Diskusjon:Trine Skei Grande

Beskyldninger

Hvorfor nekter man å ta inn saken om beskyldningene? Den er en av de mest leste i Norge den siste uken, og er omfattende diskutert? Har Wikipedia blitt et sosialistisk ekko-kammer? – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.95.2.248 (diskusjon · bidrag) 10. jan. 2018 kl. 21:59 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Nei, vi følger bare Hjelp:Biografier. - 4ing (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 22:09 (CET)

Tja, her har du minst et eksempel på «når det belyser manglende samsvar (diskrepans) mellom utøvelse av makt og egen atferd.». Ref. oktoberbarna (som 25-27 åringer ble omtalt som), versus 17-årig voksen, samt håndteringen av saken mot en tidligere nestleder. I tillegg har hun selv gått ut og omtalt saken i VG (rundt den 13. jan). Dette fortjener antagelig omtale hos oss. Nsaa (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 20:11 (CEST)

Når man har et eget underavsnitt om at hun ikke ville delta på en reise til Iran i 2015, så er det åpenbart for meg at man også bør ha et lite underavsnitt om sex-saken. Den har høy relevans i disse metoo-tider, og det er jo mildt sagt oppsiktsvekkende at et medlem av Stortingets familiekomité holdt på slik. Venstres forsøk på å sverte offeret i etterkant gjør vel også bare saken mer relevant? Hilsen Kjetil_r 26. jun. 2018 kl. 20:46 (CEST)

Men det finnes vel hverken indikasjoner på eller påstander om at denne saken skulle være annet enn et frivillig samleie mellom to voksne personer, eller at det skulle ha funnet sted fordi Skei Grande misbrukte noen form for makt hun skulle ha hatt overfor den andre? Hun hadde vel heller ikke noen slikt makt, så jeg har svært vanskelig for å se hvordan dette skulle knyttes til avsløringene i me too-komplekset, som handler om mennesker som utøver en eller annen form for press eller utnytter sin stilling overfor underordnede. Jeg kan ærlig talt ikke se hvorfor eller hvordan det skulle være oppsiktsvekkende at to voksne mennesker har samleie i forbindelse med en fest bare fordi den ene er kjent. (Ellers er jeg forresten enig i at Iransaken er overrepresentert.) Asav (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 23:53 (CEST)

Du sier «mellom to voksne personer». Er det to voksne personer? Ifølge vår egen artikkel er du ikke voksen før du er 18 år gammel i juridisk forstand «Den juridiske definisjonen av «barn» viser vanligvis til en mindreårig, altså en person som ikke har nådd myndighetsalder.» i barn. Hva sier sekundærkilder om saken? Såvidt jeg har fått med meg har det vært mange særdeles kritiske artikler rundt fenomenet. Spesielt fra Resett[1], men også Hegnar-sfæren[2], VG [3], Aftenposten [4], TV2[5], Dagsavisen [6] m.fl. Her er et eksempel fra Journalisten: [7]arkivert. Kunne vi eventelt gått gjennom hvilke deler av saken som eventuelt er verdt å nevne i bioen ut fra det som er dekket i sekundærkilder? Nsaa (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 00:55 (CEST)

To mennesker over den seksuelle lavalder, jeg antar at de fleste skjønte dét. (Mannen var 17 på det aktuelle tidspunktet, altså i 2007 eller 2008.) Ellers kan jeg ikke se at kildene du lenker til opplyser om noen oppsiktsvekkende i denne saken. Den fra TV2 innleder endog med «Ingen av de involverte partene har ønsket noe oppmerksomhet rundt saken. Det er ikke dokumentert noe lovbrudd. Ingen av partene har heller hevdet at det er skjedd et lovbrudd eller overgrep.» I me too-saker er det nettopp overgrep av varierende alvorsgrad det dreier seg om, og det er det efter min oppfatning ikke her. Det er forresten også et poeng at mannen selv ikke ser ut til å ha ønsket noen videre omtale av denne affæren. Asav (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 01:12 (CEST)

