Det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana

Det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana (BMAC), også kalt for Oxos-sivilisasjonen, er en moderne betegnelse på en bronsealdersivilisasjon i Sentral-Asia, datert til ca. 2300–1700 f.Kr. Den er lokalisert til dagens nordlige Afghanistan, østlige Turkmenistan, sørlige Usbekistan og vestlige Tadsjikistan, og sentrert i den øvre delen av elven Amu-Darja (antikkens Oxos). Stedene ble oppdaget og navngitt av den sovjetiske arkeologen Viktor Sarianidi i 1976. Baktria er det greske navnet for området som rundt dagens by Balkh i nordlige Afghanistan og Margiana var det greske navnet for det persiske satrapiet Margu med hovedstad i Merv i hva som er dagens sørøstlige Turkmenistan.

Arkeologiske kulturer som knyttes til de indo-iranske folkevandringer . Andronovo, Bactria-Margiana og Yazkulturene er ofte knyttet til indoiranske folkevandringer. Gandhara gravkulturen, Grav H kulturen, Copper Hoard og PGW er ofte knyttet til de indoariske folkevandringer.

Viktor Sarianidis utgravninger og undersøkelser fra slutten av 1970-tallet og framover avdekket tallrike monumentale strukturer på flere arkeologiske steder, befestet med imponerende forsvarsmurer og porter. Avhandlinger om dette arkeologiske komplekset er hovedsakelig begrenset til vitenskapelige tidsskrifter i tidligere Sovjetunionen,[1] og var stort sett ukjente i Vesten inntil Sarianidis tekster begynte å bli oversatt på 1990-tallet.

Materiell kultur rediger

 
Mann med fuglehode og med slanger, bronsefigur fra nordlige Afghanistan, 2000-1500 f.Kr. LACMA, USA.

Beboerne innenfor området Baktria og Margiana var bofaste folk som drev jordbruk med irrigasjon og dyrket kulturvekster som hvete og bygg. Deres materielle kultur omfattet monumental arkitektur, bronseredskaper, keramikk og smykker med halvedle steiner. Kulturen kan bli sammenlignet med de tidlige urbane bosetningene Helmand i Kandahar i vestlige Afghanistan og funn fra det arkeologiske stedet Shahr-e Sukhteh («Brent by») i østlige Iran, eller Harappa i Punjab eller Mohenjo-Daro («De dødes haug») i Indusdalen.[2]

Sarianidi vurderte det arkeologiske stedet Gonur Tepe som «hovedstaden» i Margiana gjennom hele bronsealderen. Palasskomplekset nord for Gonur er målt 150 ganger 140 meter, tempelet ved Togolok 140 ganger 100 meter, festningen ved Kelleli 3 125 ganger 125 meter, og huset til en lokal høvding ved Adji Kui 25 ganger 25 meter. Hver av disse store strukturene har blitt omfattende undersøkt. Mens de alle har betydelige festningsmurer, porter og støttepilarer, er det ikke alltid åpenbart hvorfor en struktur er definert som et tempel og en annen som et palass.[3] Forskeren J. P. Mallory har pekt på at de befestede bosetningene som Gonur og Togolok minner om kala (eller qala), en type festning kjent i denne regionen fra historisk tid. De kan være sirkulære eller rektangulære, og ha opptil tre forsvarsmurer rundt. Innenfor disse festningene var det boligområder, verksteder og templer.[4]

Omfattende irrigasjonssystemer har blitt avdekket ved oasen Geoksiur.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Eksempelvis Sarianidi, V. I. (1976): «Issledovanija pamjatnikov Dashlyiskogo Oazisa» i: Drevnii Baktria, bind 1. Moskva: Akademia Nauk.
  2. ^ Kohl, Philip L. (2007): The Making of Bronze Age Eurasia, s. 186–187.
  3. ^ Lamberg-Karlovsky, C.C. (februar 2002): «Archaeology and Language: The Indo-Iranians» i: Current Anthropology 43 (1)
  4. ^ Mallory, J. P.; Adams, D. Q. (1997): «BMAC», s. 72.
  5. ^ Masson, V.M. (1992):«The Bronze Age in Khorasan and Transoxiana», kapittel 10 i: Dani, A.H. & Masson, Vadim Mikhaĭlovich, red.: History of civilizations of Central Asia, volume 1: The dawn of civilization: earliest times to 700 BCE. (PDF), United Nations Educational, ISBN 9231027190

Litteratur rediger

  • Kohl, Philip L. (2007): The Making of Bronze Age Eurasia. Cambridge Universy Press. ISBN 1139461990.
  • Mallory, J. P.; Adams, D. Q. (1997): «BMAC» i: Encyclopedia of Indo-European Culture. London: Fitzroy Dearborn. ISBN 1-884964-98-2.
  • Parpola, Asko (2015): The Roots of Hinduism: The Early Aryans and the Indus Civilization. Oxford University Press Incorporated. ISBN 0190226927.

Eksterne lenker rediger