Diskusjon:Ladestasjon

Flytte?

Flytte til Ladestasjon (elektriske kjøretøy). En robotgressklipper, en nødlykt osv kan ha egne former for ladestasjoner. 80.212.195.3 17. okt. 2020 kl. 17:24 (CEST)

• Trenger ikke flytting og jeg tror det holder med én artikkel om ladestasjoner så langt. Trenger trenger referanser og omskriving i samsvar med referanser. Her bør man se på den engelske tvillingen og se hvordan det er gjort der.

- Ladestasjoner for elektriske biler er ikke spesielt nytt, se f eks Valdres 1918.05.02. s. 2.  og Johansen, Øystein Kock (2009). 40 innovasjoner i bilens historie - og hvor langt er 1 million biler?. Oslo: Aschehoug. s. 44. ISBN 9788203237423. . Jeg har fjernet en del brukerveiledning og personlige betrakninger og mer trengs. Videre så har en ladestasjon lenge vært en betegnelse på en stasjon hvor det i tilknytning til strømuttaket også var en transformator som omformet strømmet slik at man kunne få ladet en akkumulator enten den var installert i en bil, båt, ubåt, tog osv. Stikkontakter i et privat hjem derimot har lite med saken å gjøre og hjemmelader er ikke en stikkontakt i et privat hjem. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. okt. 2020 kl. 20:30 (CEST)

Hvorfor begrense seg til den engelske, den tyske er minst like god. Jeg hadde tanker om å flette disse til norsk. Ditt bidrag til nytt innhold i artikkelen imøtesees. 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 11:52 (CEST)

Hvorfor omtales en boks på veggen med en type-2 ladekontakt, men helt uten noen lader i boksen som en «hjemmelader»? Det er ingen lader der! Boksen inneholder tre hovedfunksjoner: en liten signaleringsenhet som kommuniserer med bilen, en kontaktor som kobler strømmen frem til kontakten/bilen når alt er klart og den kan inneholde en jordfeilbryter type B (ikke sikring med B-karakteristikk). Norge med sitt IT nett stiller spesielle utfordringer til lading av enkelte elbiler. Eks ZOE kan ikke lades direkte fra IT. Dette er uinteressant? En «hjemmelader» i betydningen ladestasjon i private hjem og borettslag for lading av elbil inneholder ingen lader. Den er kun en avansert stikkontakt. Uansett, jeg vet hva det er og skal ikke forstyrre mer. 80.212.195.3 17. okt. 2020 kl. 23:44 (CEST)

Jeg synes Ladestasjon kan flettes med Hurtigladestasjon med omdirigering fra Ladestasjon, siden hurtigladestasjon kun er et begrep introdusert for å differensiere, og det vanlige er å forholde seg til ladestasjon, mens kommunale stolper og bokser er mer problematiske å forholde seg til som ladestasjoner. (ladestasjon ~ et sted hvor en får lade, også teknisk skiller en lader seg ut som en enhet som styrer ladeprosessen en batterilader. Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 01:27 (CEST)

Hurtiglader bør vel helst omdirigeres til en egnet artikkel og Hurtigladestasjon bør omdirigeres hit. Hurtiglading er en måte å lade batterier på.

- Det ser ut til å ha glippet på at en ladestasjon er et sted man har plassert et ladeapparat og at et ladeapparat består av en transformator og en likeretter som ved tilkobling til det vanlige vekselstrømsnettet kan gjøre den høyspente vekselstrøm til lavspent likestrøm for lading av batterier, se [[1]]. Så finnes det etterhvert en hel del teknologi for tidsstyring og regulering av strømtilførselen (herunder mulighet for hurtiglading) både i forbindelse med batteriet i bilen og i forbindelse med spesialtilrettelagte ladeapparater plassert på ladepunkter (ladestasjoner) som har egne navn og egne artikler (se engelsk WP).

- Et grunnproblem her er at vi mangler flere overordnede artikler artikler om lading av batterier. Vi mangler tvillinger til en:Rechargeable battery og en:Battery charger. Hurtiglading av el-biler hører vel helst hjemme i en artikkel om en:Electric car charging methods som vi også mangler tvilling til. Bør vel også nevnes en artikkel om en:Battery charger (tvillingen til batterilader) herunder sælig seksjonen «Battery charger for vehicles».

