Åpne hovedmenyen

Innhold

SidemålRediger

Å skriva um "valfritt sidemål" under emnet "nynorsk" høyrer ikkje heime i eit uppslagsverk. Les um objektivitet! Propagandera kann du gjera ein annan stad. --Fatagnus 15. sep 2004 kl.12:58 (UTC)

Nynorsk problematisk og misvisende???Rediger

I objektivitetens navn: De aller, aller fleste vil vel være enige i at den vanligste bruken av ordet nynorsk er målformen nynorsk. Dette gjør at det blir ganske snurrig å gjøre språkstadiet nynorsk til fortolkning nummer 1 av ordet nynorsk. Men direkte latterlig blir det å fortsette med å påstå at ordet nynorsk om målformen er problematisk og misvisende? Er dette en reell problemstilling? Eller er det subjektiv synsing fra en anonym nynorsk-hater? Jeg redigerer. (Barend 13. apr 2006 kl.14:11 (UTC))

Helt grei redigering. Hvis det er et problem tror jeg ikke det ligger mellom nynorsktilhengere og -motstandere, men kanskje mellom lingvist og legmann. I de fleste sammenhenger er det antagelig ikke noe problem. --Eddi (Snakk) 13. apr 2006 kl.15:35 (UTC)

KritikkRediger

Jeg merker meg at det er en del kritikk av nynorsk i det norske samfunnet idag. Kanskje dette kan være verdt å nevne noen ord om? Debolaz 16. nov 2006 kl. 04:33 (CET)

Jeg er imot idéen om at det i en leksikonartikkel skal stå kritikk mot språkets eksistens, enten det gjelder nynorsk, riksmål, samisk eller andre språk. Kph 16. nov 2006 kl. 10:03 (CET)
Enig med Kph. -- Olve 16. nov 2006 kl. 21:13 (CET)
Er det en annen artikkel slik kunne passe seg i? Jeg føler at det er verdt å nevne, debatten som er rundt språk i Norge. Det virker dumt å ignorere en veldig høyrøstet debatt som faktisk pågår av hensyn til politisk korrekthet om det er motivasjonen, skjønt jeg kan si meg enig i at det ikke nødvendigvis er på denne konkrete siden det bør nevnes. Debolaz 19. nov 2006 kl. 03:04 (CET)
«Politisk korrekthet» er ikke vesentlig (og for den saks skyld vanligvis heller ikke et konstruktivt argument med sine negative konnotasjoner) — hovedsaken er å huske forskjellen på et debattforum og et leksikon. Og der ligger da også svaret: Den norske språkstriden omtales (merk: «omtales», ikke «føres») under «den norske språkstriden» eller tilsvarende. :-) Olve 19. nov 2006 kl. 03:53 (CET)
Jeg vil bare presisere at jeg på inget tidspunkt impliserte noen aktiv debatt på wikipedia men heller påpekte at dette faktisk var et samfunnsaktuelt tema som burde omtales fordi det var aktuelt. Hvis en artikkel allerede har dette så er det greit. :) Debolaz 20. nov 2006 kl. 20:54 (CET)
Vi har ikke noen artikkel her om språkstriden, men de har slike artikler på nynorsk og engelsk Wikipedia. Kph 21. nov 2006 kl. 12:31 (CET)
Det står jo ikke noe om hvorfor Ivar Aasen samlet og komponerte et språk. Litt forklaring om tiden med danskene og grunnen til at vi var under danskene kan jo nevnes. Jeg savner en forklaring på hvorfor det var en viss impetus for noe helt norsk skriftspråk skulle lages


Meir om nynorsk historie og status/diskrimering av nynorskRediger

I eit leksikon som har med statistikk over nynorskutviklinga, burde ein forklare meir om korfor det utvikla seg so at nynorsken har gått i tilbakegang. Det står ingenting om innvandrarane som berre har fått bokmålsopplæring (ifølge bt.no finst det ikkje eksamen i norsk på nynorsk for nye landsmenn). Bokmålshegemoniet i tabloidene og det "kommersielle hensynet" gjer eksponeringa av nynorsk langt mindre enn det ellers ville vore. (av all litteratur på bokmål, kor mykje er skrive av ein omsettar?)

Saknar og ei henvising til korleis språkkampen utviklar seg også i dag. Er det eit internettleksikon verdig at vi ikkje nemnar korleis Microsoft vart tvinga til å omsette Windows til nynorsk? The Economist gjorde sak på akkurat det, og eit internasjonalt tidsskrift med prestisje er jo verdt å legge merke til. Korfor ikkje nemne noko om nynorske lærebøker? Dei har hatt tendensar til å vere forseinka i forhold til brødrebøkene på bokmål. --Krekling 2. feb 2008 kl. 22:37 (CET)

Du er velkommen til å skrive om dette i artikkelen, helst med konkrete referanser. Kph 2. feb 2008 kl. 22:49 (CET)

Ytterligere forklaring trengsRediger

Jeg siterer fra teksten: "Nynorsk er betegnelse på det yngste stadium av norsk, til forskjell fra gammelnorsk og mellomnorsk. Skillet mellom nynorsk og mellomnorsk blir vanligvis satt til tiden omkring 1550/1600. Det er denne betydningen som har gitt det nynorske skriftspråket sitt navn. Språkhistorisk sett inkluderer ikke nynorsk såkalt standard østnorsk og de tilhørende målformene bokmål og riksmål, selv om disse naturligvis er en del av moderne norsk eller samtidsnorsk. Jevnfør skillet mellom nysvenska og nusvenska.

