Det venetianske Albania
Det venetianske Albania (italiensk: Albania Veneta, albansk: Shqipëria Venedikase or Shqipëria veneciane) var betegnelsen på de områder som tilhørte Republikken Venezia i perioden mellom 1420 og 1797. Dette omfattet deler av dagens Dalmatia, Montenegro og det nordlige Albania. Det bestod opprinnelig av de kystområdene som senere ble til nordre Albania samt kysten av Montenegro, men de albanske og sørlige montenegrinske delene ble tapt til Det osmanske rike i 1571.[1]'
Benevnelsen ble brukt som en avgrensing til Det osmanske Albania som var i området Kosovo og det sørlige Albania.[2]
Venetianerne hadde i perioder kontrollert mindre dalmatiske landsbyer på 1100-tallet, men skaffet seg ikke permanent kontroll før 1420. Språklig assimilerte venetianerne hurtig dalmatisk inn i venetiansk. Det venetianske Albania var en provins i republikken Venezia med navn Albania Veneta.[3]
Den albanske befolkningen bodde særlig rundt Ulcinj og Durrës. Området rundt Kotor var befolket med kroater og romansk-språklige katolikker.[4]
Etter at Den første franske republikk hadde erobret og avskaffet Republikken Venezia i 1797, ble området en del av Napoleons italienske kongedømme,[5] og i 1809 ble det innlemmet i de franske illyriske provinsene. Etter Napoleons nederlag i 1814 og Wienerkongressen kom området under kontroll av Keiserdømmet Østerrike.
Referanser rediger
- ^ Cecchetti, Bartolomeo: Intorno agli stabilimenti politici della repubblica veneta nell'Albania, fra Atti del Regio Istituto veneto di scienze, lettere ed arti, 1874 side 978–983
- ^ Paulucci, Luigi: Le Bocche di Cattaro nel 1810, side 24, Edizioni Italo Svevo, Trieste, 2005.
- ^ Durant, Will: The Renaissance, side 121, MJK Books. New York, 1981
- ^ Durant, Will: The Renaissance, side 139, MJK Books. New York, 1981
- ^ Sumrada, Janez: Napoleon na Jadranu / Napoleon dans l'Adriatique, side 159