- Et annet problem er at artikkelen er historieløs. Når jeg søker i Bokhylla finner jeg de første ladestasjonene på slutten av 1800-tallet og altså den første for elektriske biler for mer enn 100 år siden. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 07:40 (CEST)

- «gjør om fra høyspent vekselstrøm til lavspent likestrøm»? Enkelte hurtigladestasjoner leverer nå 400V DC og enkelte biler tar imot 800V DC. Er det gitt at det er vekselstrøm tilgjengelig på alle hurtigladeplasser som overstiger 800V? https://www.elbil24.no/lading/sa-raskt-lades-elbilene-i-praksis/70425917 Skal en opp i effekt, må en opp med spenningen, ellers smelter kablene til bilen, selv om de er væskekjølt. 80.212.195.3 23. okt. 2020 kl. 16:09 (CEST)

Og problemet når vi skal skrive om dette er at i en moderne el-bil har man plassert selve ladeapparatet i bilen i tilknytning til batteriet. Ladestasjonen står fortsatt for strømtilførselen, men ladeapparatet står ikke lenger ved ladestasjonen slik det gjorde tidligere. Først når man har parkert bilen med ladeapparatet inni står det et ladeapparat ved en moderne ladestasjon. Det som nå særpreger ladestasjonene er hvor mye energi de er i stand til å levere og hva slags stikkontakt man må ha for å koble seg på, dvs Kilowattimeer og her kommer muligheten for hurtiglading inn. Så må selvfølgelig også ladeapparatet i bilen kunne motta det ladestasjonen kan levere. Det er heller ikke en selvfølge. Ladestasjonene må tilpasse strømtilførselen slik at det leveres en del mer en god del fortere enn hva du får ut av en vanlig stikkontakt hjemme. Da har typer ledninger og koblinger blitt viktige for å klare belastningen dette medfører. Dette kompliserer imidlertid "begrepet" en lader, for hva er egentlig en lader annet enn en omformer av strøm og her foregår både omforming av vekselstrøm til likestrøm, regulering av spenning og tilrettelegging for overføring av mye energi på kort tid, men på litt forskjellige steder (både i bilen og i ladestolpen). --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 08:11 (CEST)

men vi har superkondensator, det er jo noe ;-) Ja, Hurtigladestasjon peke hit, var det jeg mente. Det skal da gå an å få inn noe historie i denne artikkelen. Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 09:09 (CEST)

Ja, og stor takk for at Mysteriumen•♪Ⓜ tar tak i å få gjort noe med innholdet i artikkelen . Jeg avgikk nesten ved drukningsdøden når jeg begynte å søke i Bokhylla. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 11:03 (CEST)

Beklager, men slik artikkeln fremstå nå er den uklar og nær kaotisk. Skiller seg markant fra språk og fremstilling i ande WP-artikler. Imo trenger teksten en betydelig omskriving. Dyveldi fører tidvis en tydelig penn, hvorfor ikke skrive inn tekst selv? 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 12:00 (CEST)

• Jeg er enig med IP-en i at denne artikkelen burde ha blitt flyttet til et annet navn. Begrepet «ladestasjon» brukes også om mange andre ting som har eksistert mye lengre enn ladestasjoner for elbiler. Vi har f.eks. ladestasjoner for mobiler - en «stasjon» som du plugger inn i stikkontakten, og så er det flere uttak på den slik at du kan lade flere mobiler. Vi hadde en slik hjemme til meg før, og det var vel rundt 2011 vi kjøpte den – altså når elbiler fortsatt var et nisjeprodukt for spesielt interesserte. De finnes fortsatt, det er f.eks. et eksemplar til salgs her. Og det ble kalt ladestasjon den gangen også, det husker jeg - i en tid det ikke var noen som snakket om «ladestasjon» i elbilsammenheng. Og angående robotgressklippere, som IP-en nevnte: se Husqvarnas produktkatalog for 2010. Her kan man lese følgende om en robotgressklipper: «når maskinen trenger energi, finner den selv veien til ladestasjonen». Dette var før man begynte å bygge ut «ladestasjoner» for elbiler i noen skala av betydning, men ordet var såvisst i bruk. Elbil-ladestasjoner er oppkalt etter andre ladestasjoner, ikke motsatt. En ladestasjon er ikke et sted for å lade en elbil, det kan være et sted for å lade hva som helst som inneholder et batteri. Enten bør artikkelen flyttes, ellers så bør den omskrives til å omhandle ladestasjoner generelt. Det blir feil å gi elbilene enerett på dette begrepet. Ladestasjoner for ladbare biler er jo bare en av mange former for «ladestasjoner» som finnes, og ladestasjoner har eksistert og ordet har vært i bruk lenge før elbilene og de ladbare hybridene gjorde sitt inntog på markedet. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 23. okt. 2020 kl. 15:48 (CEST)