Dette var litt uklart og tvetydige. Hva er det som forsøkes å sies her? Man kan lett få inntrykk av at forfatteren ikke mener at bokmål er en del av det yngste stadiet av norsk, men en slik tolkning synes å bli avkreftet lengre nede i teksten. Hva er det så som blir forsøkt sagt? At bokmål ikke er en del av nynorsken? Dette er vel i såfall så opplagt at det knapt trengs å nevnes?

Er ikke helt sikker på om jeg fikk tak i dette. Kan noen oppklare det? --Odd Eivind 19. feb 2008 kl. 23:13 (CET)

Ser at det nå er endret til "talemålet nynorsk". I den grad det finnes noe nynorsk talemål så må det vel være den standardiserte varianten som brukes på NrK. De fleste snakker en eller annen form for dialekt enten det er Bergens-dialekt, Oslo-dialekt, sognedialekt, trøndersk eller noe annet.
Ellers står det at nynorsk (altså et talemål, i følge forfatteren) er det yngste stadium av norsk. Jeg antar at forfatteren mener at de dialekter nynorsk skriftspråk bygger på er det nyeste stadiet av norsk? Hva da med de østnorske dialektene? Er de et eldre stadium av norsk?
Synes fortsatt dette er litt uklart. --Odd Eivind 20. feb 2008 kl. 14:39 (CET)
Ta det som står der helt bokstavelig: Poenget er at det er snakk om to uavhengige betydninger av ordet nynorsk. All muntlig norsk utenom embetsmannsfamilier med «klokkerdansk» talemål i perioden fra 1500-tallet og opp i mot vår tid blir definert som nynorsk talemål. Dette inkluderer østnorsk. Hvorvidt noen leser opp en tekst skrevet på skriftspråket nynorsk eller ikke har ingen betydning i den spesifikke sammenhengen. Det har heller ikke noen betydning om den ene eller andre dialekten ligner mer eller mindre på en eller annen variant av skriftspråkene nynorsk eller bokmål. -- Olve Utne 20. feb 2008 kl. 17:08 (CET)
OK, så litt nærmere på standard østnorsk. Det betyr tydeligvis ikke helt det samme som det jeg gikk ut fra. Trodde det var omtrent det jeg kaller "generell østlandsk", det språket som i noen litt varierende form snakkes på de sentrale deler av Østlandet. Ut fra den beskrivelsen jeg ser det gis av standard østnorsk er dette i hvertfall definitivt ikke det språket jeg snakker (kommer opprinnelig fra Askim i Østfold). Så vidt jeg forstår, så er standard østnorsk en språkvariant som ligger tett opp til riksmål (omtrent slik som Kåre Willoch snakker (nu, efter). --Odd Eivind 20. feb 2008 kl. 21:02 (CET)
Ikke helt. Standard østnorsk er talt bokmål med østlandsk tonefall, det vil si slik det tales av middelklassen i østlandsbyene. Se bokmål for utdypende forklaring og avgrensing mot østlandsdialektene.
Går du tilbake i historikken til nynorskartikkelen vil du se at det tidligere sto at nynorsk som språkhistorisk steg inkluderer bokmål og riksmål. Men det var ikke riktig, og det er det det argumenteres mot. Argumentet kan sikkert virke litt pussig slik det står siden det ikke refereres til dette feilaktige synet. Plutix 21. feb 2008 kl. 10:38 (CET)
Hva mener du med talt bokmål? Det er flere varianter av både nynorsk og bokmål. Ellers virker det som om du og Olve ikke er helt enige her. Forøvrig kan det da neppe være særlig tvil om at dagens østlandsdialekter er en del av det yngste stadiet av norsk. Det sier seg jo nesten selv... --Odd Eivind 26. feb 2008 kl. 17:45 (CET)
Her var det imidlertid ikke snakk om de østnorske dialektene, men om det talemålet som står i tradisjonen etter dannet dagligtale (som ikke er en dialekt, men et standardspråk) og som derfor i vokabular og grammatikk følger skriftspråket (i større eller mindre grad). Det er relativt betydelige forskjeller mellom dannet dagligtale/dagens standard østnorsk og de tradisjonelle stedsegne dialektene på østlandet. De østnorske dialektene er mange steder (særlig i mye av hovedstadsområdet) helt utdøde og andre steder i sterk tilbakegang. Bærum er jo et godt eksempel: Den stedsegne dialekten er nå både utdød og dårlig dokumentert, standard østnorsk har overtatt som det dominerende talemålet. Kph 26. feb 2008 kl. 21:15 (CET)
