Det korte parlamentet
Det korte parlamentet var et parlament i England som satt fra 13. april til 5. mai 1640 under styret til kong Karl I av England. Det kalles så ettersom det varte i kun tre uker, og at parlamentet som fulgte ble således kalt det lange parlamentet.
Etter 11 år med forsøk på personlig styre (1629–1640), sammenkalte kong Karl parlamentet i 1640 på råd fra lord Wentworth, nylig opphøyd til jarl av Strafford. Kongen ble tvunget til å sammenkalle parlamentet hovedsakelig for å skaffe penger for finansiere sin militære kamp mot Skottland i biskopkrigene. Som de tidligere parlament, hadde det nye parlament stor interesse i å adressere på klager over den kongelige administrasjon framfor å stemme fram kongens midler for å finansiere krigen mot de skotske konvenanter (en skotsk presbyteriansk bevegelse).
John Pym, parlamentsmedlem for Tavistock, sto raskt fram som en betydelig figur i debatten. Hans lange tale den 17. april uttrykte underhusets avslag for å stemme fram midler om ikke kongelig misligheter ble adressert. John Hampden, på den annen side, var overtalende i det private: han satt i ni komiteer. Karls forsøkte å tilby å slutte utskrive skipspenger, men det imponerte ikke parlamentet. En strøm av opprop angående misligheter kom til parlamentet fra landet. Utålmodig med deres fortsatte debatt hvor det hadde blitt etterlatt i 1629, som berørte overtredelser av parlamentets privilegier ved at parlamentsmedlemmer ble arrestert i 1629, og avkreftet av den gjentatte debatten om den stadig dårlige situasjonen i Skottland, oppløste kongen hele parlamentet den 5. mai 1640 etter at det hadde sittet sammen i kun tre uker. Det ble fulgt av det lange parlamentet.
Eksterne lenker rediger
- Plant, David: «The Short Parliament» Arkivert 8. oktober 2017 hos Wayback Machine.
- «John Hampden in the Short Parliament» (PDF)