Historie, og den vanskelig bekreftelsen av "første av sitt slag"

tittel	kilde
Norges første ladestasjon for el-taxi på Bryn. Samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) åpnet Oslos første ladestasjon til hurtiglading for el-taxi på Cirkle K Bryn.	Groruddalen
Norges første lynladestasjoner for elbil. Fortum Charge & Drive og 7-Eleven åpnet i dag de første ladestasjonene i Norge som kan lade neste generasjons elbiler med full effekt. Ladestedet ved Nygårdskrysset i Ås er del av en korridor som knytter sammen Oslo, Stockholm og Helsingfors for fremtidens elbiler.	fortum
Her er en norsk bensinstasjon først i verden. Hurtigladere erstatter drivstoff-pumper.	tv2 broom
Åpner «verdens største ladestasjon» for elbil i Norge. Her slår Bergen kommune Oslo på målstreken – Bergen får kose seg i noen uker, kontrer Oslo-ordføreren.	dagbladet dinside
Åpning av NOBIL og verdens største kommunale ladestasjon	norsk elbilforening
Første ladestasjon i Lofoten	nrk nordland

Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 01:27 (CEST)

I tillegg kommer de første ladestasjoenen som ble installert for over 100 år siden, se tråden ovenfor. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 07:40 (CEST)

Kan se ut til at den første hurtigladestasjonen kom i Kristiansand, se Are Wormnes. «Miljøriktig og billigere i Kristainsand. Hjemmesykepeleire kjører rundt på gass og strøm». Aftenposten 1998.11.06. Oslo. s. 6.  Hvor det står: «Som et resultat av at kommunen inngikk denne avtalen, har Statoil satt opp en gasspumpe på en av stasjonene i sentrum, og energiverket har satt opp en hurtigladestasjon for de elektriske bilene.» Det står ikke at det var den første, men det er det første treffet på hurtigladestasjon i en norsk avis i Bokhylla (nb.no). --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 10:27 (CEST)

I Norge vel å merke. I Frankrike har de hatt hurtigladestasjoner i alle fall siden 1994 [[2]] og Opel hadde en på Rügen i 1994, men her kan jeg ikke tenke meg at norske aviser er komplette. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 10:49 (CEST)

Utrulling i Norge

Masteroppgave som kilde til kilder

Referanser

Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 01:27 (CEST)

Hurtiglader er en variant av Ladestasjon. Ladestasjon er fellesnavnet. Ved en større offentlig ladestasjonn kan en alltid lade mode 3 (laderen står i bilen, max 22kW (gammel ZOE max 43kW), dette er som ved privat ladestasjon hjemme, og vanligvis også i mode 4 (laderen står på stasjonen 22-350kW), denne har høyere effekt enn laderen i bilen og omtales som hurtiglader. Dersom stasjonen står i IT-land må den også ha en transformator for å lage et TN-nett. Dette er særegent for Norge. En offentlig ladestasjon er tilgjengelig for alle med betalingsavtale og tilbyr mode3 og ev mode4, en privat ladestasjon i egen garasje tilbyr mode3 lading. Som for en offentlig ladestasjon kan det være nødvendig med en egen transformator om en ønsker å lade i flerfase, eller har en ZOE, den siste krevet transformator uansett. Mer at transformatoren her er en ren transformering, den inngår ikke som del av noen lader, den har ingen likeretter, den omformer fra 230V IT til 230/400V TN. Enkelte private ladestasjoner kan kommunisere med hovedtavla og justere ladestrømuttaket for å minimere kostnader. Uten slik kommunikasjon vil særlig borettslag kunne få utbygningskrav som fort kommer på flere hundre tusen. Ddette kan unngås, eller utsettes i flere år md egnet privat ladestasjon. Ad historie. Det er interessant, men elektriske biler på begynnelsen av 1900-tallet er en mygg sammenligner med dagens utbygging. Datidens lader var en relativt stor variabel transformator og selén-likeretter. 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 10:52 (CEST)