Det er da ikke krav om at en sak skal være oppsiktsvekkende? Vi beskriver fenomener som er dekket av solide sekundærkilder og som har relevans for personen. At man kanskje mistet en ministerpost pga. saken gjør den høyst relevant slik Lurås nevner her «Men «skandalen» har selvfølgelig hatt en effekt. Ikke bare har Resetts avsløringer i saken mest sannsynlig hatt som følge at Grande ikke ble kunnskapsminister. » [8]. Vi skal beskrive fenomen på en nøytral og balansert måte og følge WP:BLP samt Wikipedia:Innholdspolitikk. Nsaa (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 08:31 (CEST)

I denne saken er jeg enig med Asav. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 08:40 (CEST)

Forøvrig påstås det at det ikke er «Det er ikke dokumentert noe lovbrudd.». Såvidt jeg vet er det ikke lov å skjenke en mindreårig full på fest (dette går nok mest ut over brudeparet som arrangerte festen). Politikerne har selv satt en grense på 18 år for øl og vin, og 20 år for brennevin og som Stavanger Aftenblad har rapportert så har TSG selv gått kraftig ut mot at 17-åringer skal ha lov til å drikke[9]. At man i tillegg innleder et seksuelt samkvem med en påvirket mindreårig i en slik setting er interessant. For å sitere Kjetil Rolness «Men hvordan man enn snur og vender på det, har Grande-saken elementer som både pressen og almennheten ellers reagerer på: maktposisjon (i kraft av å være kjendis og topppolitiker), betydelig alderforskjell, og en mindreårig i beruset tiltstand. I 2012 sa Grande selv at det var uakseptabelt å feste med mindreårige: “Venstre skal forholde seg til norsk lov, og 17-åringer har ikke lov å drikke.”»[10] som viser til en tilsvarende sak Statssekretær trekker seg etter sex med 17-åring. Nsaa (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 19:04 (CEST)

Og hvis Skei Grande hadde skjenket en gutt/mann som hun visste var 17, og ikke 18, år, spesielt i den hensikt å ha seksuell omgang med ham, ville saken stilt seg helt anderledes og (ihvertfall efter min oppfatning) falt innunder me too-kategorien. Men ikke noe av dette er blitt påstått, langt mindre dokumentert. Asav (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 19:25 (CEST)

Det er av flere grunner naturlig å anse Skei Grande-saken som en me too-sak. Noe av det som me too-fokuset forhåpentlig har fått slutt på er at man freder dyktige politikere som har gått langt over streken. Alle som har sett Trond Giske på byen, eller kjenner noen yngre kvinner som har vært på samme utested som ham, visste om hvordan han oppførte seg. Likevel ble han fredet politisk, siden han har en enorm arbeidskapasitet og godt medietekke. «Alle» i de politiske ungdomspartiene kjente tydeligvis til Tonning Riises oppførsel, men han ble fredet av tilsvarende grunner. Alle i pressen og i politiske miljøer har kjent til Skei Grande-saken i årevis (det er vel fem år siden jeg hørte historien selv), men man har ikke snakket høyt om det. Det er jo me too som gjør at man nå velger å snakke høyt om Skei Grande-saken? Mvh. Kjetil_r 27. jun. 2018 kl. 19:55 (CEST)

Me too-sakene dreier seg om at én eller flere av disse klanderverdige handlingene har funnet sted:

• At noen doper ned eller skjenker et annet menneske i den hensikt å dra seksuell nytte av det. (Bill Cosby, Roman Polanski m.fl.)

Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe Skei Grande er blitt beskyldt for.

• At noen tiltvinger seg seksuell omgang. (Harvey Weinstein f.eks.)

Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe Skei Grande er blitt beskyldt for. Det hersker enighet om at det dreide seg om frivillighet fra begge parter.

• At noen med vitende og vilje har hatt omgang med en person under den seksuelle lavalder. (Roman Polanski igjen)

Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe Skei Grande er blitt beskyldt for.

• At noen tiltvinger seg seksuell omgang gjennom å love en annen karrieremessige belønninger eller å true med å ødelegge vedkommendes karriere eller på annen måte å utnytte en maktposisjon overfor vedkommende. (Weinstein, Giske. Muligens også Tonning Riise; den saken kjenner jeg ikke godt nok til å ha dannet meg et bilde av den.)

Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe Skei Grande er blitt beskyldt for.

• Fravær av gjensidig frivillighet i den seksuelle situasjonen.

Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe Skei Grande er blitt beskyldt for.

• Systematisk og gjentatt utilbørlig adferd i andre sammenhenger. (Nils Rune Langeland). Muligens hører trakasserende oppførsel uten seksuell hensikt også hjemme her, kanskje som et grensetilfelle. (Davy Wathne)

Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe Skei Grande er blitt beskyldt for.

• At den annen part i tillegg føler seg misbrukt eller ydmyket av handlingen. «i tillegg» er en senere presisering fra min side. Se under.

Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe som er blitt påstått eller dokumentert.

Det er med andre ord ikke slik at all seksuell omgang en offentlig person måtte ha også har offentlig interesse. At «everybody knows» (for å sitere Cohen) har absolutt ingenting å si i denne sammenhengen. Det er helt riktig at en lang rekke forhold av seksuell (og annen) art har vært kjent i profesjonelle kretser, både i pressen og politikken, og åpenbart også i alle andre bransjer og samfunnsdeler. At reelle misforhold nå blir avdekket, er en bra sak, men da må de også være reelle, og som man vil skjønne er ihvertfall jeg klar på at dette er en ikke-sak. Asav (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 21:17 (CEST)

God oppsummering av Asav. Haros (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 21:35 (CEST)

Over nevnes «At den annen part føler seg misbrukt eller ydmyket av handlingen. Det er ikke tilfelle her, og heller ikke noe som er blitt påstått eller dokumentert.». Det stemmer rett og slett ikke, se [11]. Nsaa (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 00:24 (CEST)

Det er godt mulig både Skei Grande og mannen selv angrer handlingen i efterkant; bondeanger er forsåvidt ikke uvanlig, men det er noe annet enn det som er listet opp. En annen sak er forøvrig at jeg bærer betydelig og generell tvil om at Resett er en pålitelig kilde eller bare er ute efter å blåse seg selv opp på bekostning av andre i denne saken, altså fremstille den som et overgrep for å mele sin egen kake.

Det ser ut til at den egentlige ydmykelsen skyldes mediadekningen av denne ikke-saken. Asav (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 15:14 (CEST)

Bondeanger «anger som oppstår når det er gått en tid» [12]? Det beskrives følgende fra rett etter hendelsen av vitner som var tilstede «Den eldste broren bekrefter til Resett at 17-åringen var fortvilet og at han gråt. Broren bruker uttrykket «skrek». […] 17-åringens fortvilelse ble observert av flere. Han ble geleidet inn på kjøkkenet. … og i alle fall ikke med hånliggjøring og vitseri, slik jeg har måttet leve med, fortsetter han.»[13]. Å påstå at dette er en ikkesak er rett og slett ikke korrekt. Vi har et kobbel av solide sekundærkilder som har omtalt forholdet og flere som har problematisert dette slik som Trygve Hegnar som sa «Trine Skei Grandes seksualliv er ikke noe vi er særlig interessert i, og som hun vel bør ha for seg selv, men #MeToo-bølgen rammer altså nå mange.»[14] som mener det er en MeToo-sak, det samme gjelder [15]. Å trekke Resett i tvil her henger ikke på greip. De er ikke felt i PFU, tatt for retten for å fremsette ærekrenkende påstander eller blitt tatt av pressens selvutnevnte Faktisk.no (som nektet å faktasjekke denne saken ifølge Resett[16] «Men Faktisk.no har ennå ikke klart å ta Resett på noen feil så langt verken i saken om Skei Grande eller noen annen. Faktisk har de blamert seg selv i en sak om Resett allerede.»). Legg dog merke til at forslaget under underbygges av i hovedsak VG og Aftenposten, ikke Resett. De er bare påført som de som først publiserte om saken. Nsaa (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 23:39 (CEST)

