Dirk V av Holland

Dirk V (1054? – 17. juni 1091) etterfulgte sin far som greve av Holland da han var syv år gammel. Inntil han var gammel nok til å ivareta sine oppgaver opptrådte hans mor, Geertruida av Sachsen som hans verge.

Dirk V
Greve av Holland
Thierry V de Hollande.png
Født1054?
VlaardingenRediger på Wikidata
Død17. juni 1091
Arnhem, Nederland
Gravlagt Egmond AbbeyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata
Ektefelle ?
Far Floris I av HollandRediger på Wikidata
Mor Gertrud av SachsenRediger på Wikidata
Søsken Robert II av Flandern, Bertha av Holland, Adele av Flandern, Gertrude of Flanders, Adela of HollandRediger på Wikidata
Barn Floris II av HollandRediger på Wikidata
Annet navnDirk V van Holland
RegjeringstidHolland: 10611091
Våpenskjold
Dirk V av Hollands våpenskjold

Vilhelm I, biskop av Utrecht, utnyttet den unge herskeren og okkuperte deler av områder han gjorde krav på i Holland. Vilhelms krav ble bekreftet av to skriftstykker fra keiser Henrik IV (30. april 1064 og 2. mai 1064). De eneste områdene Dirk fikk beholde lå vestenfor Vlie og rundt Rhinens utløp.

Geertruida og Dirk trakk seg tilbake øyene i dagens Zeeland og overlot de omstridte landområdene til okkupanten Vilhelm. Dirks mor giftet seg i 1063 med Boudewijn V av Flanderns nest eldste sønn Robrecht av Flandern, også kjent som Friseren Robrecht. Robrecht ga Dirk det keiserlige Flandern som apanasje, inklusive øyene vest for Schelde i Zeeland. Deretter ble Boudewijn Dirks verge, og dermed fikk han også kontroll over øyene øst for Schelde. Boudewijn greide også å erobre Kennemerland (nord for Noord-Holland), men holdt det kun for en kort periode.

Dette førte til at hele Holland og Vest-Frisland falt under Robrechts styre. Etter at Robrechts bror Boudewijn VI døde i 1070 brøt det ut borgerkrig i Flandern. Robrecht gjorde krav på å være verge for nevøen Arnulf III, noe som ble betvistet av hans mor Richilde av Hainaut, Boudewijn VIs enke. Robrechts seier ved Kassel i februar 1071 avgjorde saken, Arnulf ble drept og Richilde tatt til fange.

Etter 1075 ble krigen i Holland og Vest-Frisland en del av en større konflikt. Paven hadde da ekskommunisert keiseren som ble støttet av biskopen i Utrecht, mens greven av Holland støttet pave Gregory VII og motkongen Rudolf av Rheinfelden.

Mens Robrecht var opptatt i Flandern, ble det gjort et framstøt for å ta tilbake områdene Vilhelm av Utrecht hadde okkupert. Folket gjorde opprør, men opprøret ble slått ned av en hær under ledelse av Gottfried IV, hertug av Niederlothringen, etter ordre fra keiser Henrik IV. I 1076 hadde Vilhelm invitert hertugen til å besøke hans områder, og i Delft ble hertugen drept 26. februar 1076 etter ordre fra Dirk og hans stefar Robrecht. Vilhelm av Utrecht døde 17. april 1076.

Dirk V som nå selv styrte sitt eget grevskap, brukte fordelen dette ga ham. Robrecht hjalp ham med å organisere en hær, og med denne tok han Vilhelms etterfølger, biskop Koenraad av Schwaben, til fange i slottet Ysselmonde. Biskopen kjøpte seg fri ved å oppgi alle krav på de omstridte landområdene.

Rundt 1080 fikk Dirk en sønn, Floris II. Dirk døde i 1091 og ble begravet i abbediet i Egmond, Noord-Holland.

StamtreRediger

Dirk II av Holland
Arnulf av Holland
Hildegard av Flandern
Dirk III av Holland
Siegfried av Luxemburg
Lutgardis av Luxemburg
Hedwig av Nordgau
Floris I av Holland
Hermann av Sachsen
Bernhard I av Sachsen
Hildegarde av Westerbourg
Othelinde av Sachsen
Henrik I av Stade
Hildegard av Stade?
Judith av Wetterau
Dirk V av Holland
Hermann av Sachsen
Bernhard I av Sachsen
Hildegarde av Westerbourg
Bernhard II av Sachsen
Henrik I av Stade
Hildegard av Stade?
Judith av Wetterau
Gertrud av Sachsen[1]
Berthold I av Bayern
Henrik av Schweinfurt
Eilika av Walbeck
Eilika av Schweinfurt
Herbert I av Kinzisgau
Gerberga av Kinzisgau
Irmentrude av Meingau

ReferanserRediger


Forgjenger:
 Floris I av Holland 
Greve av Holland
Etterfølger:
 Floris II av Holland