Og dette er ting som trenger referanser og disse tekniske opplysningene bør avgjort inn i artikkelen. Bilen var en mybb sammenlignet med hesten for 100-år siden, vi tar den med allikevel. Hvordan er utfordringen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 11:03 (CEST)

Ja, blir spennende å se hva dere ender opp med. Et tema mange er opptatt av. I dag er det ca 300.000 elbiler i Norge og antallet øker raskt. De aller fleste av disse har et ladeuttak i garasjen, noen med schuko og «kladd» andre med anbefalt ladestasjon som enkelte kaller hjemmelader selv om den ikke inneholder noen lader, men lader mode3 akkurat som en offentlig AC ladestasjon som leverer 22kW til bilen, men heller ikke selv inneholder noen lader. Alle må de forholde seg til IT, TN, 230V, 400V ladetider, kostnader, kontakttyper type 1 type 2, schuko, jordfeilbryter typeA vs typeB som er forskjellig fra sikring med B-karakteristikk. Forvirringen er stor og styrene i borettslag vrir seg. Enkelte beboere må betale for ladestasjon to hanger, flere 10-tusen, fordi styret ikke forstår hvordan et ladestasjonsopplegg i en fellesgarasje bør organiseres. Slik artikkelen står nå omtales schuko på offentlige ladeuttak. I Oslo er disse vedtatt at skal bort. Trolig forsvinner de på alle offentlige ladeuttak. Artikkelen er pt fiksert på offentlig ladeuttak og overser at ladestasjon også brukes om private ladeuttak, med mindre en kaller disse «hjemmelader» (uten lader). 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 11:50 (CEST)

Fletting

Jeg foreslår at artikkelen hurtigladestasjon som er den eldste av de to, utvides med tekst fra denne artikkelen slik at den kan flyttes hit (flettes). Mvh. M14 (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 08:39 (CEST)

Hurtigladestasjon har en annen visning av autoritetsdata — kommer det av wikidata-elementet? Wikidata-elementet til Hurtigladestasjon viser kun til nowiki-artikkelen Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 09:33 (CEST)

Ja den er eldst, men jeg tror heller Hurtigladestasjon bør flyttes til et norsk navn på en:Electric car charging methods og få lov til å omdirigere til en høvelig seksjon der. Da må det nyskrives, men vi slipper å flytte rundt på historikkene som kanskje ikke er nødvendig her. Spørsmålet er om hva norsk navn da bør være, Lading av el-biler - El-bil (lading) - El-bil (lademetoder) ??? Ja, autoritetsdata hentes fra Wikidata så mangler det der vil det mangle her. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 10:43 (CEST)

Hvorfor flytte Ladestasjon til spesialtilfelle Hurtigladestasjon og ikke flytte spesialtilfellet til det generiske Ladestasjon. Blis som å flytte Personbil til Volvo personvagnar i stedet for vise versa. 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 10:56 (CEST)

Jeg tror ikke det er nødvendig å flytte siden vi uansett trenger en tvilling til en:Electric car charging methods. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. okt. 2020 kl. 11:03 (CEST)

Artikkelen en:electric car charging methods er krympet fra denne https://en.wikipedia.org/wiki/User:Liam.zg/sandbox kladden som ble publisert i 2019, og den er kanskje verdt å se over, men jeg tror ikke vi trenger den. Den ser ut til å være inspirert av den enorme artikkelen en:Plug-in electric vehicles in the United States Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 11:57 (CEST)

Og i den tyske artikkelen om ladestasjon er deler av den engelske du referer til innarbeidet. Artikler om et hovedtema sprer seg ofte over artikler på ktyss og tvers og blir en uoversiktlig familie, delvis overlappende og ofte vrien å lage 1:1 iw for. 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 11:35 (CEST)