Jeg antok at det var underforstått at det siste punktet forutsatte at noen av de øvrige var innfridd, hva som altså ikke er skjedd her. De aller fleste har nok følt ubehag og anger eller ydmykelse i efterkant om de har begått en handling som siden viste seg å være uklok, og akkurat dette synes å være tilfelle her. Men om det skal falle innunder en slags «me too-kategori» forutsetter det som sagt at vedkommende i utgangspunktet hadde vært utsatt for én eller flere handlinger som er listet opp over. La meg ta et eksempel for å illustrere: I amerikansk showbusiness har det i mange år vært en slags offentlig hemmelighet at noen jobbsøkere, spesielt skuespillere merker ansøkninger med «Director's Rights Respected (DRR)», dvs. at de «respekterer» regissørens rett til å ha seksuell omgang med dem om de får jobben/rollen. Om en slik skuespiller i efterhånd angrer å ha inngått et slikt forhold og føler seg ydmyket av den grunn, er klart en me too-sak. Hvorvidt det også er en me too-sak om vedkommende ikke angrer eller føler seg ydmyket, er et annet spørsmål som blir diskutert bl.a. i USA. Men her er det som sagt ikke noe overgrep av denne art som har funnet sted i det hele tatt. At vedkommende altså føler bondeanger (og kanskje blir mobbet av dårlige kamerater) er hverken uvanlig eller oppsiktsvekkende, og noe som skjer rett som det er, hva enten man liker det eller ei. Det blir ikke presseoppslag av slikt, og det er det heller ingen grunn til. Det er i realiteten ikke nyhets- og langt fra leksikonstoff. At en nystartet «mediatjeneste» som Resett allikevel har gjort det, er et grovt overtramp, som det ikke er Wikipedias oppgave å videreformidle, blant annet – men ikke utelukkende – fordi det ikke har noen samfunnsmessig betydning eller innvirkning, i motsetning til reelle me too-saker. Asav (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 00:50 (CEST)

Dette er bare et følelsmessig utbrudd fra deg @Asav:. Jeg viser over til at dette er koblet til metoo av seriøse kilder, så dine utbrudd faller derfor på stengrunn. Både tidligere oljeminister Ola Borten Moe og Venstres egen Abid Raja har vært kritiske [17][18]. Vi beskriver situasjonen, ikke legger våre følelser til grunn for hva vi skriver eller ikke skriver. Resett med Helge Lurås er forøvrig bunnsolid, og i denne saken som ville vært en opplagt kandidat til å henge dem til tørk har det ikke kommet en eneste seriøs negativ vurdering (fra f.eks. PFU eller Faktisk.no). At du ikke liker deres politiske standpunkt er irrelevant i denne settingen. Dog, dette er et sidespor. Teksten foreslått under er underbygget av VG og Aftenposten i hovedsak, ikke Resett og går ikke inn i detaljer eller på andre måter gjør vurderinger av hendelsen hverken i negativ eller positiv forstand. Nsaa (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 20:03 (CEST)

De to Minerva-artiklene «Sex, løgn og ingen kommentar» og «Dit #metoo dro for å dø?» oppsummerer bra hvorfor Skei Grande-saken faller innunder #metoo-paraplyen. Et eksempel i sistnevnte er fint:

«38 år gammel mannlig rikspolitiker med stor samfunnsmakt sier «jeg vil ha kvinnfolk» og grafser aggressivt ti damer i skrittet før han ligger med en full 17-årig jente. Offeret hanvet gråtende på kjøkkengulvet. Men dette bør ikke få noen følger, ettersom jenta ikke jobbet i hans parti, og det var frivillig selv om det var dyp anger i etterkant.»

Noe slikt ville aldri ha kommet på trykk i de avisene som mente Skei Grande-saken var en privatsak. Og vi kan jo legge til grunn at Minerva generelt er en støttespiller for Solberg-regjeringen, så de skriver nok ikke dette for å rakke ned på en politisk motstander. Hilsen Kjetil_r 29. jun. 2018 kl. 20:29 (CEST)

Jeg synes Asavs innlegg 27. jun. 2018 kl. 21:17 gir en god sammenfatning av hvorfor denne saken ikke har noe å gjøre i artikkelen om Grande. For Wikipedia er det ikke bare snakk om det er en privatsak eller ei, slik det er for pressen, men om det står i proporsjon til resten av artikkelen, og tilsvarende artikler. Ut fra det synes jeg forøvrig heller ikke at Grandes boikott av en reise til Iran har noe som helst der å gjøre.

