Det første slaget ved Bornholm (1563)

Det første slaget ved Bornholm den 30. mai 1563 mellom den svenske «bröllopsflottan» på vei til Rostock for å hente svenskekongen Erik XIVs brud og den dansk-norske blokadestyrken som var sendt til Bornholm for å avvente de svenske reaksjoner på Danmark-Norges besluttelse om å opprettholde en sjøblokade. Erik XIV med viten og vilje ønsket et sjøslag, og deretter instruktert admiral Jakob Bagge om å ignorere krav om å stryke mersseilet som tegn på respekt for dansk herredømme i dansk farvann.

Det første slaget ved Bornholm (1563)
Konflikt: Den nordiske syvårskrigen
Dato 30. mai 1563 Sted Utenfor Rønne på Bornholm Resultat Svensk seier, krigsutbrudd som resultat
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
Jakob Bagge	Jacob Brockenhuus
Styrker
19 skip	10 skip
Tap
Ukjent	Tre skip erobret sammen med omkring 800 menn tatt til fange

Det kom til et sjøslag mellom den svenske flåten og den danske blokadestyrken ved Bornholm. De første kamphandlinger under den første store krigen mellom Danmark-Norge og Sverige var blitt innledet ved et kanonskudd gjennom det svenske flaggskipet «Elefanten»s storseilet. Svenskene vant suverent over de fåtallige danskene som mistet tre skip og opptil åtte hundre sjømenn og soldater samt admiral Brockenhuus.

Krigsutbruddet ble etterfulgt av en meget krenkende episode under triumftoget i gatene på Stockholm. Brockenhuus og de åtte hundre fangene på ordre av svenskekongen som ønsket total ydmykelse i strid med skikk og sæd, ble ydmyket på det groveste. Med det var den nordiske syvårskrigen uunngåelige mellom Danmark-Norge og Sverige.

Men den tiltenkte bruden kom ikke til Rostock, hennes far ønsket ikke å bli trukket inn i storkrigen mellom de to kongeriker og i slutten nektet å gå med på ekteskap mellom hans datter og Erik XIV. Sjøslaget eiendommelig nok har også blitt omtalt som «bryllupsslaget» selv om det var ikke blitt noe av det planlagte bryllupet.

Se også

• «Herkules» (1556)