Men dette er jo også dialekter. At noen dialekter er blitt opphøyd til standardsspråk betyr ikke at de er kunstige språk. Standardspråk har også sitt opphav i, og er, dialekter. Man kan si hva man vil den "fisefine" Bærums-dialekta, men at den er et standardspråk gjør den ikke mindre til en dialekt. Språket og dialektene er under stadig forandring. --Odd Eivind 26. feb 2008 kl. 22:50 (CET)
Dere har begge rett, det spørs hvordan man definerer "dialekt". Poenget er at man må skille mellom standard østnorsk (talt moderat bokmål) og tradisjonelle østlandsdialekter (vanlige norske dialekter). Dette skillet er viktig enten man man regner standardspråket som en dialekt eller ikke. Østlandsdialektene er like mye nynorsk som vestlandsdialektene, men standard østnorsk har et annet historisk opphav og er ikke nynorsk.
Så har man radikalt bokmål. Radikalt bokmål er en tilpassing av tradisjonelt bokmål til nynorskdialektene på Østlandet og står sånn sett i en mellomposisjon. Noen radikale former er nok akseptert innenfor standard østnorsk, men jeg vet ikke om det egentlig finnes noe slikt som talt radikalt bokmål. Radikalt bokmål skiller seg dessuten fra de tradisjonelle dialektene ved at det ikke godtas former som funni eller finni for funnet eller å skille mellom flertall av hankjønn og hunkjønn som jentene/gutta eller jenter/guttær. Plutix 27. feb 2008 kl. 13:20 (CET)
Jeg kikket på artikkelen om bokmål, som har en del overraskende informasjon. Jeg siterer: "I perioden 1938 til 1981 var skillet mellom riksmål og offisielt bokmål betydelig større enn det er idag. I bokmål het det eksempelvis vatn (innsjø), ramn, fram og botn (dalbotn) som eneste former, mens det het vann, ravn, frem og bunn på riksmål. På den annen side var nu, efter og sprog eneformer i riksmål til 1986. I praksis skrev nok mange som ikke var bundet av offisiell rettskrivning en blanding av de to normene. Aftenposten er den største publikasjonen som holdt seg til riksmål gjennom hele perioden".
Sjøl bruker jeg former som finni, gutta, fram, bånn (men ikke botn) osv. På den annen side sier jeg vann og ravn. Når det gjelder dialekta mi har jeg inntrykk av at jeg snakker en blanding av ganske mye, f.eks. uttaler jeg sammenligne klart med en bløt konsonant og skriver derfor også konsekvent sammenligne. Jeg har inntrykk av at standard bokmål er sammenlikne. Det skulle imidlertid være nokså klart at jeg ikke snakker noe Blærums-sosse-dialekt... Mange uttrykk som brukes på nynorsk skriftspråk vil falle unaturlig ut fra en østlandsdialekt, som for eksempel (sic!) "til dømes", "kor", "nyttar", "hovud", omtrent alle ord som begynner på be- på bokmål, men som har andre ord på nynorsk (benytte vs. "nytte", benevnelse vs. "nemning", begynne vs. "byrje"), "desse", "meine", "syne", "særleg", "vorte" (altså verbet), "røynda", "einskild", endelser på -ar, "eigen" (istedet for egen), "sidan" (vs. siden"), "Noreg" (vs. Norge), "ynske" (vs. ønske), "framleis" (vs. fremdeles).
Og sånn kunne jeg sikkert fortsette i det uendelige, eksemplene er tatt fra en artikkel på nn-wikipedia. Og, som sagt, jeg snakker langt fra noe sossespråk...--Odd Eivind 27. feb 2008 kl. 19:52 (CET)
Man må skille mellom ord og skrivemåter. De fleste ordene du nevner står oppført i både bokmåls- og nynorskordboka. For eksempel finner du døme, (å) nytte, nevning, (å) syne og røynd i bokmålsordboka. Motsatt er de fleste an-be-heit-else-ord tillatt på nynorsk. Saken er bare at nynorsk skriftspråk tradisjonelt har unngått ord med dansk eller nedertysk opphav, og det selv om disse ordene var vanlige i nynorskdialektene, men dette er ikke lenger noe krav. For de andre ordene du nevner er det bare skrivemåtene som er forskjellig. Ut fra det du sier snakker du en vanlig nynorsk dialekt, men siden den er østlandsk passer i mange tilfeller skrivemåten i bokmål bedre, særlig hvis du bruker de radikale formene (dvs. nynorskformene!). Plutix 1. mar 2008 kl. 15:37 (CET)

Bokmålets prestisje og opplevelsen av nynorsken som unaturlige/avstikkandeRediger

«På grunn av sin dominans og prestisje definerer bokmålet i stor grad hva som oppfattes som «normalt» i det norske språksamfunnet, og det nynorske standardspråket oppfattes derfor ofte som avstikkende og unaturlig. Dette har nynorsk felles med mange minoritetsspråk, og det kan forklare hvorfor negative holdninger til språket er utbredt.»