Var hendelsen i Trøndelag dumt av Grande? Ja. Er det relevant for det større bildet av henne? Nei. At politikere (som andre mennesker) gjør noe som er dumt er ikke særlig oppsiktsvekkende, for å si det forsiktig. Det betyr ikke at det bør tas med i artikler om de på Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 21:29 (CEST)

Forslag på tekst

Forslag på tekst

I januar 2018 ble det kjent gjennom en serie med reportasjer i Resett at i august 2008 hadde den da 38 år gamle Trine Skei Grande, som da var nestleder i Venstre og stortingsrepresentant, gjennomført et frivillig samleie med en full 17-åring gutt ute i en åker i forbindelse med et bryllup. Begge parter var ute i mediene. Trine skei Grande sa at «Jeg er ingen overgriper.» til Aftenposten, og 26-åringen bekreftet at hendelsen var frivillig til VG.

som er kort og kort beskriver hendelsen uten at vi drar inn hva andre mener og sier om saken. Er dette ok å legge inn i artikkelen slik? Nsaa (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 20:50 (CEST)

Jeg syns egentlig ikke det. Asav (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 21:42 (CEST)

Dette er en meget grov beskyldning «Legend has it that LBJ, in one of his early congressional campaigns, told one of his aides to spread the story that Johnson's opponent fucked pigs.». Er noe av stoffet som er lagt frem her av en slik karakter Asav? Har du ikke argument? Nsaa (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 00:24 (CEST)

Historien om LBJ er muligens apokryf, men når Aftenposten setter «Jeg er ingen overgriper.» på trykk har Resett oppnådd nøyaktig det Lyndon B. Johnson gjør i anekdoten! Med hensyn til argumenter fra min side: Jeg tror egentlig ikke det har vært noen mangel på dem så langt... Asav (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 15:21 (CEST)

Er historien om LBJ «overdrevent positiv betegnelse som skjuler de virkelige forhold»? Ut fra kildene oppgitt er sakskomplekset solid underbygget slik tekstforslaget over er satt opp. Kom gjerne med konkrete forbedringsforslag. Nsaa (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 00:04 (CEST)

Hovedpoenget i LBJ-anekdoten er at hensikten synes å være å få et menneske som ikke har begått noe overgrep til å ytre «Jeg har ikke begått noe overgrep» offentlig. (Og, nei, begrepet er brukt i en annen betydning! Men dette er fullstendig off-topic, så jeg lar det ligge...) Asav (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 14:40 (CEST)

Som det framgår av diskusjonen ovenfor her: nei. Verken i sak eller form. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 21:44 (CEST)

Er det noe som er feil i teksten presentert over? Er det noe som ikke er balansert riktig? Kom gjerne med konstruktive innspill på å forbedre og gjøre teksten bedre? Om det er me too eller ei omhandler denne teksten ikke i det hele tatt som det argumenters for over. Teksten over er et lite avsnitt over en meget omtalt sak dette siste halvåret. Folk bør kunne finne nøytral beskrivende solid informasjon om ting de leser om i twitter-, facebook, bloggposter og andre mindre troverdige kilder. Nsaa (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 00:40 (CEST)

@Nsaa: dette er en gjentagelse av diskusjonen ovenfor, bare med en annen innfallsvinkel. Sitatene som er valgt ut, er dertil lange, dominerende og bygger opp under Resetts implisitte påstand og vinkling om at det har skjedd noe kritikkverdig som Resett har vært modige nok til å avsløre. M O Haugen (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 06:56 (CEST)

