Dikemark jernverk
Dikemark jernverk ble anlagt ved Dikemark i Asker i 1697, og var i virksomhet fram til omkring 1800. Anlegget lå nedenfor Verkensvannet. Det er i dag ingen spor igjen etter verket, annet enn navn som Verkensvannet og Hammerbakken.
| Dikemark jernverk | |||
|---|---|---|---|
| Bransje | Jernverk | ||
| Etablert | 1797 | ||
| Opphørt | 1800 (1820) | ||
| Produkt(er) | stangjern og støpejern | ||
Verket ble først drevet på malm fra mindre gruver i traktene omkring, men denne malmen viste seg snart å holde for dårlig kvalitet for bærekraftig drift. Fra 1719 ble det meste av malmen skipet inn fra gruver nær Arendal. Malmen ble losset og lagret i Vollen, Leangen og Holmen, og kjørt opp til Dikemark på slede når det var trygg is på Gjellumvannet. Transporten av malm var selvsagt kostbar, og bidro til at driften av verket aldri ble særlig lønnsom.
Driften på jernverket preget hverdagslivet til bønder og husmenn i Asker gjennom hele 1700-tallet. I tillegg til malmkjøring, bidro befolkningen med trekull, trelast og arbeidskraft til verket. Denne innsatsen var ikke frivillig. Ved etableringen i 1697 fikk jernverket rett på malm, trekull, tømmer og arbeidskraft i mesteparten av Asker, og store deler av Røyken og Lier, i form av et privilegium fra kongen i København. Dette området gikk i en stor sirkel med Dikemark i midten, en såkalt sirkumferens.
Kilder rediger
- Liv Marthinsen og Harald Winge: Asker og Bærum til 1840, Universitetsforlaget 1983, ISBN 82-00-06344-5, s. 253-278
- Budstikka.no: Vår i Kjekstadmarka[død lenke]