Jeg har flettet nå, så får det heller skrives en ny artikkel som tilsvarer en:Electric car charging methods, i den grad det er ønskelig. Mvh. M14 (diskusjon) 19. okt. 2020 kl. 11:01 (CEST)

Kan M14 da være snill å få de to historikkene tilbake. Hjelp:Flette to artikler er en oppskrift som fører til at det etterpå blir helt umulig å sammenligne differ. Du finner bruksanvisningen på hvordan gjenopprette de separate historikkene i den engelske tvillingen. Her trenger vi å få den ene omdirigert og da kunne f eks historikkene byttet plass for å vise frem hvilken som var eldst. Det var allerede kopiert inn stoff fra hurtigladeartikkelen og nå trenger vi å få tilbake historikken til denne [[3]]. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. okt. 2020 kl. 21:20 (CEST)

@Dyveldi:. Jeg mener jeg har fulgt de gjeldende retningslinjer for fletting. Å gå over til den andre måten å gjøre det på, ble diskutert på Tinget i 2014, uten at det endte med en overgang til ny måte å gjøre det på. Du må gjerne ta opp dette på nytt – det kan være en kan komme til et annet resultat nå. Mvh. M14 (diskusjon) 19. okt. 2020 kl. 23:10 (CEST)

Kan M14 være snill å ta jobben med å skille de to historikkene. Ingen her har bedt om at historikkene skulle blandes sammen. Her var et ønske om å kreditere eldste historikk. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. okt. 2020 kl. 07:33 (CEST)

@Dyveldi:. Hei igjen. Som sagt har jeg flettet slik fletting skal gjøres på wikipedia på norsk, og da blir historikkene blandet sammen. Slik er det bare. Begge artiklenes historikk er jo der, og den eldste er jo lett å se ettersom den nyeste artikkelen ble opprettet i august 2019 og alt eldre enn det tilhører den eldste artikkelen. Personlig ønsker jeg ikke å bruke mer tid på denne flettingen, og heller forbedre artikkelen fra den er nå. Som sagt må du gjerne foreslå på Tinget at fletteprosedyren skal endres. Beklager negativt svar, men slik ble det denne gangen. Mvh. M14 (diskusjon) 20. okt. 2020 kl. 12:45 (CEST)

Det er ikke slik vi fletter på Wikipedia på norsk. At det er gjort feil noen ganger tidligere betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det fremgår av etterhvert en hel del diskusjonstråder for ikke å snakke om lang praksis hvor brukerne fletter innhold, dvs flytter det fra en artikkel til en annen. Det har hendt at historikkfletting er gjort, men det er da ikke i samsvar med lisensen vi publiserer under og det går ikke lenger an å navngi bidragsyterne siden vi ikke lenger vet hva de bidro med. Vi fletter ved å flytte innhold med klipp og lim samt gode redigeringsforklaringer. Vi kan eventuelt også i prosessen flytte historikk til annet navn.

- Vær så snill å få disse historikkene skilt fra hverandre. Det er bare administratorer som kan få skilt slike historikker. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. okt. 2020 kl. 14:31 (CEST)

Satte hele artikkelen tilbake til før stoffet fra hurtigladeartikkelen ble tilført for andre gang. Den trengte opprydding og ikke tilførsel mer fra den artikkelen. Hadde vært en fordel om historikkene nå kunne blitt skilt. Mulig hele siden bør bli en underside her og så starte det hele fra skratsj. Se også innspill om forbedringspunkter og teknologispørsmål annet sted på denne siden. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. okt. 2020 kl. 21:40 (CEST)

Kommentarer

« En ladestasjon er en offentlig tilgjengelig ladestasjon, også kalt hurtigladestasjon» Her setter en likhetstegn mellom en ladestasjon og en hurtigladestasjon. Hva er grensen for hurtiglading? 22kW var en hurtigladestasjon, nå er det en sneglestasjon. Er grensen for hurtigladestasjon nå ved 50? 100, 150kW?

