Wikipedia

Dione (mytologi)

gresk gudinne

Dione (gresk: Διώνη, Diṓnē) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig gudinne som tilhørte titanenes slekt[1] og hadde tilknyttet seg et orakel. Med Zevs hadde hun datteren Afrodite, og én oldtidskilde beskrev henne som Zevs' hustru.[2] Hun er hovedsakelig kjent fra Homers Iliaden, femte sang, hvor hun pleiet sårene til sin datter Afrodite.

Dione
Dione, sammen med Zevs, på mynt
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΔιώνη
ForeldreOkeanos og Tethys
MakeZevs
BarnAfrodite
AspektOrakel
BostedOlympos
I andre mytologierDione
(romersk mytologi)
rediger

Hennes navn tolkes gjerne som hunkjønnsformen av genitiv for greske Zevs, det vil si «Dios» («av Zevs»).[1][3] Andre gudinner hadde også en variant av det samme navnet: en datter av Atlas som ble gift med Tantalos; en av hyadene («de regnfylte»); en av nereidene; og en datter av Uranos som også ble kalt for Baaltis og identifisert med den fønikiske gudinnen Ba‘alat Gebal. Ettersom Afrodite var datter av Dione, ble kjærlighetsgudinnen tidvis kalt for Dionaea og selv Dione.[4] Julius Cæsar ble følgelig tidvis kalt Dionaeus Cæsar, siden han hevdet å nedstamme fra Venus (Afrodite).[4]

Etter at forskerne Ventris og Chadwick på 1950-tallet hadde klart å dechiffrere Linear B-skriften, ble omtale av en gudinne ved navn Di-u-ja funnet på leirtavler.[5][6] Man anså at hun tilsvarte en kvinnelig utgave av Zevs, identifisert som Dione: hun kan ikke være identisk med Hera siden sistnevnte gudinne blir navngitt som e-ra i skrifttavlene fra Pylos og Teben. At det eksisterte en helligdom for gudinnen Diwija (di-wi-ja/di-u-ja) tyder på at hun var meget viktig i den mykenske tiden, men i den følgende utviklingen av den arkaiske og antikke greske religionen mistet hun betydning, og kulten hennes døde ut.[7]

Dyrkelse

rediger
 
Tre gudinner fra Athens Parthenon, østlige pediment, muligens Hestia, Dione, og Afrodite, ca. 435 f.Kr. (British Museum)[8]

I den tiden da Strabon levde, ble Dione dyrket ved en hellig lund i nærheten av Lepreon på vestkysten av Peloponnes.[9] Hun ble også dyrket som ektefelle ved Zevstempelet,[10] særlig ved hans orakel i Dodona i nordvestlige Hellas.[11] Herodotos kaller dette det eldste orakelet i Hellas, og nedtegnet to beslektede redegjørelser om hvordan den ble opprettet: prestene ved Teben i Egypt fortalte ham at to prestinner hadde blitt røvet av pirater fra Fønikia, en ble tatt med til Libya og den andre til Dodona, og der på hvert sitt sted fortsatte de deres tidligere religiøse ritualer. Prestinnen ved Dodona hevdet at to svarte duer[12] hadde fløyet til Libya og til Dodona, og beordret at det ble opprettet orakler for Zevs.[13] Både Homer[14] og Herodotos gjør Zevs til hovedguddommen ved stedet, men en del forskere har foreslått at Dodona opprinnelig tjente som en kultsenter for en jordgudinne. Andre steder ble hun identifisert med Rhea eller Gaia. Siden mange inskripsjoner avdekket på stedet nevner både «Dione» og «Zevs Naios» antar man at også Dione var delaktig i orakelet. Ved overgangen til den klassiske epoken var Diones rolle og betydning i Hellas redusert til et aspekt av Zevs' mer kjente ektefelle Hera, men det skjedde aldri aldri i Dodona.[15]

På skulpturfrisen av Pergamonalteret (100-tallet f.Kr.) er Dione plassert med navn og figur i den østlige tredjedelen av nordfrisen blant den olympiske familien til Afrodite. Plasseringen, som gjør henne til avkom av Uranos og Gaia, er homerisk og motsier teorien som ble fremmet av Erika Simon at alteret er organisert etter Hesiods beskrivelse.[16] Diones mulige framtoning i det østlige gavlfeltet av Pergamonalteret[17] ville også plassert som avkom etter Uranos og Gaia.

Litterære kilder

rediger

Mytologien som angår Dione er ikke fast og forenlig på tvers av de eksisterende kildene.

