Disegno
Disegno er en italiensk betegnelse for tegning og komposisjon og var et hovedbegrep i kunstteori og kunstkritikk på 1500 og 1600-tallet. Det har en mer kompleks betydning i kunsten, som involverer både evnen til å lage tegningen og den intellektuelle kapasiteten til å finne opp utformingen.[1]
En så på tegning, disegno og farge, colore som motsetninger, og klassisk orienterte malere foretrakk tegning og formbehandling fremfor farger. Giorgio Vasari (1511 – 1574) var en italiensk maler og kunsthistoriker mente at designo var malerkunstnens viktigste redskap. Dette var en indre idé eller forestilling kunstneren hadde før et kunstverk ble laget. Kunstnere inspirert av nyplatonismen mente at en slik ide kunne ha guddommelig opphav. Disegno er ut fra dette et kunstverk slik kunstneren forestiller seg det, men som aldri helt kan virkeliggjøres.
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Mørstad, Erik (2002): Malerileksikon, Teknikker, motivtyper og estetikk, Oslo, ISBN 82-13-01904-0