Eg samnar henvisninger til forsking/kjelder som belegg for at nynorsk standardmål opplevast som unaturlig/avstikkande på grunn av bokmålets påståtte prestisje. "Prestisje" føler eg ikkje er eit godt og nøytralt ord å bruke her, medan "dominans" som også står nemnt er mykje bedre og antageleg held lenge. Eg kjem til til å fjerne heile denne kommentaren i nær framtid, medmindre nokon finn kjelder som bekreftar han.

--Larswiki 29. apr 2008 kl. 13:11 (CEST)

Eg registrerar at avsnittet no er omformulert (til det bedre), men framleis ikkje støtta opp av kjeldehenvisningar til relevant forsking. Denne artikkelen har generelt mange påstandar og spekulasjonar som kunne trengt kjeldehenvisningar, og artikkelen i si heilheit treng hjelp frå ein ekspert etter mi meining. Eg syns ikkje at det er ok at det står fullstendig spekulative ting som:
«Siden det nynorske standardspråket er mindre utbredt enn bokmål i skrift og langt mindre utbredt enn bokmål og dialekt i tale, oppfattes det lettere som avvikende fra det normale.»
Dette er rein spekulasjon frå forfattaren si side så lenge det ikkje er støtta av forsking på området. Eg fjernar avsnittet igjen inntil det kan beleggast med relevante kjelder.
--Larswiki 30. apr 2008 kl. 12:58 (CEST)
I introduksjonen står også følgjande:
«Nynorske dialekter tales over hele landet, men det er bare utenfor de største byene på Vestlandet og i de østlandske fjellbygdene at skriftspråket står sterkt. Det vil si at de fleste nynorsktalere har bokmål som sitt primære skriftspråk. Bokmålets dominans gjør også at de som primært skriver nynorsk, både leser og skriver mer bokmål enn bokmålsbrukere leser og skriver nynorsk. Det har slående blitt sagt at «den største avisen i Sogn og Fjordane er VG».
Mens alt talt bokmål per definisjon kan kalles standardtalemål, er nynorsk standardtalemål lite utbredt utenfor situasjoner hvor man er bundet av manus, som nyhetsopplesere og skuespillere. Dette har ført til at barn i stor grad kan bokmål før de lærer å skrive, mens det nynorske standardspråket i større grad må læres på skolen.»
Eg er for så vidt enig i poenget, men dette er igjen ikkje støtta opp av kjelder frå relevant forsking på området og er dermed å betrakte som forfattaren sine eigne meiningar og teoriar. Det passar som kjent ikkje i eit leksikon, så dermed fjernar eg også dette inntil det kan støttast opp av relevante kjelder. I tillegg så tvilar eg på at fagfolk brukar omgrep som "nynorske dialekter", det gir inga som helst meining når nynorsk utelukkande er eit skriftspråk.
I tillegg kjem det faktum at «dette er en artikkel om nynorsk, ikke bokmål» for å sitere Plutix. Dette virkar dermed som unødvendig mange referanser til bokmål allereie i innleiinga til artikkelen som vitterleg handlar om nynorsk.
--Larswiki 30. apr 2008 kl. 13:02 (CEST)
Du bør endre teksten til en bedre form, ikke fjerne tekst hvor du er uenig. Se på om du kan endre ordlyden, om du kan fjerne uheldige momenter, om du kan gjøre teksten klarere, osv. — Jeblad 30. apr 2008 kl. 13:20 (CEST)
Men skal ikkje tekst som framstår som påstandar utan belegg i kjelder fjernast frå wikipedia?
--Larswiki 30. apr 2008 kl. 14:09 (CEST)
Ja, men det er alltid bedre å skrive om enn å fjerne. Påstander kan skrives om, eller merkes med kilder. Eventuelt kan de merkes med [[tl|trenger referanse}} — Kagee 30. apr 2008 kl. 14:19 (CEST)
Det er slikt som kommer etter hvert. Artikler om såpass utsatte emner som nynorsk blir nok fulgt av flere for det er ofte mye merkelige redigeringer og diskusjonene på slike kan bli nokså spissede. — Jeblad 30. apr 2008 kl. 14:37 (CEST)
La det vere klart: Eg fjerna ikkje desse påstandane på grunn av ei personleg meining om innhaldet, men fordi dei var utan referanser og framstod som spekulasjonar. I følgje desse retningslinjene (riktignok på en.wiki) så både kan ein og skal ein fjerne urefererte påstandar:
http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:PROVEIT#Burden_of_evidence
«I can NOT emphasize this enough. There seems to be a terrible bias among some editors that some sort of random speculative 'I heard it somewhere' pseudo information is to be tagged with a 'needs a cite' tag. Wrong. It should be removed, aggressively, unless it can be sourced.»
--Larswiki 30. apr 2008 kl. 15:26 (CEST)
Man fjerner tekst uten referanser bare dersom det er grunn til å tro at det er uriktig eller kontroversielt. Svært lite av den samlede teksten på Wikipedia er underbygd med referanser. Dersom du mener noe er galt, vær vennlig og si hva det er. Plutix 30. apr 2008 kl. 17:20 (CEST)