Videre definerer en en ladestasjon som kun offentlig. Elbilforeningen et al omtaler også private ladestasjoner i din garasje som - nettopp ladestasjon, men den kan være begrenset til 3,6kW. Slik det nå står må artikkelnavnet endres til Offentlig ladestasjon.

« Videre har en skilt selve stolpen fra en ansamling av slike..» Forstår ikke innholdet i setningen.

« Slike ladestolper kan sammenlignes med bokser en installerer i boretslag eller i egen garasje (Hjemmelader). » implesitt sier en her at slike bokser ikke er en ladestasjon. «Boksen» inneholder heller ingen lader og kan ikke omtales som det.

« Felles for en gruppe av disse ladeboksene med ladestolper og ladestasjoner er at de kan være tilknyttet en styringsordning for å starte og stoppe lading.» En kan omtale to former for styring: Betalingsstyring og teknisk innkobling av ladestrøm når stasjonen finner alt klart for lading. Variabel tilgan til ladestrøm, borettslag, omtales ikke. Igjen, artikkelen peker på Offemtlig ladestasjon og bør omnavnes.

« For elbilene er ladestolpene en forutsetning for at bilene » dette er ingen forutsetning. Flere besøker aldri en ladestolpe (liten ladestasjomn, typisk ved fortauskanten.)

« Som regel er ladestasjonene utstyrt med et eller to 230 voltsuttak, 10 A eller (hvilket blir vanligere) 16 A.« schuko er på veg ut. I Oslo settes ikke opp slike for offentlig lading lenger. Metoden er frarådet for fast lading hjemme av DSB. 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 12:26 (CEST)

« Bilens elektronikk regulerer ladestyrken basert på batterienes temperatur og hvor mye de er ladet for å beskytte mot slitasje på cellene. Det er for eksempel vanlig at ladefarten senkes betraktelig etter at 80 prosent kapasitet er nådd. Kalde batterier vil også lade langsommere.» Stemmer dette, eller er det batteriets egenskaper, ikke elektronikken som bestemmer opptatt effekt?80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 22:42 (CEST)

« mens europeiske biler har enten CCS eller type 2.» Hva med europiske biler med Combo? 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 22:45 (CEST)

« En ladestasjon (en enkelt eller en ansamling av ladestolper) er en offentlig tilgjengelig ladestasjon, også kalt hurtigladestasjon » En hurtigladestasjon er også en ladestasjon mens en ladestasjon ikke nødvendig vis er en hurtigladestasjon. 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 22:50 (CEST)

« Felles for en gruppe av disse ladeboksene med ladestolper og ladestasjoner..» Hva betyr setningen? Der står at en «ladeboks» (udefinert hva det er) inneholder flere «ladestolper» (udefinert hva det er) og samtidig flere ladestasjoner. Hva er en slik ladeboks? En ladestolpe her hva menes? Hva for interfface/kontakt, lademodus, mode3 eller mode4, tilbyr det som her omtales som en ladestolpe? 80.212.195.3 19. okt. 2020 kl. 00:55 (CEST)

Dette var noen gode og relevante innspill som bør tas vare på i artikkelen. Siden artikkenen nå er historikkflettet med en annen artikkel avventer jeg videre redigering i påvente av at historikkene får skilt lag slik at vi kan få brukt eldste historikk til hovedartikkel og nyeste historikk som omdirigering. Da kan vi redigere videre i det som skal være hovedartikkelen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. okt. 2020 kl. 08:25 (CEST)

Bør slettes

Artikkelen er nå tilført mengder av praktisk informasjon og veiledning. Jfr Dyveldis tilbakestilling må dette ut av en wp-artikkel. (Skribenter behandles vel likt på WP?) 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 13:45 (CEST)

Ukorrekt info

« men nyere stolper har en dedikert ladekontakt (Type 2) som gir bedre styring av ladefarten. » Meg bekjent er dette utsagnet feil. 80.212.195.3 18. okt. 2020 kl. 22:36 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ladestasjon. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20201018094621/https://info.nobil.no/nyheter/129-development-of-new-data-registration-functionality-for-nobil til https://info.nobil.no/nyheter/129-development-of-new-data-registration-functionality-for-nobil

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. jun. 2023 kl. 13:15 (CEST)