Det yngre Zhou-dynastiet
Yngre Zhōu (hanzi: 後周/后周; hanyu pinyin: Hòuzhōu) var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, det femte og siste av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid, en periode som varte fra 907 til 960, eller mellom Táng- og Sòng-dynastiene.
Yngre Zhōu | |||
---|---|---|---|
後周 Hòuzhōu | |||
Grunnlagt | 951 (Julian) | ||
Opphørt | 960 (Julian) | ||
Hovedstad | Kaifeng | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Keiser | ||
Offisielle språk | Sen middelkinesisk | ||
Statskirke | Kinesisk religion, buddhisme og daoisme | ||
Eksisterte | 13. februar 951-960 |
Opprettelsen
redigerHànkineseren Guo Wei tjente som assisterende militærkommissær ved hoffet til Det yngre Han-dynastiet, et regime styrt av tyrkiske shatuoer. I 948 kom den tenårige Liu Chengyou på tronen etter at grunnleggeren Liu Zhiyuan hadde dødd. I 951 ledet Guo Wei et kupp mot keiseren og erklærte seg selv som keiser for Det yngre Zhōu-dynastiet.
Guō Weī
redigerGuo Wei var den første hànkinesiske herskeren over Nord-Kina siden 923, da Det yngre Liang-dynastiet ble styrtet av Det yngre Tang-dynastiet. Han ble regnet for å være en dyktig hersker som forsøkte å innføre reformer og lette på bøndenes byrder, og hans regjeringstid skal ha vært god og godt organisert. Det kom derimot ikke til å bli langt, siden han etter bare tre år døde i 954.
Guō Róng
redigerChai Rong, senere Guō Róng, var Guo Weis adoptivsønn og sønnen til hans kones eldre bror. Han overtok tronen da adoptivfaren døde i 954, og også hans styre skal ha vært effektivt, og han klarte å presse sørover med seire mot Sørlige Tang i 956. Hans forsøk på å erobre Nordlige Han, selv om de opprinnelig så lovende ut, mislyktes, og i 959 døde han av sykdom under et felttog.
Dynastiets fall
redigerGuo Rong ble etter sin død etterfulgt av sin syv år gamle sønn, Chai Zongxun. Kort tid senere overtok Zhao Kuangyin tronen og opprettet Song-dynastiet, som kom til å gjenforene Kina ved å fram til 979 erobre de sørlige statene og Nordlige Han.
Hòuzhōus herskere
redigerTempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringstid | Æranavn |
---|---|---|---|---|
Tàizŭ (太祖) | Ikke brukt | 郭威 Guō Weī | 951-954 | Guǎngshun (廣順) 951-954 Xiande (顯德 xian3 de2) 954 |
Shìzōng (世宗) | Ikke brukt | 柴榮 Chái Róng | 954-959 | Xiǎndé (顯德) 954-959 |
Intet | Gōngdì 恭帝 | 柴宗訓 Chái Zōngxùn | 959-960 | Xiǎndé (顯德) 959-960 |
Litteratur
rediger- Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, ISBN 0-674-44515-5.