Apropos «dette er en artikkel om nynorsk, ikke bokmål», de avsnittene du fjernet handler om nynorskens posisjon i et samfunn som er dominert av et annet språk. Man kan ikke drøfte nynorsk i en slik sammenheng uten å nevne bokmål. De første avsnittene handler derimot om nynorsken som selvstendig språk, og det kan fint gjøres uten å sammenligne med bokmål. Plutix 30. apr 2008 kl. 17:32 (CEST)
Eg siterar igjen en.wiki "PROVEIT:Burden of evidence":
«The burden of evidence lies with the editor who adds or restores material. All quotations and any material challenged or likely to be challenged should be attributed to a reliable, published source using an inline citation.[1] The source should be cited clearly and precisely to enable readers to find the text that supports the article content in question.»
Så det er du som forfattar som har bevisbyrda for at påstanden din er korrekt. Eg har oppgitt grunnen min for slettinga heile tida: Eg meiner at det du skriv framstår som reine spekulasjar, og dersom du meiner at det ikkje er det så burde det vere lett for deg å finne referanser som støttar opp om påstanden. Eg slettar ikkje desse påstandane no ettersom det virkar som om det er ein viss motstand mot det Jimmy Whales seier over blant fleirtalet som har uttalt seg her. Eg registrerar at vi tolkar regelverket forskjellig. Eg merkar imidlertid påstanden med [trenger referanse].
Eg vil gjerne ha synspunkt på om påstandane skal fjernast eller ikkje frå andre.
--Larswiki 1. mai 2008 kl. 14:56 (CEST)
(Jeg bytter til bokmål for å sannsynliggjøre at jeg ikke er en del av noen nynorsk-gerilja)
Men for å ta noe viktigere: Begrepet "Nynorske dialekter" framstår som meningsløst. Nå er ikke jeg noen fagperson innafor norsk eller nordisk, men et google-søk på "nynorsk dialekt" gir ingen treff fra truverdige kilder, så dette begrepet meiner jeg må fjernes. Nynorsk er et skriftspråk akkurat som bokmål er et skriftspråk. Det er ingen bokmålske dialekter i Norge heller, såvidt meg bekjent. Dersom talemålet til noen høres ut som bokmål, så er det fordi de snakker "normert" bokmål. Som sagt tidligere, denne artikkelen har behov for å gjennomgåes av en ekspert med NPOV, noe ingen av oss formodentlig kvalifiserer som.
Påstanden «men det er bare utenfor de største byene på Vestlandet og i de østlandske fjellbygdene at skriftspråket står sterkt» er simpelthen feil så dette avsnittet fjerner eg nå. Det står klart og tydeleg i de mange kildene jeg har inkludert i artikkelen fra Språkrådet, SSB og Ivar Aasen-tunet at f.eks. nynorsk står svært sterkt i Sogn og Fjordane som til alt overmål er det eineste fylket i landet uten en eineste by, langt mindre større by som det refereres til. Videre så meiner jeg at utsagnet "den mest solgte avisen i Sogn og Fjordane er VG" er helt malplassert i denne artikkelen. VG er den mest solgte avisa i heile Norge. Men VG har også forbud mot bruk av nynorsk, så denne opplysninga (som også er presentert som det uønskede fenomenet hear-say, "det har treffende blitt sagt at") inneholder dermed ingen informasjon om utbredelsen eller stillinga til nynorsk [1].
--Larswiki 1. mai 2008 kl. 15:05 (CEST)
1. Du må lære deg å lese. Poenget er at nynorsken står sterkt på Vestlandet unntatt i byene. 2. "Nynorsk dialekt" er ikke noe som trenger referanse, det betyr bare dialekt av nynorsk, der "nynorsk" er det yngste stadiet av norsk. Alle norske dialekter er nynorske. 3. Nei, det er ingen "bokmålske" dialekter. Talespråket bokmål er basert på kalles vanligvis ikke dialekt, se Kjell Venås (1998). «Dialekt og normaltalemålet». Apollon (1). ISSN 0803-6926.  4. Ivar Aasen skrev i forordet til Norsk Gramatik om (ny)norsk normaltalemål. Endringene dine mangler saklig grunnlag, så jeg reverserer dem. Plutix 2. mai 2008 kl. 23:46 (CEST)
Boka og boktittelen Nynorsken i sine målføre burde forresten underbygge begrepet "nynorsk dialekt". Plutix 2. mai 2008 kl. 23:56 (CEST)
Sitatet om burden of evidence gjelder sladder om levende personer og lignende. Det står i setningen rett over sitatet; Do not leave unsourced information that may damage the reputation of living persons or organizations in articles (See Wikipedia:Biographies of living persons for details of this policy). Sitatet er forøvrig hentet fra en e-post som kom i forbindelse med en diskusjon på mailinglista til Foundation. [2]Jeblad 2. mai 2008 kl. 23:54 (CEST)
Nynorsk skriftmål er basert på dialekter, å si at dialekter er basert på nynorsk er nok å snu hele problemstillingen på hodet. Både bokmål, riksmål og nynorsk representerer konstruerte skriftmål som er lagd på bakgrunn av en eller annen oppfatning av hva som er «riktig skriveform», og da med et litt forskjellig geografisk og historisk ståsted. I en artikkel om nynorsk vil skriftspråkets historikk og utbredelse være like relevant som i en artikkel om bokmål eller riksmål. — Jeblad 3. mai 2008 kl. 00:02 (CEST)