Det er ikke vår oppgave å bedømme om dette er kritikkverdig eller ei. Vi beskriver hva solide sekundærkilder skriver så får du trekke dine konklusjoner , jeg trekker mine og andre lesere får trekke sine. Vi beskriver saksforholdet på en nøytral balansert måte, der alle relevante stemmer representeres på en balansert og god måte i henhold til Wikipedia:Innholdspolitikk og spesielt WP:BLP. Teksten over er langt innenfor begge disse kriteriene. Vi kan godt kutte ned på noe av siteringene så lenge det ikke fjerner underbyggelse av det som er skrevet. Kom gjerne med konkrete forslag. Nsaa (diskusjon) 28. jun. 2018 kl. 23:50 (CEST)

Det den seriøse delen av mediadebatten hovedsakelig i sin essens har dreiet seg om, er ikke selve hendelsen under en bursdagsfeiring, men hvorvidt Resett har begått et presseetisk overtramp. Idet det fremgår klart at ingen av de involverte partene har ønsket ytterligere oppmerksomhet om affæren, er det bare naturlig at det f.eks. ikke er blitt en PFU-sak av det. Asav (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 00:50 (CEST)

Du kommer med mange vurderinger og synsinger uten å refere en eneste kilde som underbygger det du påstår (Du synser om «under en bursdagsfeiring» som forøvrig direkte galt. Denne hendelsen skjedde under Ola Borten Moes bryllup[19] i august 2008[20]). Alt jeg har lagt frem her er underbygget av solide sekundærkilder. Det eneste som har fremkommet av reell kritikk av forslaget til tekst over er at siteringene fra kildene er for lange. Ellers er det ikke fremkommet en eneste sak som tilsier at vi ikke skal skrive det som er presentert over. At noen ikke ønsker omtale ser vi hele tiden. Du husker sikkert saken med Streisand-effekten, der subjektet ikke ønsket omtale av saksforholdet. Forøvrig så kommer det en grensedragning på om stoff skal inn eller ei på vårt søsterprosjekt en:WP:BLP «Example: A politician is alleged to have had an affair. It is denied, but multiple major newspapers publish the allegations, and there is a public scandal. The allegation belongs in the biography, citing those sources. However, it should only state that the politician was alleged to have had the affair, not that the affair actually occurred.». Altså vi bør omtale dette. Nsaa (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 20:26 (CEST)

Denne tråden har også nådd resett.no, se dagens oppslag «Wikipedia-krangel om Trine Skei Grande» Kimsaka (diskusjon) 1. jul. 2018 kl. 13:28 (CEST)

Hva er egentlig forskjellen på denne saken og saken med Søviknes? Søviknes-saken omhandler også 1/4 av artikkelen hans, da mener jeg det er helt greit at man putter inn to setninger om det som kom frem i alle medier i år. --- Løken (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 21:16 (CEST)

Oppslaget i Resett har vel først og fremst med Agurktid å gjøre. De tygger drøv på gammelt nytt og forsøker seg nå på å lokke til seg lesere fra Wikipedia. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 2. jul. 2018 kl. 21:54 (CEST)

Jeg er negativ til at denne saken omtales. Vi forsøker å utvikle et leksikon. Det betyr at vi gir en oversikt over sentrale sider ved et fenomen, om det er gjenstander, krefter, prosesser eller personer. At Grande hadde seg med en betydelig yngre mann var ikke spesielt smart av henne, som politiker. Hennes takling av dette i ettertid kunne muligens vært bedre. Men. Har dette noe i en generell artikkel å gjøre?

Det blir alltid et skjønn når det gjelder slikt, men om vi åpner for dette i denne artikkelen så tror jeg vi gjør oss selv en bjørnetjeneste. Det blir ute av proporsjoner, og ligner på mengder av artikler hvor jeg har slettet historier om fotballspillere som har havnet i fyllearresten osv. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 21:15 (CEST)

Den viktigste informasjonen mangler i forslaget. Resett ble i sakens anledning felt i PFU[[21]] og de tilbød kr 300 000 for informasjon eller som de omskrev til «... at de videreformidlet tilbudet om et pengebeløp fra en anonym leser.»[[22]]. Det mangler også ganske mye av etterspillet og skal saken presenteres noenlunde nøytralt så er det med andre ord mye som mangler her. Fremstillingen er langt fra nøytral. Skal dette utvides snakker vi om en egen artikkel om hele saken og det synes jeg ikke saken er verdt. Først og fremst er saken en sak om pressen og god og dårlig presseskikk. Saken bør vel heller få mer utdypende omtale i artikkelen om Resett. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 2. jul. 2018 kl. 21:24 (CEST)

