Diskusjon:Islands historie

Islands historie er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Islands historie har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 49, 2008.

Finanskrisen rediger

Jeg er ikke sikker på om dette er den rette plassen å nevne dette og hvis det ikke er det så flytt dette gjerne dit det hører hjemme. Vi bør kanskje legge til en setning eller to om finanskrisen synes jeg. NRK har sent en reportasje om den Islandske finanskrisen " Brennpunkt hvorvidt reportasjen er korrekt eller ikke kan sikkert diskuteres men det er i alle fall klart at landet har et problem for øyeblikket. For øvrig er kanskje "Islendinger er ikke terrorister sin nettside" en potensiell kilde til informasjon. Jeg vet ikke om dette er sider som lever opp til wikipedias standard men det er kanskje verdt det å ta en titt. Jeg er fremdeles ganske uerfaren når det gjelder redigering av artikler og siden denne er ukens artikkel i skrivende stund så overlater jeg det til andre og mer erfarne brukere å redigere artikkelen. Luredreier 2. des 2008 kl. 20:58 (CET)

Det er nok flere som har tenkt på dette. Finanskrisen på Island har gjennomrystet Island og skal selvsagt omtales. Jeg tror imidlertid at artikkelen Islands historie skal vi være forsiktig med å røre. Det som skjedde for noen uker eller måneder siden er knapt blitt historie ennå. Derimot har vi artikkelen Island, og jeg tror at finanskrisen heller bør nevnes under underavsnittet «Økonomi» der. Jeg ser et problem at «Økonomi»-delen i denne artikkelen allerede er svært lang og synes å gi artikkelen en slagside. Det beste hadde nok vært en egen artikkel Islands økonomi og faktisk forkortet «Økonomi»-delen noen. Finn Bjørklid 3. des 2008 kl. 09:24 (CET)

For å motsi meg selv har jeg faktisk endret syn og lagt til et avsnitt om krisen da dette synes å være en vesentlig del av moderne islandsk historie. Finn Bjørklid 2. jul 2009 kl. 10:58 (CEST)

kommentar til "anbefalt" artikkel rediger

Avsnittene "# 7.3 Etterkrigstidens Island" og "# 7.4 Island etter den kalde krigen" overlapper kronologisk. Førstnevnte avslutter i 2006 og sistnevnte starter i 1991. 81.167.41.42 6. des 2008 kl. 03:39 (CET)

kjønn rediger

jeg endret "ei øy" til "en øy" siden sistnevnte var brukt i starten av artikkelen, men nå ser jeg at "øya" er brukt mye mer enn "øyen". jeg vet ikke hvordan man blir enig om slikt, men artikkelen burde være gjennomført når det gjelder kjønn og målføre. 81.167.41.42 6. des 2008 kl. 04:02 (CET)

Forbedrings-potensiale i form av referanser rediger

Artikkelen kunne trenge flere referanser på den eldre delen, og jeg tilføyde tre referanser om funn av romerske mynter. Jeg vet ikke hvor den opprinnelige forfatteren hentet sine referanser fra, og må derfor foreta en del gjetninger.

«i løpet av de nærmeste årene fulgte en rekke nordmenn etter, kanskje først og fremst fra Hålogaland i nord, og fra Vestlandet.»

Min antagelse er at dette refererer til den Eldre Edda. Språkforskere mener å finne flere norske stedsnavn i Edda-diktene, deriblant på Vestlandet, og natur-beskrivelser og levevis som er blitt satt i sammenheng med det gamle Hålogaland. Dette kan tolkes som at i hvert fall noen Islandske Edda-dikt har sin opprinnelse i disse norske områdene, og dermed også ble bragt til Island derifra.

Men dette blir bare en ren gjetning fra min side. Jeg vet ikke hva artikkel-forfatteren bygger utsagnet på.

Avsnittet er skrevet om. Vestlandet hadde den nærmeste skipstrafikken, men vi vet fra arkeologiske spor at Nord-Norge fikk en større utvandring, ikke bare til Island, men også sørover til de rike jordbruksområdene i Trøndelag. Årsaken var antagelig at det var kun mulig å drive småbruk i nord, og uten vekselbruk var man utsatt for variasjoner i fiskebestanden (selv Øyvind Finnsson fikk sult på gården). Store landområder på Island hvor man ikke en gang trengte å svi ned skogen var derfor fristende. Finn Bjørklid 2. jul 2009 kl. 10:59 (CEST)

Landskapsbeskrivelsen i et av Edda-diktene (Rigsthula?), og stedsnavn i andre, kan synes å bekrefte utsagnet om Hålogaland i nord, og Vestlandet. Men da må jeg grave dypt i materiale jeg en gang bevarte på CD-ROM. Jeg har lest om en slik sammenheng. Dessverre har jeg ikke lenger dette i «frontal-lappen», og nevnte det i tilfelle andre har lest det samme og husker referansene tydeligere. Jeg nevnte det, men tilføyde det ikke i artikkelen, fordi jeg heller ikke vet i hvor høy grad de lærde strides innbyrdes om slike indirekte bevis. Kanskje kan det være konsensus om at dette er riktig, for alt jeg vet. Jeg tenkte høyt, men tilføyde det altså ikke. Ranværing 2. jul 2009 kl. 11:48 (CEST)