"Burden of evidence" må jo nesten ligge hos forfatter i _alle_ tilfeller da, ellers blir det heile litt poengløst. Det er jo derfor man ikke skal skrive påstander som ikke blir støttet av referanser (fordi man har bevisbyrden for ting man skriver).
Om nynorske dialekter: Nettopp, Jeblad. Derfor er begrepet "nynorske dialekter", som plutix har lansert, heilt meningsløst og det står ikke i noen av referansene som har blitt oppgitt. Jeg meiner det burde fjernes og heller erstattes med noe sånt som "De dialektene som nynorsken er basert på..." slik jeg skreiv før plutix reverserte.
Plutix: Du fjerner en masse av mine gyldige endringer som du ikke har protestert på når du reverserte. Disse endringene legger jeg tilbake, men lar de av avsnittene dine som jeg bestrider stå inntil vi får avklart det.
--Larswiki 4. mai 2008 kl. 15:32 (CEST)

Det Plutix prøver å få frem er vel at ordet nynorsk har to forskjellige betydninger: Talemålet/språkstadiet nynorsk (til forskjell fra mellomnorsk og gammelnorsk) og skriftspråket nynorsk. Nynorske dialekter er alle dialekter i Norge som ikke bygger på dannet dagligtale (dvs. dansk). Skriftspråket nynorsk er så i sin tur forsøksvis basert på de nynorske dialektene. Kanskje hadde det vært ryddigere å behandle språkstadiet nynorsk og skriftspråket nynorsk i hver sin artikkel? Kph 4. mai 2008 kl. 15:41 (CEST)

Ok, da gir jeg meg på det uttrykket der, men jeg mener at det var noe uklart. Jeg registrerer at den uheldige setninga om VG i Sogn og Fjordane har blitt erstatta av ei bedre setning om nasjonale medier. Fint :) Retter en typo.
--Larswiki 4. mai 2008 kl. 15:50 (CEST)
Angående normaltalemål:
  1. Sitatet fra Venås underbygger ikke det du skriver i artikkelen. Det han sier er at meningene er delte: «mellom nynorskfolk har det vore ulike meiningar om kor heldig det er med normaltalemål».
  2. Det er galt at nynorsk aldri var ment å være talemål, dette har jeg allerede påpekt. I forordet til Norsk Grammatik skrev Aasen: «Ved en heldig Benyttelse af de bedste Former og det bedste Stof vil (…) dette Tungemaal kunde faae en værdig skriftlig Form, som atter kunde blive et godt Forbillede for Talebrugen, saa at Skrift og Tale kunde understøtte hinanden til virkelig Forbedring paa begge Side.» Mållaget har arbeidet for normaltalemål siden den gang, det er først og fremst siden 1970-tallet at normaltalemålet har kommet i disfavør. Dette i følge lederen i Noregs Mållag.
  3. Det er irrelevant om nynorsken var ment å tales. Vi kan godt ha en seksjon om normaltalemål og hvor heldig eller uheldig ymse professorer mener dette er, men innledningen til artikkelen bør ha fokus på den faktiske situasjonen og ikke meningene om den.
Jeg gjør om endringen din nok en gang. Plutix 4. mai 2008 kl. 18:56 (CEST)
Plutix: Du har vel rett i det ovenfor, basert på sitatet frå Aasen. Jeg anbefaler imidlertid at du tar på de kritiske brillene og tar en kikk på denne artikkelen (innledninga og "Skriftspråkets stilling") og forteller meg om du syns den holder seg sånn noenlunde til NPOV.
For meg så framstår deler av artikkelen som en tirade ment å vise hvor lite utbredt nynorsk er i dag og hvor lite egna det er som talemål, hvor lite utbredt det er i media, etc. Det er også et overfokus i innledninga på hvor lite barn blir eksponert for nynorsk og hvor vanskelig de måtte ha for å lære det. Foruten at disse påstandene passer mye bedre i "Skriftspråkets stilling" og ikke i innledninga til artikkelen så står de for din egen regning siden de ikke har referanser og ikke er innlysende for alle.
--Larswiki 4. mai 2008 kl. 19:30 (CEST)
Jeg er enig når det gjelder "Skriftspråkets stilling". Jeg synes det er noe usigelig smålig i nidkjærheten til alle disse som leter opp promillestatistikk som skal stille et språk i minoritetsposisjon i dårligst mulig lys. Ikke minst gjelder dette Riksmålsforbundet som har stilt spørsmålet slik at nynorskbrukerne er delt i to kategorier (de som bare bruker nynorsk og de som også bruker bokmål), og så triumferende melder at det er "bare 7,5 % nynorsk". Hadde de brukt samme metode mot for eksempel samisk, hadde de blitt møtt med ramaskrik, men nynorsk er et språk det alltid har vært akseptert å hate. Det er imidlertid lite man kan gjøre med dette i denne artikkelen, annet enn å samle galskapen i én seksjon og sette tallene i sin rette sammenheng.
Når det gjelder innledningen, er jeg forundret over at du leser den slik. Slik jeg leser den sier den mellom linjene at nynorsken har basis i dialektene til nesten 80% av befolkningen, men at bokmålets hegemoni og den svake stillingen til normaltalemålet hindrer tilsvarende utbredelse i skrift. Dette i motsetning til den utbredte ideen om at det er noe galt med nynorsken i seg selv. Det er ikke utenkelig at det er flere som leser artikkelen slik du gjør, og det er uheldig. Det er derfor flott om du påpeker hva som er galt med fremstillingen. Gjør gjerne endringer selv, slik du har gjort, men ikke la det gå utover det saklige innholdet. Det tjener ikke nynorsken å skjønnmale forholdene. Plutix 4. mai 2008 kl. 20:36 (CEST)