Til Løken: For oss (dvs. bidragsytere til et leksikon) ser jeg tre forskjeller på saken med Søviknes og Grandes sak. I saken med Søviknes hevdet piken at hun ble skjenket av Søviknes (hun var 16, det er ulovlig å gi alkohol til noen under 18), i saken med Grande var begge beruset, men jeg har ikke sett noe nevnt at Grande skjenket gutten. Piken i saken med Søviknes anså det som hadde skjedd som et overgrep, mens gutten som lå med Grande selv sier det var frivillig. I saken med Søviknes fikk hendelsen konsekvenser mht. videre politisk karrière, noe som knapt har skjedd med Grande, partiet og dets samarbeidspartnere anser altså dette som innenfor rammene av hva som kan aksepteres. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 21:44 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Trine Skei Grande. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140728010658/http://virksommeord.uib.no/personer?id=2921 til http://virksommeord.uib.no/personer?id=2921

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. feb. 2018 kl. 11:23 (CET)

Seksjonen Boikott av reise med stortingskomité bør fjernes

Seksjonen «Boikott av reise med stortingskomité» bør fjernes, det er for smått, ute av proporsjoner og derfor ikke relevant for artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 21:46 (CEST)

Det er faktisk meget bra at dette omtales. Det kan vise at hun har prinsipper. Dette ble omtalt bredt og er absolutt relevant. La oss utvide artikkelen med mer stoff med solide sekundærlitteratur-dekning, ikke fjerne allerede innlagt stoff som er solid dokumentert og som stadfester fakta. Nsaa (diskusjon) 26. jul. 2018 kl. 22:45 (CEST)

Jeg er enig med Ulf Larsen; for en politiker som har vært i sentrale verv og roller i 18 år, er den uproporsjonale vekten på dette et godt eksempel på øyeblikkubalanse. Nsaa svarer med sitt sedvanlige «la oss utvide artikkelen», men da er det på sin plass å minne om dette: I Hjelp:Biografier skriver vi at «Vi ønsker ikke at hovedvekten i en biografi skal ligge på kuriøse eller kontroversielle enkeltepisoder, eller at en biografi skal bestå av andres meninger om vedkommende. Å ivareta denne helhetlige balansen er et ansvar for alle som bidrar til artikkelen. Ingen kan fraskrive seg ansvaret og 'håpe at nestemann sørge for balanse'.» Det betyr at enkeltepisoder kan redigeres ut av artiklene, selv om de har referanser. Eller faktisk: kanskje spesielt når det er lagt inn rikelig med referanser; her er halvparten (2/4) av referansene brukt på én snau uke av 18 års politikerkarriere; det bidrar til å understreke den skjeve vektleggingen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 00:31 (CEST)

Bør stå.

- Jeg holder det for villt usannsynlig at dette var et øyeblikks innskytelse. Trine Skei Grande er en erfaren politiker og har vært det lenge. Dette må ha vært et gjennomtenkt politisk utspill som stemmer med hennes politikk og her finnes ganske sikkert mer. I en artikkel om en politiker skal vi typisk omtale politikken vedkommende står for.

- Videre så ønsker vi nettopp at biografier skal bestå av andres meninger om den biograferte. Dette når andres meninger er velfundert i solide og nøytrale referanser. At det er lite referanser fra før er ikke en grunn til å fjerne noen av de få som er. Verken 2 eller 4 referanser er i nærheten av å kunne kalles rikelig med referanser eller noen grunn til å fjerne stoff.

- Biografien er snau som den er og det er grunnen til at dette tilsynelatende tar stor plass. Det er en grunn til å utvide og ikke til å barbere den ned. Den er så snau at det meste vil kunne defineres som ubalanse på denne måten og fjerning nok fint kunne demotivere andre fra å utvide artikkelen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 29. jul. 2018 kl. 08:36 (CEST)