Homer

rediger

I femte sang av Iliaden, i løpet av det siste året av Trojakrigen, forsøkte Afrodite å redde sin sønn Aineias fra den voldsomme greske helten Diomedes, slik hun tidligere hadde berget sin favoritt Paris fra hans duell med Menelaos i tredje sang. Rasende jaget Diomedes gudinnen og drev sitt spyd etter henne og traff henne i hånden. Iris eskorterte Dione til Ares slik at hun fikk lånt hans hest for å komme seg tilbake til Olympos. Dione tok imot sin datter og trøstet henne med eksempler på andre guder som var blitt såret av dødelige. Dione leget hennes sår, og Zevs formante henne og bortviste henne fra slagmarken og omtalte henne som sin datter.

Trøstende svarte Dione, den herlige skjønne gudinne: «Tål det, mitt elskede barn, og tving deg, så tungt som det faller. Mange av oss som bor i olympiske haller, har døyet ondt av menneskers barn, når kvaler vi voldte hverandre.»[18]

Hesiod

rediger

Dione er ikke nevnt i Hesiods behandling av titanene, men opptrer i Theogonien i hans liste over okeanidene.[19] Det gjør Dione til en datter av Okeanos og Tethys.

Andre tekster

rediger

I Pseudo-Apollodorus' Bibliotheca er Dione inkludert blant titanene, der blir hun altså fremstilt som avkom av Gaia og Uranos.[20] Apollodorus angir at hun var mor til Afrodite, og at Zevs var Afrodites far, men ifølge denne kilden var Dione ikke Zevs' hustru.[21]

Genealogien, eller forordet til Gaius Julius Hyginus' Fabulæ, et sammendrag av andre, nå tapte bøker, listet Dione blant barna til Gaia og Aither,[22] men det kan være en feil i avskriften.[23]

Hesykhios fra Alexandria beskrev Dione på 400-tallet e.Kr. som mor av Bacchus (Dionysos) i oppslaget av henne i hans Alfabetiske samling av alle ord.[24] Dette er uavhengig støttet av en skolia på Pindaros.[25]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Dióne» i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Spottiswoode & Co., London.
  2. ^ Willcock, Malcolm M. (1976): A companion to the Iliad : based on the translation by Richard Lattimore (9. utg.). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-89855-5. s. 58.
  3. ^ «Dione», Myth Index
  4. ^ a b Peck, Harry T. (1898): «Dione» Arkivert 19. desember 2014 hos Wayback Machine. i: Harper's Dictionary of Classical Antiquities. Harper & Bros., New York.
  5. ^ Di-u-ja Arkivert 15. januar 2016 hos Wayback Machine., Minoan Linear A & Mycenaean Linear B
  6. ^ Mycenaean Divinities
  7. ^ Duev, R. (2006): «Zeus and Dionysus in the Light of Linear B Records»[død lenke] (PDF) i: Colloqunium Romanum. Atti Del XII Colloquio Internazionale De Micenologia, Roma 20.-25. februar 2006 s. 225
  8. ^ 3 gudinner, British Museum. En annen tolkning av de to figurene til høyre er at de er Havet (Thalassa) i fanget på Jorden (Gaia).
  9. ^ Strabon: Geografika, bind VIII.
  10. ^ Strabon: Geografika, bind VII.
  11. ^ Thompson, Dorothy B. (1982): «Studies in Athenian Architecture, Sculpture and Topography: A Dove for Dione» i: Hesperia Supplements, 20, s. 155–219.
  12. ^ Thompson, Dorothy B. (1982): «Studies in Athenian Architecture, Sculpture and Topography: A Dove for Dione»: prest eller prestinnene var på ulikt vis kjent som selloi og som peliades («duer»).
  13. ^ Herodotos: Historier, bind II, s. 54–57.
  14. ^ Homer: Iliaden, sekstende sang; Homer: Odysseen, fjortende og nittende sang
  15. ^ Vandenberg, Philipp (2007): Mysteries of the Oracles: The Last Secrets of Antiquity. New York, New York: Tauris Parke Paperbacks (I.B. Tauris). ISBN 1-84511-402-7. s. 29.
  16. ^ Simon, Erika (1975): Pergamon und Hesiod. Mainz: Von Zabern. ISBN 3-8053-0083-2.
  17. ^ Carpenter, Rhys (1962): «On Restoring the East Pediment of the Parthenon» i: American Journal of Archaeology 66 (3): 265–268 [s. 267]. doi:10.2307/501452. JSTOR 501452.
  18. ^ Homer: Iliaden, femte sang, i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 80
  19. ^ «Hesiod, Theogony, line 337». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 9. mai 2023. 
  20. ^ «Apollodorus, Library, book 1, chapter 1, section 3». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 9. mai 2023. 
  21. ^ «Apollodorus, Library, book 1, chapter 3». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 9. mai 2023. 
  22. ^ Hyginus: Fabulæ, Preface
  23. ^ Atsma, Aaron J. (2011): "Dione", Theoi Project
  24. ^ Hesychius: Alphabetical Collection of All Words: "Bákkhou Diṓnēs".
  25. ^ Skolia på Pindaros' Pythiske ode 3. 177.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dione_(mytologi)&oldid=24528390»