Arkeologi er et opplagt bevis, og en god referanse. I Aschehoug Konversasjonsleksikon (1969) fant jeg følgende: «Norsk innslag i ortografien [i Codex Regius]... kan tyde på at nordmenn også har deltatt i opptegnelsen. ... På den annen side viser f.eks. "Grimnismál" tilknytning til stedsnavn omkring Tune i Østfold.» Dessverre ingen referanser i leksikonets artikkel. Vel, tid er dessverre blitt en ressurs. Tankebobla sprakk av sosial støy i mine omgivelser. Stedsnavnbevis på artikkelens utsagn skal likevel finnes. Ranværing 2. jul 2009 kl. 13:03 (CEST)

«De som kom fra de britiske øyene hadde muligens med seg treller og tjenestefolk av irsk og gælisk opprinnelse.»

Dette utsagnet refererer muligens til de islandske sagaene. I så fall burde sagaer hvor dette nevnes bli omtalt i artikkelen. Utsagnet kan muligens også bygge på genforskning.

Påstanden om at vikinger bragte personer av irsk og gælisk opprinnelse til Island, synes å stemme overens med genetisk forskning av Islendingenes DNA. Genetisk forskning hører muligens ikke hjemme her; muligens hører det hjemme i en artikkel om Islendinger som etnisk gruppe. Ettersom slik forskning beviser en dobbel Irsk-Skandinavisk opprinnelse, nevner jeg likevel tre referanser her. Jeg bare nevner dem, dersom de kan brukes til å underbygge påstanden i denne artikkelen.

Et studium av Y-kromosomer som ble publisert i år 2000, fant at 41.4% tilhørte haplogruppe 1, 34.2% haplogruppe 2 og 23.8% haplogruppe 3. Studiet viste også at genene fra haplogruppe 1 hadde Gælisk/Irsk opprinnelse, mens 2 og 3 syntes å ha skandinavisk opprinnelse. Dette betyr at mellom 20% og 25% av Islandske menn hadde Irske forfedre. Studiet finnes her:

Agnar Helgason, Sigrún Sigurardóttir, Jayne Nicholson, Bryan Sykes, Emmeline W. Hill, Daniel G. Bradley, Vidar Bosnes, Jeffery R. Gulcher, Ryk Ward og Kári Stefánsson: Estimating Scandinavian and Gaelic Ancestry in the Male Settlers of Iceland, The American Journal of Human Genetics, Volume 67, Issue 3, 697–717, 1. september 2000

Et studium av mtDNA, viser at stam-mødrene til dagens Islandske befolkning hovedsakelig kommer fra Skandinavia og de britiske øyer, men også har innslag fra samer, og sentral-europeiske befolkningsgrupper.

Agnar Helgason, Sigrún Sigurðardóttir, Jeffrey R. Gulcher, Ryk Ward, og Kári Stefánsson: mtDNA and the origin of the Icelanders: deciphering signals of recent population history., Institute of Biological Anthropology, University of Oxford, Oxford OX2 6QS, United Kingdom. NCBI PubMed, PMID (MEDLINE): 10712214, PMCID: PMC1288180, mars 2000, 66(3):999-1016.. Artikkelen er også gjengitt i American Journal of Human Genetics 66: 999. doi:10.1086/302816.

Wittig H, Aschenbrenner A, Poetsch M, Krause D, Lignitz E.: Variability of mitochondrial DNA in a population sample from Iceland. Institute of Forensic Medicine, Magdeburg University, Leipziger Strasse 44, 39120 Magdeburg, Tyskland, NCBI PubMed, PMID: 12935581 (MEDLINE), mars 2003, 5 Suppl 1:S173-6. Ranværing 16. jan 2009 kl. 07:46 (CET)

Dette punktet har du jo underbygget godt. Finn Bjørklid 2. jul 2009 kl. 10:58 (CEST)

Ja. Uansett, selv om det norsk-irske opphavet er blitt bevist genetisk, mener jeg å ha sett en reportasje (Discovery channel?) som hevdet at de genetiske undersøkelsene «beviser» påstander i sagaene. Hvorvidt det var sagaene forfatteren hadde i tankene (eller genetikk), vet jeg ikke. Derfor lot jeg kravet om referanse stå, i tilfelle noen kan bidra med en referanse til sagaene. Ranværing 2. jul 2009 kl. 11:33 (CEST)

Endret eksterne lenker rediger

Siste innlegg: for 6 år siden1 kommentar1 person deltar i diskusjonen

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Islands historie. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til {{død lenke}}-tagg til http://www.sogufelag.is/
Rettet formatering/bruk for http://www.sscnet.ucla.edu/ioa/byock.htm
La til arkivet https://web.archive.org/web/20150806081805/http://hurstpub.co.uk/ til http://www.hurstpub.co.uk/
La til arkivet https://web.archive.org/web/20051129025406/http://www.iceland.or.jp/Files/iceland/his.htm til http://www.iceland.or.jp/Files/iceland/his.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. jul. 2017 kl. 00:27 (CEST)Svar