Flertall i dialekteneRediger

Viser til: "Bokmål skiller eventuelt hankjønn og hunkjønn bare i bestemt form entall, for eksempel reven og løva, mens nynorsk også skiller i flertall: revar/revane og løver/løvene. Dette skillet uttrykkes på forskjellige måter i dialektene, for eksempel reva/revan(e) og løve/løven(e), revær/revane og løver/løvene eller rever/reva og løver/løvene."

Gjelder dette alle dialektene? Jeg har ikke nos slik skille, men veit at det er en del, også der jeg kommer fra (Askim) som har det. Muligens kan det skyldes at Askim er et typisk innflyttersted, der folk har kommet fra mange deler av landet (samt fra utlandet). --Odd Eivind 9. jun 2008 kl. 16:16 (CEST)

Jeg skal ikke si noe sikkert om Askim-dialekten, men jeg regner med at den følger vikværsk som skiller mellom revær/revane og løver/løvene. Men nå er det sikkert mange i Askim som snakker standard østnorsk eller noe i den retningen og således følger systemet i bokmål som ikke har et slikt skille. Plutix 9. jun 2008 kl. 20:30 (CEST)
Tja, men nå har jeg også f.eks. formen "finni" i preteritum av "å finne" (mot "funnet" i bokmål). Nå er det vel også sånn at det neppe går noen klare skiller mellom de ulike talemålene, enten det gjelder såkalt standard østnorsk, vikværsk eller andre dialekter.
Det er helt riktig. Tradisjonell dialekt og standard østnorsk utgjør ytterpunktene på en kontinuerlig skala av sosiolekter. Se Gjert Kristoffersen (2000). The Phonology of Norwegian. Oxford University Press. ISBN 9780198237655.  Kapittel 1 som er gratis tilgjengelig forklarer dette på en ypperlig måte. Plutix 10. jun 2008 kl. 08:59 (CEST)

Flere referanser trengsRediger

Det presenteres en del svært oppsiktsvekkende påstander om bruken av hankjønn vs. hunkjønn i bokmål i denne artikkelen som trenger referanser. Jeg tviler da på om søk på google kvalifiserer som tilstrekkelig, da de som skriver her ikke nødvendigvis er representative (et poeng er at mange f.eks. er nokså unge). Det bør lenkes til forskning på området. --Odd Eivind 20. jun 2008 kl. 10:52 (CEST)

POVRediger

Denne artikkelen er veldig pro Nynorsk. Den er skrevet på en måte som taler veldig til Nynorskens fordel. Feks at grunnen til at så få snakker det er ikke fordi det er ett fiktivt språk som kun noen på vestlandet snakker, men fordi at bokmål dominerer så mye. 155.55.60.110

Nynorskens historieRediger

Hentet fra Diskusjon:Nynorskens historie

Er dette artikkelnavnet godt? Det virker kunstig, men jeg kan ikke sette fingeren på hvorfor. 84.202.185.217 3. feb 2011 kl. 10:55 (CET)

Hva ville være mer passende? <<Historien om nynorsk>>? JustEase for all 3. feb 2011 kl. 10:58 (CET)
Nynorskens historie. Du burde også ha lagt inn i redigeringsforklaringen hvor du hadde klippet teksten fra. - 4ing 3. feb 2011 kl. 11:21 (CET)

Jeg mener dette er helt feil å skille historiebiten ut fra artikkelen om nynorsk, og har nå lagt inn forslag om fletting. --Finn Bjørklid 8. feb 2011 kl. 10:54 (CET)

Enig. Det var heller ingen konsensus om å skille ut historiedelen på diskusjon:nynorsk. Og uansett bør revisjonshistorikken IMHO slettes grunnet brudd på opphavsrett (manglende kreditering i red.forklaring). Eisfbnore 8. feb 2011 kl. 20:53 (CET)
Jeg mistenker også at JustEase (diskusjon · bidrag) klippet teksten fra Nynorsk hovedsaklig for å leke seg med <onlyinclude>-syntaksen, bare ta en titt på disse to. Siden han ble blokkert kort tid etter at han gjorde dette, tror jeg ikke det vil være så veldig kontroversielt å sette denne teksten tilbake til Nynorsk-artikkelen. Eisfbnore 8. feb 2011 kl. 21:09 (CET)
Det var ikke JustEase som la inn onlyinclude her. Det var 84.202.185.217 (som vi ser i diskusjon med JustEase her oppe). JustEase er da også trolig i et annet geografisk område enn denne IP-en ... — the Sidhekin (d) 8. feb 2011 kl. 21:54 (CET)
Enig i fletting. Det enkleste er vel antageligvis å bare revertere slettingen av seksjonen fra artikkelen nynorsk, og hurtigslette denne. TommyG (d^b) 8. feb 2011 kl. 21:23 (CET)

