Det felles europeiske luftrom

regler om luftfartstjenester i EU

Det felles europeiske luftrom (engelsk: Single European Sky, SES) er en lovgivningspakke i EU. Formålet er bedring av sikkerheten i europeisk luftfart, halvering av kostnadene for flysikringstjenestene, reduksjon av miljøbelastningene og dobling av kapasiteten for trafikkavvikling og reduksjon av forsinkelser.[1] Lovgivningen som definerer programmet eller initiativet, består av fire direktiver, og disse er gjennomført i EØS-avtalen.[2][3]

Den første versjon av SES ble lansert i 2004 og en ny, revidert versjon i 2009.[4]

Rammeverket i SES-lovgivningen suppleres av EASA som er gitt myndighet på feltet flyplasser og administrasjon av lufttrafikken og navigasjonssystemer. Det er videre supplert av SESAR Joint Undertaking, som administrerer Single European Sky ATM Research, og en SESAR Deployment Manager. Det er etablert en Network Manager for det europeiske ATM-nettverket (air traffic management), mens et uavhengig organ, Performance Review Body (PRB) støtter Europakommisjonen i utviklingen og administrasjonen av SES' arbeid der funksjonelle luftromsblokker har en nøkkelrolle.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Det felles europeiske luftrom (Single European Sky)». Regjeringen.no (norsk). 8. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2020. 
  2. ^ Samferdselsdepartementet (8. oktober 2015). «Funksjonelle luftromsblokker - NEFAB». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 8. oktober 2020. 
  3. ^ «Luftfarten - en internasjonal næring». Regjeringen.no (norsk). 25. november 2014. Besøkt 11. oktober 2020. 
  4. ^ a b Smith, John (22. september 2016). «Single European Sky». Mobility and Transport - European Commission (engelsk). Besøkt 10. oktober 2020.