  3. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 62–63. 
  4. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 62–63. 
  5. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 62–63. 
  6. ^ Astrid Lorenz (2012). «Ramm, Minda Mathea Olava | Nordic Women's Literature». nordicwomensliterature.net (engelsk). Besøkt 9. mars 2017. «Minda Mathea Olava Ramm was the daughter of a clergyman in Vestlandet. As a young woman, she belonged to Skuld, a discussion society for women students and the forerunner of Norsk Kvinnesaksforening (Norwegian Association for Women's Rights). She was later critical of the women's movement.» 
  7. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 62–63. 
  8. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 63. 
  9. ^ «Fernanda Nissen - kjærlighet og arbeid - Mediehistorisk Forening». Mediehistorisk Forening (engelsk). 5. desember 2013. Besøkt 10. mars 2017. «Fernanda Nissen hadde mange jern i ilden. Hun var tobarnsmor, politiker, filmsensor, oversetter og ikke minst journalist. Hun begynte karrieren som journalist i 1884, i det lille håndskrevne medlemsbladet som den kvinnelige studentklubben Skuld ga ut. Den gang het hun Fernanda Holst og var gift med Dagblad-redaktøren Lars Holst.» 
  10. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 63. 
  11. ^ Mørck, Fredrikke (1861-1934), redaktør; Høgh, Marie, redaktør (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 65.