Nynorske dialekter?Rediger

Artikkelen omtaler "nynorske dialekter". Jeg er sterkt i tvil om hva dette er, og om det er noe i det hele. Nynorsk er en skriftstandard og ikke et talemål. --Erik den yngre (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 19:15 (CET)

Fra gammelnorsk til nynorskRediger

Dette avsnittet omhandler talespråkets utvikling, ikke om nynorsk som en skriftstandard. Bør fjernes fra artikkelen. --Erik den yngre (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 19:36 (CET)

Flyttet stoffet hit til evt senere bruk. --Erik den yngre (diskusjon) 16. jan. 2014 kl. 19:56 (CET)

===Fra gammelnorsk til nynorsk=== I perioden fra [[svartedauden]] til [[reformasjonen]] i 1536 gikk norsk språk gjennom en periode med store forandringer og forenklinger. En viktig drivkraft i språkendringene i denne perioden var den utstrakte kontakten med [[hansaen|hanseatiske]] handelsmenn, det vil si nordtyskere, og deres nedertyske språk. Ikke minst gjelder det ordforrådet, som i stor grad ble byttet ut. Skandinaver og nordtyskere kunne således lettere forstå hverandre, men med det resultat at avstanden til de øynordiske språkene [[islandsk]] og [[færøysk]] økte, og det nordiske språkområdet ble definitivt delt.<ref name="Torp 2004">{{Kilde bok | forfatter=Arne Torp | redaktør=Iben Stampe Sletten | utgivelsesår=2004 | artikkel=Nordiske språk i nåtid og fortid | tittel=Nordens språk - med røtter og føtter | isbn=92-893-1042-1 | url=http://www.norden.org/pub/uddannelse/sprog/sk/N2004009.pdf }}</ref> Mens det gammelnorske språket var relativt enskaplig med små dialektforskjeller, var og er avstanden mellom dialektene i nynorsk mye større. Utviklingen av dialektene hadde likevel gått mye i parallell, for eksempel er [[kasus]]systemet sterkt svekket i alle dialekter, selv om enkelte har bevart skillet mellom [[nominativ]] og [[dativ]].

Wikipedia er ikke en samling lenkerRediger

UtbredelseRediger

Lagres her inntil bedre form Nynorsk tilslutning er som følger: Grunnskolen hele landet: 12,5 % (2013) Grunnskolen utenfor Vestlandet: 1,87 % (2013) Videregående skole, hele landet: 6,2 % (2014) Rekrutter, hele landet: 7,97 % (2013) Rekrutter, utenfor Vestlandet: 0,91 % (2013) Kilder: GSI, Vernepliktsverket m. fl. www.bokmalsforbundet.no Opplysningene er viktige men må presiseres hva som menes, og med mer spesifikk kildehenvisning. --Erik den yngre (diskusjon) 9. sep. 2014 kl. 20:57 (CEST)

Motstand mot nynorskRediger

..er det slett ikke lov å skrive om på dette åpne leksikonet! Greit å banne åpenhjertige folk for 24 timer hvis de har andre synspunkter enn Bruker:orland Hilsen fra Bruker:eivindgh.

Dersom du har solide kilder kan du skrive om det meste. Synsing er ikke OK om et sensitivt tema som dette. --Mvh Erik d.y. 21. aug. 2016 kl. 21:47 (CEST)
Mange kilder, men det er jo litt vanskelig å komme til orde når du blir bannet for 24 timer når du uttrykker deg noe annerledes enn vår nepotisme Bruker:orland op. Hilsen fra Bruker:eivindgh.

Endret eksterne lenkerRediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nynorsk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. jul. 2017 kl. 19:14 (CEST)

Endret eksterne lenkerRediger

Endret eksterne lenkerRediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Nynorsk. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. okt. 2017 kl. 02:33 (CEST)

Endret eksterne lenkerRediger

Lånord og konservativt riksmål er visst veien framoverRediger

«Tuft» er et norsk arveord, «base» er fra gresk. At noen misliker a-endinger gjør dem ikke feil. Hva som er «naturlig» i språk (i motsetning til hva som er naturlige språk) er høyst subjektivt. Å kunne skjelne mellom universelle fakta og egne forestillinger er en sjelden dyd, men verdt å prøve. Det er også verdt å lese Wikipedia:Språkform. - Soulkeeper (diskusjon) 25. feb. 2019 kl. 18:30 (CET)

«Tufte på» er god norsk! Aftenposten 19. februar: «IS-regimet var tuftet på en brutalitet som overgår det meste verden har sett i vår tid.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. feb. 2019 kl. 19:10 (CET)
Tilbake til siden «Nynorsk».