Wikipedia

Diskusjon:Justismord

Siste kommentar: for 2 år siden av Trygve W Nodeland i emnet Flytting av avsnitt

Formuleringer rediger

Jeg tror det er en feil i definisjonen her!

Det er vel ingen logisk eller obligatorisk sammenheng mellom bruk av ordet justismord, og det at en person er frifunnet gjennom gjenopptagelse? I artikkelen Olav Hestenes står det (i alle fall akkurat nå) at Hestenes kalte Moensaken et justismord allerede ved første gangs domstolbehandling. --MHaugen 23. feb 2007 kl. 09:34 (CET)

Du har rett. Det er ikke noe vilkår at man er blitt frikjent for at det skal kunne kalles et justismord. Zerblatt 23. feb 2007 kl. 18:58 (CET)

nøyaktighet: Setningen "Kritikk fra juridisk hold vitner om at norske domstoler ikke har stilt strenge nok krav til påtalemyndighetens bevisførsel i alvorlige straffesaker" er en grov generalisering. Mvh --MHaugen 5. jul 2007 kl. 22:42 (CEST)

Forstår ikke hvordan denne setningen kan oppfattes som en generalisering. Hetle-saken var den første saken der omverdenen (faktisk også den norske) satte spørsmålstegn ved rettssikkerheten i Norge. Liland-saken var den neste saken der kravet til bevis syntes å være satt alt for lavt for en domfellelse. Både svenske og danske medier hadde på dette tidspunktet kritiske bemerkninger til domfellelsen. De norske mediene var påfallende fraværende i kommentarene til domfellelsen av Per Liland.
Uten nærmere utbrodering konkluderer granskningskommisjonene både i Liland-saken og i Moen-saken med at det har vært alvorlige mangler med hensyn til bevisførslen fra aktoratets side i disse sakene (In dubio pro reo). Justismordene avslørt av Trygve Lange-Nielsen understreker det samme poenget. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen's behandling i Birgitte-saken avslører det samme forholdet - ... Og bakom murrer Bjugn-saken, og ikke minst Torgersen-saken... Dokumentasjonen for setningen kan umiddelbart også trekkes fra [[1]]--Friman 6. okt 2007 kl. 03:38 (CEST)
Når jeg kaller det en generalisering, så er det fordi «norske domstoler» og «alvorlige straffesaker» kan leses som «alle norske domstoler» og «alle alvorlige straffesaker». Det er det vel neppe dekning for?
Formuleringen «Kritikk fra juridisk hold» er også en generalisering, ettersom "jurisk hold" kan bety alt eller ingenting. Jeg forstår at du, Friman, er opptatt av disse sakene. Da skulle det være desto større grunn til å være pinlig nøyaktig. Jeg tror du vil være enig i at f.eks. den følgende formuleringen er mindre generaliserende.
I utredningen Fritz Moen og norsk strafferettspleie (NOU 2007:7) kom det fram kritikk om at norske domstoler i flere alvorlige straffesaker ikke har stilt strenge nok krav til påtalemyndighetens bevisførsel.
--MHaugen 17. okt 2007 kl. 21:41 (CEST)

Setningen "Den norske stat, kommuner og politikere på tvers av partigrenser har over desennier fått herje fritt med landets innbyggere og borgere uten rettslige etterspill " virker veldig subjektiv. Burde det ikke være en mer objektiv tone i artikkelen? Mvh, JN

Justismord kontra uskyldig dømt rediger

Jeg synes ikke den innledende forklaringen er klar nok. At "en person er blitt dømt i retten for en forbrytelse vedkommende ikke har begått" betyr ikke nødvendigvis at et justismord er begått. Etter min mening bør det fremgå allerede innledningsvis at bevis har blitt forspilt, at etterforskningen var kritikkverdig etc.

Dersom ingen av de som har bidratt til denne ellers informative artikkelen har innsigelser gjør jeg noe med dette. --Teodor 16. apr 2008 kl. 17:00 (CEST)

flyttet "se også" og la til emne rediger

Flyttet "se også" til slutten slik det skal være. la til link til Falsk anklage om seksuelt overgrep av barn. Godtadet 3. apr 2009 kl. 23:33 (CEST)

Birgitte-saken rediger

  • Justismord: «Justismord er en betegnelse som brukes når en person med rettskraftig dom er blitt dømt for en forbrytelse vedkommende ikke har begått»
  • Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker: «Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker eller gjenopptakelseskommisjonen er en norsk uavhengig statlig etat som undersøker og avgjør om en straffedømt person skal få sin sak behandlet på nytt i retten. Domfelte personer med en rettskraftig dom kan søke kommisjonen om gjenopptakelse.»
  • Birgitte-saken: «Saken førte til en omfattende etterforskning, og en fetter av offeret ble først dømt, og senere frifunnet for anklagene.
    På tross av at fetteren ble frikjent for drapet av lagmannsretten, ble han likevel dømt til å betale oppreisning til den dreptes foreldre. Dette forholdet ble senere av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.»

Hvis jeg ikke har misforstått, har vi en rettskraftig dom når alle ankemuligheter i det norske rettsvesenet er forsøkt og instansene har kommet med sin kjennelse. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan dog senere oppheve/omstøte en norsk rettskraftig dom.

I Birgitte-saken ble fetteren frikjent av lagmannsretten etter anke av tingrettens fellende dom. Han har (vel) dermed aldri hatt en strafferettslig rettskraftig dom som kjenner ham skyldig i drapet? Han ble derimot dømt til å betale oppreisning til den dreptes foreldre iht. sivile rettsregler, hvilket «Den europeiske menneskerettighetsdomstolen [anså] å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.».

Justismord brukes (vel) bare om gale rettskraftige dommer etter strafferetten? I så fall skal vel ikke Birgitte-saken inkluderes i listen i Justismord#Mediefokuserte norske justismord selv om det norske systemet med sivilrettslig erstatning uavhengig av strafferettslig dom er aldri så snurrig?
Ohedland 25. aug 2009 kl. 18:40 (CEST)

Torgersen-saken rediger

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å omtale dommen Torgersen fikk i 1955 for voldtektsforsøk på "Fru K." som et justismord. Den såkalte Klemtsen-erklæringen mener politiet at det er tilnærmet sikkert er fabrikert av Torgersen selv, og han forsvarere har ikke bestridt dette. Vitneforklaringene i rettsaken og blåmerkene på halsen til kvinnen taler klart for at Torgersen var skyldig. Omtalen av denne saken bør derfor fjernes herfra.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Romerat (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Justismord. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jul. 2017 kl. 14:37 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 2 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Justismord. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. apr. 2021 kl. 16:25 (CEST)Svar

Flytting av avsnitt rediger

Siste innlegg: for 2 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Artikkelen gjelder hva et justismord er. Et av avsnittene gjelder hvordan man reparerer det, nemlig ved gjenopptakelse av straffesaken. Det bør behandles i gjenopptakelsesartikkelen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. feb. 2022 kl. 09:14 (CET)Svar

Nytt emne
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Justismord&oldid=22252733»
Tilbake til siden «Justismord».